torsdag 25. januar 2018

Husker du Karna?

Den som ser av Herbjørg Wassmo, Gyldendal 2017

Husker du Karna, Dina og Benjamin?
Etter 20 år er Herbjørg Wassmo tilbake med fjerde boka i serien om Dina og hennes etterkommere. (Dina, 1989, Lykkens sønn, 1992, Karnas arv, 1997) I denne boka tar hun direkte opp tråden fra forrige bok i Dinas begravelse. (1890). Da står Karna i kirken og forteller - som et vitne- om det som lå farmoren Dina på hjerte før hun døde. Nemlig at hun tok livet av to menn.
 
Etter denne hendelsen blir Karna stum og får psykiske problemer. Etter et selvmordsforsøk bestemmer stemoren Anna seg for å ta Karna med til et hospital for mentalt syke i sin hjemby København. Anna føler også selv for å komme unna ektemannen Benjamin. Hun ønsker frihet til å stå på egne ben, og drømmen om å utdanne seg som sykepleier kan virke mulig. Hun begynner å jobbe på kontoret ved hospitalet for å følge med på Karnas utvikling. I tillegg følger vi Benjamins vei fra utro ektemann til oppofrende ektemann. Men er det nok?

Det er Karnas historie som er tyngden i boka griper leseren mest. Forfatteren viser en helt unik evne til å sette seg inn i å beskrive en psykisk syk persons situasjon, tanker og virkelighetsoppfatning. Karnas fortellerstemme er sterk, og får oss til å reflektere.

Wassmo er aldri lystig lesing. Det handler om tragedier, skyld, soning og litt tilgivelse.  Men det er god lesing. Jeg synes hun gir et godt tidsbilde, og ikke minst gode person- og miljøskildringer.
Jeg var spent på hvordan det gikk å komme inn i historien etter 20 år. Noen velger å lese opp igjen de tre første bøkene for å komme inn i historien igjen. Jeg gikk rett på, og det funka det.
Jeg hørte boka på lyd med nordnorsk oppleser. For meg ga det boka et ekstra løft.


Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

torsdag 18. januar 2018

Kva er verst? Å gjera det vonde - eller å ikkje gjera det gode?


Det gode vi ikkje gjer av Ragnhild Kolden. Samlaget, 2017.


Selma Salinger er SVÆRT irritabel. Mest på den vakre gledesspreiaren av ei ung nabokvinne, så på mannen – og dernest på mest alle andre. Det er så mykje som går på tverke for henne. Ho er ein uføretrygda storrøykjar med ryddemani og slett inga sympatisk dame. Vi forstår etterkvart at det har sine grunnar.

Dottera Jenny (24) ligg på psykiatrisk sjukehus med armane fulle av kutt. Jenny er det viktigaste for Selma, men det blir alltid krangel og vonde ord mellom dei. Noko har skjedd – langt attende, og det har noko med Paul Lund å gjera. Ein gong skulda Selma han for eit alvorleg brotsverk, men han vart frikjend. Etter mange år kjem han flyttande attende til bygda. Korleis våger han?

Selma slit med fortida og sitt eige sinn. Ho går grytidlege turar i skogen kvar morgon – det gjev ro ei lita stund. På desse turane spionerer ho på huset til Paul, og ho er rasande på han fordi ho meiner han er skuld i alt vondt i livet hennar. Men er han det? Kven har skuld, kven er skurk, kva er realitetar og kor mykje kan ein bera aleine? Og kva er verst; å handle - eller å la vera å gjera det gode?
Det er ei krypande spenning som byggjer seg sakte opp gjennom historien, og Samlaget gjev boka merkelappen «psykologisk thriller». Spennande, intenst og innsiktsfullt om menneskesinnet.


Anbefalt av Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde


torsdag 11. januar 2018

Kroppens evige kamp for å overleve



«Immun – Kroppens evige kamp for å overleve» av Anne Spurkland
Spartacus forlag, 2017
Anne Spurkland har skrevet en populærvitenskapelig bok om kroppens eget forsvarssystem, immunsystemet – boka er både lærerik og engasjerende.

