torsdag 4. januar 2018

Der det blir sagt hjem, bør det sies fengsel


Revolusjonssøndag av Wendy Guerra

Det er dagens Cuba vi blir kjent med i denne boka. Det er ikke det Cuba vi hører om, som det her blir fortalt omIngressen forteller i en setning hva hovedpersonen føler. Hovedpersonen Cleo er født i 1978. Hun er forfatter, men får ikke gitt ut sine bøker på Cuba. Men både i Spania, Frankrike og andre land blir hun antatt og får gode kritikker. Så langt har hun utgitt to diktsamlinger. Hun er fast bestemt på å bo på Cuba uansett hvor vanskelig det er for henne. Vanskene består i at etter at foreldrene døde i en bilulykke to år tidligere har hun mistet mye av nettverket. Hun har den gamle hushjelpen, men ellers er det de jevnlige besøkene av sivilkledde offiserer fra sikkerhetstjenesten som bryter monotonien i hverdagen. Hvorfor de så jamt kommer innom og har husransakelser forstår hun ikke før en kjent skuespiller/regissør fra USA dukker opp hos henne. Gerónimo kan fortelle noe som hun først ser på som fantasi men etter hvert som de graver seg ned i hennes fortid blir det mer og mer sannsynlig at det er derfor hun blir så passet på.  Hun er ikke datter til den som hun hele sitt liv har trodd var faren. H un skal være datter av Mauricio Rodríguez, en helt for noen og en forræder for andre. Han ble skutt i 1978. Det er om han Gerónimo vil lage en film.
Cleo får tillatelse til å reise utenlands og da tenker hun: «Ja, jeg ser ut som en fri kvinne, men det er jeg ikke for Havanna venter på meg.» Det er ikke lett å være Cleo. Dersom hun oppsøker eksilcubanere blir hun sett på med mistro. «Er hun en spion for styresmaktene ettersom hun ikke har bosatt seg utenlands?» Tenker de. I Havanna er hun et ensomt menneske fordi alle vet at hun blir overvåket og de vil ikke bli trukket inn i noe ubehagelig. Boka beskriver livet på Cuba årene før og tida like etter at Barak Obama ble enig med Raúl Castro om å mjuke opp forholdet mellom Cuba og USA. Cleo’shøyeste ønske er å kunne være bare den hun er, ikke alltid måtte forestille seg.
Wendy Guerra sier i et intervju at handlingen i boka kunne vært lagt til mange forskjellige tiår, men at hun valgte det 21århundret for da har folk i gjennom generasjoner arvet og lært seg til å leve med statens «infiltrasjon» i privatlivet til hver enkelt
Dersom du er nysgjerrig på dagens Cuba les boka. To til av hennes tidligere romaner er oversatt til norsk. Alle tre gir deg et innblikk i et Cuba som du kanskje ikke viste så mye om.

Anbefalt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar