torsdag 22. februar 2018

Solid krim fra Islands krimdronning

DNA
av Yrsa Sigurdardottir
Kagge, 2016

Yrsa er Islands krimdronning og det er en grunn til det!

DNA er hennes 10. krim, i tillegg til 5 barnebøker. I hennes tidligere bøker har politikvinnen Tóra vært hovedperson, men med DNA begynner en ny serie, der politimannen Huldar og psykologen Freyja er hovedpersoner.

En ung kvinne blir brutalt drept mitt på natten og hennes sju år gammel datter er eneste vitnet. Flere blir myrdet og politiet må jobbe raskt med sakene, men det ser ikke ut som det er noen kobling mellom dem. En ung radioamatør får meldinger via radioen sin som kobler han til ofrene han ikke kjenner.

Boka begynner med tilbakeblikk på fortiden og fortsetter med alt det beste en krim må ha: Mord (ganske brutale), interessante personer, god bakgrunns historie og spenning som holder seg til siste side! Boken Dragsug (utgitt 2017) er den neste i serien med Huldar og Freya.

DNA er en kjempegod krim, spennende og mørk – men slett ikke for dem som ikke liker uhyggelige forklaringer på mord…

Anbefalt av Berglind Inga Gudmundsdottir, Alvdal bibliotek.


torsdag 15. februar 2018

Viktigheten av frihet

Anarchy in the UKR av Serhij Zjadan
Pax forlag 2017

Ukraina var lenge et brennhett tema i norske medier og forsetter å prege internasjonal politikk i dag. «Anarchy in the UKR» er delt i to deler. I den første setter journalisten Zjadan ut på et oppdrag han gav seg selv – å skrive en bok om anarkismen og fortidens anarko-kommunistiske helter. Ting går derimot ikke helt som planlagt.

I den første delen tar forfatteren oss med på en reise i både tid og sted. Post-sovjetiske Ukraina slår leseren som et nedslående sted, med steder som ennå ikke har blitt gjenoppbygget etter Pol Pots herjinger. Politiet er korrupt, politikere er korrupte og det ligger en generell forakt for borgerlige i hovedpersonen. Zjadan minnes oppveksten sin og fokuset skifter fort vekk fra det opprinnelige oppdraget hans.

I del to drar han inn bak frontlinjene til de pro-russiske opprørerne i Øst-Ukraina og skildrer det han ser der. Leseren får et viktig innblikk i veien til annekteringen av Krim-halvøya fra et ukrainsk perspektiv, men uten fordømmelse og anklager.

Dette er en bok som gir et viktig perspektiv på både dagens og fortidens Ukraina. Om du er politisk engasjert, opptatt av menneskeskjebner eller bare på utkikk etter en god bok er denne verdt en titt.

Anbefalt av Ina Mulvik, Tolga bibliotek

torsdag 8. februar 2018

En hjerteskjærende skildring om det å være ung

Størst av alt, av Malin Persson Giolito. 
Cappelen Damm, 2017.

Romanen starter i stillheten etter en skoleskyting. «Alle er blitt skutt bortsett fra meg, jeg har ikke så mye som et blåmerke». Maja er tiltalt for massemord, og etter ni måneder i fengsel følger vi henne gjennom rettsaken. Hva var det egentlig som skjedde den skjebnesvangre dagen? Hvordan kunne det gå så galt?

Maja Nordberg er ei skoleflink, 17 år gammel jente som lever i et trygd hjem med kjærlige foreldre. Hun blir sammen med Sebastian, en styrtrik gutt, kjent over hele landet pga farens enorme rikdommer. Hans liv består av tjenere, kjendiser, flotte middager og sikkerhetsvakter. Moren er ute av Seb`s liv for lenge siden, og faren er en kynisk forretningsmann som har null sympati for andre rundt seg.


Stoffmisbruk, skulking og psykiske problemer er medaljens bakside, og Maja ønsker seg etter hvert bort, men da Seb prøver å ta livet sitt tør hun ikke annet enn å bli. Seb vil bare være sammen med Maja, og hun isolerer seg fullstendig. Foreldrene roser henne for hvor snill og moden hun er som forbarmer over Seb, og Majas fortvilte situasjon er det bare hun selv som føler på.

Romanen ble kåret til årets beste svenske kriminalroman i 2016. Jeg klarte ikke å legge fra meg boken, og det er vel kanskje første og siste gang jeg har tatt med meg ei bok til frisøren.

Forfatteren Malin Persson Giolito er selv jurist, og datteren til GW Persson


Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.

torsdag 25. januar 2018

Husker du Karna?

Den som ser av Herbjørg Wassmo, Gyldendal 2017

Husker du Karna, Dina og Benjamin?
Etter 20 år er Herbjørg Wassmo tilbake med fjerde boka i serien om Dina og hennes etterkommere. (Dina, 1989, Lykkens sønn, 1992, Karnas arv, 1997) I denne boka tar hun direkte opp tråden fra forrige bok i Dinas begravelse. (1890). Da står Karna i kirken og forteller - som et vitne- om det som lå farmoren Dina på hjerte før hun døde. Nemlig at hun tok livet av to menn.
 
Etter denne hendelsen blir Karna stum og får psykiske problemer. Etter et selvmordsforsøk bestemmer stemoren Anna seg for å ta Karna med til et hospital for mentalt syke i sin hjemby København. Anna føler også selv for å komme unna ektemannen Benjamin. Hun ønsker frihet til å stå på egne ben, og drømmen om å utdanne seg som sykepleier kan virke mulig. Hun begynner å jobbe på kontoret ved hospitalet for å følge med på Karnas utvikling. I tillegg følger vi Benjamins vei fra utro ektemann til oppofrende ektemann. Men er det nok?

Det er Karnas historie som er tyngden i boka griper leseren mest. Forfatteren viser en helt unik evne til å sette seg inn i å beskrive en psykisk syk persons situasjon, tanker og virkelighetsoppfatning. Karnas fortellerstemme er sterk, og får oss til å reflektere.

Wassmo er aldri lystig lesing. Det handler om tragedier, skyld, soning og litt tilgivelse.  Men det er god lesing. Jeg synes hun gir et godt tidsbilde, og ikke minst gode person- og miljøskildringer.
Jeg var spent på hvordan det gikk å komme inn i historien etter 20 år. Noen velger å lese opp igjen de tre første bøkene for å komme inn i historien igjen. Jeg gikk rett på, og det funka det.
Jeg hørte boka på lyd med nordnorsk oppleser. For meg ga det boka et ekstra løft.


Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Røros bibliotek

torsdag 18. januar 2018

Kva er verst? Å gjera det vonde - eller å ikkje gjera det gode?


Det gode vi ikkje gjer av Ragnhild Kolden. Samlaget, 2017.


Selma Salinger er SVÆRT irritabel. Mest på den vakre gledesspreiaren av ei ung nabokvinne, så på mannen – og dernest på mest alle andre. Det er så mykje som går på tverke for henne. Ho er ein uføretrygda storrøykjar med ryddemani og slett inga sympatisk dame. Vi forstår etterkvart at det har sine grunnar.

Dottera Jenny (24) ligg på psykiatrisk sjukehus med armane fulle av kutt. Jenny er det viktigaste for Selma, men det blir alltid krangel og vonde ord mellom dei. Noko har skjedd – langt attende, og det har noko med Paul Lund å gjera. Ein gong skulda Selma han for eit alvorleg brotsverk, men han vart frikjend. Etter mange år kjem han flyttande attende til bygda. Korleis våger han?

Selma slit med fortida og sitt eige sinn. Ho går grytidlege turar i skogen kvar morgon – det gjev ro ei lita stund. På desse turane spionerer ho på huset til Paul, og ho er rasande på han fordi ho meiner han er skuld i alt vondt i livet hennar. Men er han det? Kven har skuld, kven er skurk, kva er realitetar og kor mykje kan ein bera aleine? Og kva er verst; å handle - eller å la vera å gjera det gode?
Det er ei krypande spenning som byggjer seg sakte opp gjennom historien, og Samlaget gjev boka merkelappen «psykologisk thriller». Spennande, intenst og innsiktsfullt om menneskesinnet.


Anbefalt av Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde


torsdag 11. januar 2018

Kroppens evige kamp for å overleve



«Immun – Kroppens evige kamp for å overleve» av Anne Spurkland
Spartacus forlag, 2017
Anne Spurkland har skrevet en populærvitenskapelig bok om kroppens eget forsvarssystem, immunsystemet – boka er både lærerik og engasjerende.

Anne Spurkland har mormor fra Tynset og har vokst opp med fortellingen om Vesleblakken av Jacob Breda Bull, og hun har benyttet denne historien for å sette leseren inn i temaet. Vesleblakken er fortellingen om hesten som sprang etter doktoren for å redde sin aller beste venn, veslegutten Johannes, som hadde lungebetennelse. Hesten sprengte seg til døde, men i dag vet vi at Vesleblakken døde til ingen nytte. Anne Spurkland skriver i boka at Johannes ville overlevd uansett, fordi han var heldig og hadde gode gener som gjorde at kroppen hans tålte infeksjonen. Mange døde, men ikke alle.  Forfatteren forklarer det med at guttens immunsystem hadde mobilisert og kunne bidra med antistoffer mot mikrobene som angrep lungene.» I dag har vi antibiotika som stopper betennelsen på et tidligere tidspunkt, og dermed hindrer lungebetennelser fra å bli totale», skriver forfatteren.
Det er interessant å lese om hvordan tyrkiske kvinner i Istanbul for 300 år siden viste den britiske ambassadørens hustru, lady Montagu, hvordan de beskyttet seg mot kopper. Immunforsvaret ble stimulert til å beskytte mot kopper ved at friske barn ble podet gjennom et stikk i huden med sårvæske fra en koppesyk pasient. Dagens vaksiner bygger på metoden som Lady Montagu innførte i Europa.

Anne Spurkland er professor i medisin og forsker på molekylær immunologi og beskriver i boka forskjellige sykdomsforløp. Boka avslutter med noen betraktninger om vaksinering og hvordan vi selv kan bidra til et godt immunforsvar.

Kom og hør Anne Spurkland fortelle om Immunologi på Tynset bibliotek torsdag 25.januar. Jeg kan love deg en engasjerende foredragsholder!

Anbefalt av Tone T. Stræte, Tynset bibliotek