Anne Spurkland har mormor fra Tynset og har vokst opp med fortellingen om Vesleblakken av Jacob Breda Bull, og hun har benyttet denne historien for å sette leseren inn i temaet. Vesleblakken er fortellingen om hesten som sprang etter doktoren for å redde sin aller beste venn, veslegutten Johannes, som hadde lungebetennelse. Hesten sprengte seg til døde, men i dag vet vi at Vesleblakken døde til ingen nytte. Anne Spurkland skriver i boka at Johannes ville overlevd uansett, fordi han var heldig og hadde gode gener som gjorde at kroppen hans tålte infeksjonen. Mange døde, men ikke alle.  Forfatteren forklarer det med at guttens immunsystem hadde mobilisert og kunne bidra med antistoffer mot mikrobene som angrep lungene.» I dag har vi antibiotika som stopper betennelsen på et tidligere tidspunkt, og dermed hindrer lungebetennelser fra å bli totale», skriver forfatteren.
Det er interessant å lese om hvordan tyrkiske kvinner i Istanbul for 300 år siden viste den britiske ambassadørens hustru, lady Montagu, hvordan de beskyttet seg mot kopper. Immunforsvaret ble stimulert til å beskytte mot kopper ved at friske barn ble podet gjennom et stikk i huden med sårvæske fra en koppesyk pasient. Dagens vaksiner bygger på metoden som Lady Montagu innførte i Europa.

Anne Spurkland er professor i medisin og forsker på molekylær immunologi og beskriver i boka forskjellige sykdomsforløp. Boka avslutter med noen betraktninger om vaksinering og hvordan vi selv kan bidra til et godt immunforsvar.

Kom og hør Anne Spurkland fortelle om Immunologi på Tynset bibliotek torsdag 25.januar. Jeg kan love deg en engasjerende foredragsholder!

Anbefalt av Tone T. Stræte, Tynset bibliotek

torsdag 4. januar 2018

Der det blir sagt hjem, bør det sies fengsel


Revolusjonssøndag av Wendy Guerra

Det er dagens Cuba vi blir kjent med i denne boka. Det er ikke det Cuba vi hører om, som det her blir fortalt omIngressen forteller i en setning hva hovedpersonen føler. Hovedpersonen Cleo er født i 1978. Hun er forfatter, men får ikke gitt ut sine bøker på Cuba. Men både i Spania, Frankrike og andre land blir hun antatt og får gode kritikker. Så langt har hun utgitt to diktsamlinger. Hun er fast bestemt på å bo på Cuba uansett hvor vanskelig det er for henne. Vanskene består i at etter at foreldrene døde i en bilulykke to år tidligere har hun mistet mye av nettverket. Hun har den gamle hushjelpen, men ellers er det de jevnlige besøkene av sivilkledde offiserer fra sikkerhetstjenesten som bryter monotonien i hverdagen. Hvorfor de så jamt kommer innom og har husransakelser forstår hun ikke før en kjent skuespiller/regissør fra USA dukker opp hos henne. Gerónimo kan fortelle noe som hun først ser på som fantasi men etter hvert som de graver seg ned i hennes fortid blir det mer og mer sannsynlig at det er derfor hun blir så passet på.  Hun er ikke datter til den som hun hele sitt liv har trodd var faren. H un skal være datter av Mauricio Rodríguez, en helt for noen og en forræder for andre. Han ble skutt i 1978. Det er om han Gerónimo vil lage en film.
Cleo får tillatelse til å reise utenlands og da tenker hun: «Ja, jeg ser ut som en fri kvinne, men det er jeg ikke for Havanna venter på meg.» Det er ikke lett å være Cleo. Dersom hun oppsøker eksilcubanere blir hun sett på med mistro. «Er hun en spion for styresmaktene ettersom hun ikke har bosatt seg utenlands?» Tenker de. I Havanna er hun et ensomt menneske fordi alle vet at hun blir overvåket og de vil ikke bli trukket inn i noe ubehagelig. Boka beskriver livet på Cuba årene før og tida like etter at Barak Obama ble enig med Raúl Castro om å mjuke opp forholdet mellom Cuba og USA. Cleo’shøyeste ønske er å kunne være bare den hun er, ikke alltid måtte forestille seg.
Wendy Guerra sier i et intervju at handlingen i boka kunne vært lagt til mange forskjellige tiår, men at hun valgte det 21århundret for da har folk i gjennom generasjoner arvet og lært seg til å leve med statens «infiltrasjon» i privatlivet til hver enkelt
Dersom du er nysgjerrig på dagens Cuba les boka. To til av hennes tidligere romaner er oversatt til norsk. Alle tre gir deg et innblikk i et Cuba som du kanskje ikke viste så mye om.

Anbefalt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek