torsdag 23. februar 2017

Vondt og vakkert fra Ferrante

Tittel: Svikne dagar
Forfatter: Elena Ferrante
Forlag: Samlaget
År: 2017


De som slukte Napoli-kvartetten av forfatteren bak pseudonymet Elena Ferrante, kan glede seg over at en ny bok nå er tilgjengelig for norske lesere.

Skjønt, det er lite å glede seg over ved erfaringene hovedpersonen Olga gjør seg i denne romanen. Hun og Mario har vært gift i en årrekke og bor sammen med barna Gianni og Ilaria, samt schæferen Otto, i en leilighet i Torino – inntil Mario en dag kunngjør at han forlater familien. Olga prøver å rasjonalisere sjokket; visst har de hatt små kriser i ekteskapet tidligere, dette går helt sikkert over, og Mario vil komme tilbake.

Når det imidlertid blir klart at Mario har funnet en annen, og at relasjonen har vart noen år allerede, slår det grunnleggende ved dette sviket beina under Olga. Raseri, sorg og en desperat søken etter mening fyller med ett tilværelsen, og hun klarer verken å ta hånd om barna, leiligheten eller seg selv, og langt mindre hunden – til det hele kulminerer i tidenes svarteste døgn.

Svikne dagar kom ut på italiensk i 2002, og er Ferrantes andre utgivelse – men altså den femte på norsk. Stilen er karakteristisk; forfatteren skriver frem enkeltskjebner på uhyre kraftfullt vis, og boka har enkelte sekvenser som gjør direkte vondt å lese. Språket er ispedd til dels ublu formuleringer, et virkemiddel som understøtter romanens rå realisme og smerten den beskriver. Som ved Ferrantes tidligere utgivelser på Samlaget, har oversetter Kristin Sørsdal iført romanen en glitrende, nynorsk språkdrakt. Det er ikke ofte man kan si dette, men likevel: Les, lid og nyt!


Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons Minde

torsdag 16. februar 2017

Innertier på Tolga bibliotek

Denne ukas tips har en litt annerledes innfallsvinkel.
I går hadde Tolga bibliotek besøk av skuespiller John Nyutstumo med forestillingen Blådansen. Et fullsatt bibliotek storkoste seg med Nyutstumos kåserende vandring gjennom Vidar Sandbecks liv. Folk mimret, humret og lo. De lærte en del nytt om dikteren som kom fra fattige kår, og de sang med i Menutett i mai. Dette var en skikkelig innertier og anbefales på det varmeste. En stor takk til Teater Innlandet og Hedmark fylkesbibliotek for samarbeidet.

Så hva med å ta fram igjen en god gammel forfatter fra Åmot i Hedmark? Les om Påsan, hans trilogi på seks bøker...  som begynner sånn: "Da jordmora kom, var je født".
Ja, for Påsan ble ikke funnet opp av Frode Øverli.
Visste du at det er Sandbeck som har skrevet "Et bittelite miniskjørt" som har blitt mer kjent med Dizzie Tunes. Og "Pengegaloppen", den kjenner vi uansett alder.
Så frem fra glemselen for Vidar Sandbeck.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 9. februar 2017

Fjellviddas nomade


«Villreinen; biologi – historie – forvaltning»Friluftsforlaget 2016
Her får du en omfattende og oppdatert bok om villreinen. Boka er på 445 sider, er rikt illustrert med foto, tegninger og grafer – og boka veier faktisk 2,5 kg! Hovedredaktør er Tor Punsvik og billedredaktør er Johan Christian Frøstrup. I tillegg har de med seg Norges fremste fagfolk på feltet. Arne Nyaas og Terje Sandberg er bidragsytere for den lokale biten som gjelder vår Fjellregion.

Oppslagsverket tar for seg følgende temaer: Reinens biologi og fysiologi, genetikk, reinsjakt i folketradisjonen, reinen og mennesket i forhistorien, Norge som villreinland, villreinforvaltning og formidling, reinen i forskningen og villreinens framtid.
Boka presenterer alle våre 23 villreinområder med kart, en blanding av nye og historiske foto og ulike grafer som bestandsutvikling, felte rein med mer. Det er også et kapittel om Svalbardreinen. Det er fire lokale områder som er av spesiell interesse for oss: Forollhogna-, Knutshø-, Sølnkletten- og Tolga Østfjell villreinområde. 

Det er interessant å lese om reinstammen i Tolga Østfjell villreinområde, som gjennom året vandrer mellom Engerdal, Rendalen og Tolga kommuner. Det spesielle er at stammen forvaltes som tamrein av Rendalen Renselskap, men forvaltes som villrein når den oppholder seg i Tolga kommune.
Arne Nyaas har skrevet 12 sider om Forollhogna villreinområde. Der kan en lese at villreinen har oppholdt seg i området siden istidens slutt, og ved Falningsjøen er det avdekket en fangstboplass som er tidfestet til 8100 år før nåtid. Det er videre interessant å lese om naturgrunnlag, sesongbeiter for reinen, om villreinforsker Terje Skoglands forskning over 20 år og om utfordringer og mål for forvaltningen. Dyrene i Forollhogna er i god kondisjon. Flotte og informative fotografier om dyr, natur og lokale fjellfolk pryder sidene.

Jeg vil nevne at tidligere fjelloppsynsmann Kåre Guldvik har fått et eget kapittel.
Gammelt folk spådde været ut fra reinens adferd – og det fortelles også i dag at når reinen blir urolig, så blir det værskifte. Er det hold i dette, mon tro?

Anbefalt av Tone Thorsen Stræte, Tynset bibliotek

torsdag 2. februar 2017

Et helt liv..



Et helt liv av Robert Seethaler
Forlaget Press, 2016

Et helt liv beskrevet på 129 sider uten at du føler at noe mangler – smått utrolig, men det er mulig.
Andreas Egger, oppdratt av onkelens hasselris – noe som til sist gjør ham halt for livet, lever nesten hele sitt liv i en liten alpelandsby i Østerrike.

«Han var sterk, men treg. Han tenkte langsomt, snakket langsomt, og gikk langsomt, men hver tanke, hvert ord og hvert skritt satte spor – nøyaktig der slike spor etter hans mening hørte hjemme.» s. 22.




Andreas snakker lite, men arbeider hardt. Han takker ja til alt arbeid og utfører det samvittighetsfullt og uten å murre. Han sover like godt i halmen, på kornloftet, eller i et fjøs som i en seng. Tjueni år gammel får han endelig råd til en liten jordteig, hvor han kan bygge opp noe
som er sitt eget. Han opplever krig og kjærlighet, elektrisitetens inntog og ikke minst månelandingen overført til en TV i et kommunehus i en liten landsby i Østerrike.

Et nøysomt liv preget av hardt arbeid oppsummeres slik: «Han husket ikke hvor han kom fra, og til syvende og sist visste han heller ikke hvor han skulle. Men årene imellom, det som var livet hans, kunne han se tilbake på uten anger, med en sprukken latter og mektig undring.» s. 123.

Torstein Aasbrenn, Alvdal bibliotek