torsdag 21. juli 2016

To kunstnerbøker


Slapgard, Sigrun: Maleren                   Storberg, Marianne: Brevet fra Betsy
Cappelen Damm 2015                           Aschehoug 2012

                         


Jeg er glad i historiske romaner,  gjerne fra en ikke alt for fjern fortid, og biografiske romaner. Den siste sjangeren er omstridt . Det er vanskelig å skille mellom det historisk korrekte og det som er diktet.  Like fullt fascineres jeg ofte av slike romaner  og får lyst til å finne ut mer om de personene og den tiden de omhandler.

Jeg har lest 2 slike  bøker  i det siste som jeg har  likt godt: Sigrun Slapgards bok Maleren om Anders C.  Svarstad som var gift med Sigrid Undset og Marianne Storbergs Brevet fra Betsy om komponisten Halvdan Kjerulf.

Slapgard skriver lett og godt. Vanligvis skriver hun på nynorsk, men denne gangen på bokmål. Romanen følger de tidslinjene vi er kjent med fra samlivet til Svarstad og Undset, men gir et annet syn på samspillet mellom de to og sinnstemningene deres. Kanskje var ikke forholdet så svart-hvitt som vi ofte får inntrykk av når vi leser biografier om Undset.  Svarstad som maler og hans omdømme i samtida blir trukket fram i boka. Han framstilles som mer betydelig i samtida enn det ettermælet han har fått, da han har kommet litt i skyggen av mange av sine samtidige kunstnere.

Marianne Storberg er en forholdsvis ny forfatter. Hun har gitt ut 2 bøker og debuterte med  Brevet til Betsy i 2012. Hun er historiker og har tatt doktorgrad på en avhandling om vennskap mellom menn på 1800-tallet. Dette  kan vi lett se i Brevet fra Betsy. Den handler om Kjerulf og hans familie som opplever dramatiske ting, med økonomiske vanskeligheter etter farens død. Flere av søskenene dør og Kjerulf , som eldste sønn, føler stort ansvar for å hjelpe mor og søsken økonomisk. Ved siden av prøver han å utvikle seg som musiker og komponist. Vennekretsen består av blant andre maleren Hans Gude, og  forfatteren Johan S. Welhaven, som en stund er forlovet med Kjerulfs søster Ida. Hun dør for øvrig også ung. Vennskapet mellom mennene består av beundring, samarbeid, kunstnerisk utvikling, sjalusi og rivalisering om samme dame. Dette blir hovedinnholdet i boka. Ved siden av er den et tidsbilde fra Christiania på 1800-tallet. Også i denne boka er de faktiske forholdene riktige.


Anbefalt av Inger Anne Langøien, Røros Folkebibliotek

torsdag 14. juli 2016

Når lykken er en fin fasade

Fie faller av Therese Aasvik
Vigmostad Bjørke, 2016

Fie lever det gode liv. Faktisk er livet så godt at det grenser til den absolutte perfeksjon. Fie bor sammen med ektemannen Håvard og deres to barn, Amanda og Bastian, i en luksusvilla med aupair på Snarøya. Håvard har arvet farens rederi, og er den trofaste (og ikke minst steinrike) kjernekaren de fleste bare kan drømme om. Amanda er et strålende ballett-talent, mens lille Bastian er den søteste sukkerklump. Hva gjelder venninnegjengen, består denne kun av det ypperste utvalg fruer vestkanten har å by på.

Stort høyere på nærområdets skala for sosial anerkjennelse er det altså ikke mulig å klatre, spesielt med tanke på at Fie kommer fra relativt beskjedne kår i Kolbotn. Men det er hardt arbeid å opprettholde en plettfri fasade. Spesielt siden mannen virker å ha resignert, datteren har avsky i blikket, og man ellers er kjemisk renset for sinnsro. Når Fie så finner et kjærlighetsdikt signert en annen kvinne i Håvards reiseveske, slås det for alvor sprekker i det nøye oppbygde fundamentet hennes. Bedre blir det ikke når datteren går helt bananas under en ballettfremføring, som en reaksjon på Fies høye forventninger til henne. Herfra er veien kort: den vaklende Fie tar rennafart og kaster seg hodestups ned fra sin høye pidestall, og svevet blir intet mindre enn spektakulært.

«Fie faller» er kanskje karikaturpreget, men boka er både morsom og alvorlig der den røsker opp i et høyst reelt perfeksjonsjag, og setter spørsmålstegn ved hva som virkelig betyr noe. En frisk og lettlest bok som danner utmerket sommerlektyre!

Av Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons Minde

torsdag 7. juli 2016

Menneskehetens historie


Yuval Noah Harari: Sapiens
Bazar 2016

En gang var vi, Homo sapiens, en art på lik linje med andre arter. Et dyr uten særlig betydning. For 70 000 år siden fantes flere arter av mennesker, som Homo erectus og Homo neanderthalensis.  I løpet av de siste 70 000 årene har vi utviklet oss til verdens herskere. Hvordan har det skjedd?  Yuval Noah Harari har skrevet den fantastiske historien om menneskeslekten. Boka er underholdende og tankevekkende og har blitt en internasjonal bestselger.

