torsdag 29. desember 2016

Guåkers grep

Helene Guåker er ein av våre verkeleg gode, unge forfattarar. Du kan møte henne på Os bibliotek Bjørnsons minde onsdag 25. januar. Guåker har skrivi tre romanar for vaksne, samt ei ungdomsbok og langdiktet "Kanskje det er hjertet", som ho har laga diktframsyninga "Hjertelyd " av.


Litt om bøkene:
"Kjør"
Bak låven heime hjå Marianne står ein grønnfalma Mercedes 322 lastebil, som Marianne plar sitja i når ho vil vera aleine. Ho er ei bilgalen ungjente som ikkje heilt finn seg til rette i det vanlege livet. Men blant bilar, motorar og mopedar er ho i sitt ess. Ho mekker og tjuv-køyrer, kræsjar med drøymebilen og mister barnet ho ber. Ho kjempar hardt for å restaurere vraket og finne attende til livet sitt.




I "Pølsefabrikken" møter vi Sølvi, som vil studere filosofi, men som må tene pengar og difor havnar ved samlebandet på ein pølsefabrikk. Dama er tøff og bryt med det meste. Ho er dyktig og blir etterkvart uerstatteleg i jobben, og ho står opp mot urettvise og falske autoritetar. Dette - saman med engasjement i arbeidsmiljø gjer at ho startar fagforeining. Boka har eit friskt språk og mykje humor.

"Vil ikke reise, kan ikke bli" er etter mi meining den beste boka til Guåker. Emma havnar i eit destruktivt og farleg forhold med pyskopatiske og valdelege K.  Det er faktisk mogleg å bli i eit slikt forhold ganske lengje. Men boka handlar mest om å koma seg ut, bli fri og sterk og seg sjølv att.

Alle bøkene er lettlesne og medrivande. Du rekk fint å lese ei eller fleire til forfattarkvelden den 25. januar!


Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde


Foto: Kine Bakke



torsdag 22. desember 2016

Privilegier og bedrag

Tittel: Svik 1938
Forfatter: Kjell Westö
Forlag: Pax

År: 2014

Når forfatteren Kjell Westö beskriver arbeidet med boken "Svik 1938" trekker han fram tre ting som har vært viktig for ham: Menneskets moralske plikt til å stå opp for det man tror på, tidsskildringen av en mørknende epoke med visse likheter med vår egen tid og de psykologiske portrettene av de to hovedpersonene. 

Året er 1938, og vi som leser vet hva som er i vente i nær framtid. Handlingen i boken utspiller seg i løpet av åtte måneder i Helsingfors. 

Hovedpersonen Claes Thune er en del av et privilegert, finlandssvensk  borgerlig miljø. Sammen med venner fra barne- og ungdomsårene har han dannet Onsdagsklubben, hvor vennene møtes jevnlig for å diskutere politikk og drikke sammen.

Fru Wiik er nyansatt sekretær hos Thune. Hun framstår som dyktig og pertentlig, men lukket. Fru Wiik er den som trekker linjene bakover i historien. Som en av «de røde» ble hun som 16-åring internert i fangeleir under den finske borgerkrigen i 1918, og hun preges sterkt av minnene fra tiden i fangenskap. 

Både Thune og Fru Wiik er ensomme mennesker. Boken beskriver en voksende forståelse og et gryende vennskap mellom de to på tvers av klasseskillene. Samtidig preges Onsdagsklubben stadig mer av uenigheter, både av personlig og politisk art. Europa er splittet i sitt syn på Hitler, og det samme er medlemmene i Onsdagsklubben.

Boken er en sterk fortelling om en mørk del av Finlands historie, en fortid som både samfunn og enkeltmennesker har forsøkt å glemme og dekke over. Det har i Finland, ifølge Westö, vært lettere å snakke om andre verdenskrig enn om borgerkrigen. I borgerkrigen sloss nabo mot nabo, noe som ga et stort nasjonalt traume. Først i 1960 kom de første oppgjørene etter borgerkrigen.

Boken ble tildelt Nordisk råds litteraturpris i 2014.

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 8. desember 2016

Av og til er det best å la fortiden hvile


Det hemmelige løftet av Annette Dutton.
Korall forlag, 2016

Da jeg leste hva denne boka handlet om ble jeg nysgjerrig. Jeg har flere ganger lest om alle jødebarna som ble sendt fra Tyskland til England like før andre verdenskrig. Men aldri om fattige- og barnehjemsbarn i England som i åra like etter krigen ble sendt til Australia. Disse to hendelsene er bakteppet i boka og det er fortsatt et kontroversielt tema.