«Plasserer man et menneske og en sjimpanse på en øde øy, er sannsynligheten stor for at sjimpansen overlever. På individuelt nivå er vi nemlig ikke særlig flinke, men som gruppe er vi uslåelige. Våre sosiale evner er blant egenskapene som har gjort oss til verdens herskere», skriver Jørn Hurum.

Menneskeartens sosiale evner er en del av en overlevelsesteori. I boka utdyper Harari de tre viktigste revolusjonære hendelser som formet mennesket: Den kognitive revolusjonen for omtrent 70 000 år siden da sapiens lærte seg å kommunisere og jobbe sammen om felles ideer, jordbruksrevolusjonen for 12 000 år siden og den vitenskapelige revolusjonen for bare 500 år siden.  Harari avslutter med å antyde at dagens bioteknologiske revolusjon muligens vil føre til endringer i vårt arvemateriale, og i praksis gjøre oss til en ny art.

Under er listet opp en av Hararis måter å formidle menneskets utvikling:
ILD ga oss makt
SLADDER hjalp oss å samarbeide
JORDBRUK økte appetitten vår
PENGER ga oss noe å stole på
MOTSIGELSER skapte kultur
VITENSKAP gjorde oss livsfarlige


«Sapiens» er boka  for deg som er glad i sakprosa!

Anbefalt  av Tone Thorsen Stræte, Tynset bibliotek                                                                                                                                                                                        

tirsdag 5. juli 2016

Poetisk og fantastisk Sankthansnatt

Boka "Revisoren og andre fortellinger" av Nikolaj Gogol kan være flott sommerbok. En av novellene i denne boka heter "Sankthansnatt" og er en poetisk og fantastisk folkeeventyr, skrevet av den mest mystiske forfatteren i Russland.
Handlingen foregår i en ukrainsk bygd hvor vi støtter på en tramp med navn Basavrjuk, ansett som djevelen i menneskelig form. Han liker å gi gaver til jenter. Det virker skremmende å ta i mot gaver fra den merkelige kosakken, enda skremmende å akseptere gaven: da kommer forferdelig onde sumpen med horn på hodet denne natten på besøk.
I denne bygden bor en fattig bonde med navn Petro som er forelsket i vakker Pidorka, datter av en rikk herre med navn Korzj. Pidorka elsker Petro, men Korzj nekter å gi henne til en fattig mann.
Petro i sorg går til taverna for å drikke og møter der Basavrjuk  som lover han masse penger, men til gjengjeld må Petro i kveld - like før Ivana Kupala (Sankthansnatt)å gå med han inn i skogen. Bare på den dagen, den eneste tiden på året bregnen blomstrer. Etter avtale med Basavrjuk skal Petro plukke denne blomsten (den kan ikke plukkes av "urene" hender) og de to sammen kan finne skatten som er begravet i skogen.

Natten kommer og de to går i skogen, hvor Petro plukker denne mystiske blomsten uten å bli redd for forferdelig syn av mange hårete hender som ville ta denne blomsten fra han. De to ser en hytte på kyllingben. Derfra kommer det opp en svart hund, som deretter blir til en katt - og en heks.
Med hjelp av denne heksen og en bregne blomst finner mennene riktig sted hvor skatten er begravd. Men skatten kommer ikke til hendene, heksen setter en betingelse: ovenfor dette stedet er det nødvendig å vanne menneskeblod.

Høres det skummelt ut? Ja! Og som alle avtaler med djevelen ender historien trist, men ikke minst
spennende.
I den andre novellen i boka med navn "Vij" leser vi om sommeravslutning for skoleelever og seminarister i Kiev. Gutter og unge menn er på vei til sine foreldre som bor i alle kanter i Ukraina.
Teologen Khaljava, filosofen Khoma Brut og retorikken Tiberij Gorobets tar av fra hovedveien for å proviantere på første og beste bondegård. Det viser seg å være skikkelig opplevelse som ender seg i møte med en "kolossalt uhyre" med navn Vij, skapt av folkefantasien. "Dette navnet brukes i Ukraina om gnomenes konge, hvis øyelokk rekker helt ned til jorden."
Jeg vil anbefale denne boken for alle som elsker folkesagn, thriller og fantasy. Språket i boka er svært rik på beskrivelser av den flotte naturen i sør og melodisk som lange, fine sanger som synges av det folket som bor der. Synet av varme sommerlig natteluften som dirrer  og bringer lukta av gress, trær, elven, blomster og frukt er til stedet ved et eneste bokside.


Anbefalt av Marina Pettersen, Folldal bibliotek