I januar 1997 sitter den unge Sarah i Melbourne og leser en avisartikkel om «de glemte barna». Engelske barn som ble sendt til Australia og plassert på forskjellige barnehjem før de fleste av dem ble adoptert. Alle barna er blitt fortalt at foreldrene er døde, noe som viser seg å være feil. I artikkelen står det at dersom andre vil ha hjelp så er det bare å ta kontakt. Sarah vet at hennes far David vokste opp på et av de navngitte barnehjemmene og hun blir nysgjerrige for han husker eller vil ikke huske fra sin tidligste barndom. Faren er skeptisk, han mener dette blir ønsketenkning og han «har lagt fortida bak seg». Det ender med at de tar kontakt, og David får hjelp til å finne sine røtter. Det blir mange løse tråder som må nøstes opp. Vi blir kjent med en verden hvor barn ikke har så mange rettigheter, men blir utnyttet på det groveste. Det kommer øyeblikk hvor Sarah angrer på at hun satte i gang utforskingen av farens fortid.

Parallelt med historien om Sarah og faren i 1997 handler boka om Leah som i 1939 er fjorten år og blir sendt ut av Tyskland.  Leah kommer til en rik familie i Kent. Hennes høyeste ønske er å få hjelp av vertsfamilien til å få familien sin i sikkerhet i England. Det skjer ikke, og hun får aldri se sine foreldre og søster igjen. Hun må betale en høy pris for dette forsøket, hun blir gravid og som dere kanskje alt har gjettet, hun er mor til Sarahs far som altså som femåring blir satt på en båt sammen med mange andre barn for å fraktes til Australia.

Det er ei spennende og gripende bok og du må lese den for å få vite hvordan det går med nøstet til Sarah. Fortellingen spenner fra 1997 til 2003, med tilbakeblikk til krigsåra og åra like etter. Vi får vite om jakt på nazister, om jøder som flytter til Israel og hvordan livet har artet seg for hovedpersonene fram til den store finalen i 2003.

Anbefalt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek

torsdag 1. desember 2016

Om å leve før man dør

Så lenge himmelen er over jorda av Levi Henriksen.
Cappelen Damm, 2016


Hvem er bøkene skrevet for? Enkelte bøker som er utgitt som ungdomsbøker kan fint leses av voksne. Jeg tror vi voksne rett og slett har godt av å lese sånne bøker en gang i blant. Levi Henriksens nyeste bok «Så lenge himmelen er over jorda» er utgitt som ungdomsbok, men Henriksen skriver like klokt for ungdom som han gjør for voksne.  
Ruben er 16 år, han har kreft og vet at han skal snart dø. Men før det vil han leve. Ruben er en gutt som har en plan:
       1)      Han skal bli sammen med Alona, jenta han liker aller best
2)      Dra til København med henne
       3)      Sitte på et hotell – med henne – drikke øl og snakke om livet 
        de har foran seg
       4)      Men at han skal dø vil han ikke si før like før de skal dra
                                                5)      For da vil hun elske han for den han er og ikke fordi han skal
                                                 dø.
Det tror Ruben. For selv om Ruben vet at han skal dø, lever han i håpet.  En flyver som het Ogwyn George ble skutt ned av Tyskerne under andre verdenskrig.  Han falt 1000 meter - og overlevde. De andre 10 i flyet døde. Dikteren Herman Wildenvey overlevde norgeshistoriens største skipsforlis hvor 635 omkom. Så Ruben klamrer seg til den lille sjansen han har.  
Er det depressiv lesning? Langt ifra. Er det morsom og humoristisk lesning? Absolutt ikke.  Er det litt filosofisk lesning? Ja, det vil jeg si, og det trenger slett ikke å være trist å lese om døden. Boka minner litt om John Greens kjente bok Faen ta skjebnen, men jeg synes faktisk at denne er mye bedre.  Her er det overraskende vendinger, spenningstopper og det er aldri forutsigbart.  Henriksen skriver godt. Han er og blir en god forteller:
«Hører du Ruben. Tre ord. Jeg elsker deg, sier hun, og lyden av hennes stemme i min munnhule får det til å kile fremmed nedover svelget. Jeg lukker øynene, og klarer å hindre tårer i å presse seg frem. Hvis de graver meg opp på kirkegården om hundre år, er jeg sikker på at ekkoet av de ordene fortsatt vil ligge igjen et sted i hodeskallen min, akkurat som når man løfter opp en konkylie på en strand og holder den mot øret.»
Hvordan går det så med Ruben og Alona? Les og finn ut! Ikke bry deg om den er utgitt som en ungdomsbok.  Husk at Henriksen ville bare skrive en god historie som alle kan lese.
Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek