torsdag 19. mai 2016

Om villmark, bøffeljakt og dei store livsgåtene

Butcher's crossing av John Williams


William Andrew, student ved Harvard college i Boston i 1870-åra er lei av det teoretiske studentlivet. Han vil oppleva naturen og det verkelege livet i villmarka.  Will reiser derfor  vestover til den vesle, søvnige og støvete byen Butcher’s Crossing. Her finn Will den legendariske bøffel-jegaren Miller, som kjenner til ein øde fjelldal med ein stor bøffelflokk. Will greier å overtale han til å reise på jakt – og få vera med. Miller stablar opp eit jaktlag på fire karar, åtte uksar, tre hestar, vogner og våpen, og dei reiser inn i fjella i Colorado  for å finne denne  siste bøffelflokk.

Unge Will får verkeleg oppleva den urøyrde naturen. Vi les om vakre landskap og storslagne fjell, men - omveltninga frå lesesalen til vekesvis på hesteryggen blir smertefull og utfordrande. Will har knapt nok ridd før, så han blir støl og stiv, tyrst, svolten, solblind og kald. Men - Will er ung og lærenem, og meistrer etterkvart det barske livet.


Det vesle jaktlaget finn fram til Millers paradisiske fjelldal – frodig, vakker og vill og med bøffelflokken på tusenvis av dyr som Miller meiner berre ventar på å bli tekne. Karane slår leir og er snart i gang. Miller skyt og dei andre flår. Dag etter dag og veke etter veke. Dei tek berre skinna og let  skrottane liggje att, bortsett frå det dei sjølve ét,  til dømes leveren som skikken for jegarar av dette kaliber er å eta rå. Ein kan mest kjenne stanken av desse dungane med råtnande kjøt. Storjegeren Miller vil ha alt, og veker og månader går. Han skyt og skyt, plaffar ned for ende, besett av å ta heile flokken.  Og vinteren nærmar seg…


Boka har rike skildringar av naturen og stemningane – lesaren opplev alt saman med Will - kviskrande vind, solstreif i haustlauv og bulderet når bøflane tordnar gjennom dalen.

Var det dette Will hadde sett for seg?  Han får oppleva den  vakre og rike naturen, men havnar i ein krevjande kamp mellom det grådige mennesket og naturens eigne veldige krefter. Han var heller ikkje førebudd på dei moralske dilemma han kjem opp i når han må delta i den brutale nedslaktinga av dei majestetiske dyra.
Foto: O.Wagner/Ap/NTB Scanpix

Dette er ei  fantastisk bok – skildringar som er så fine at ein må lesa dei fleire gonger, det er spennande, tankevekkande og drivande godt skrivi.
Forfatteren er John William, kjent for boka Stoner som kom på norsk i 2014. Båe titlane kom ut på 60-talet, men vart fort gløymd – utruleg nok.  Bøkene er gjenoppdaga i seinare tid, og har no millionar av lesarar.




Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde.

torsdag 12. mai 2016

Hvem er du sin, da?

Tittel: En stille grav
Forfatter: Tove Alsterdal
Forlag: Kagge
År: 2012

Menneskene den arbeidsledige journalisten Katrine møter i den lille byen Kivikangas høyt i Nord-Sverige spør ikke om hva hun heter eller hva hun arbeider med. De vil vite hvem og hvilke hun er i familie med.

Katrines mamma bor på et hjem for demente i Stockholm. Hos henne finner Katrine et brev fra en mekler som på vegne av en anonym kunde vil kjøpe et hus som moren eier i Tornedalen. Katrine og broren hennes har aldri hørt om dette huset, som viser seg å være morens barndomshjem. Broren vil selge, men Katrine nøler.

Hun reiser til Kivikangas, der moren bodde før hun forsvensket slektsnavnet Kankanranta til Hedstrand. Huset viser seg å være forfallent, og på naboeiendommen har det skjedd et drap som ryster den lille bygda. Journalisten i Katrine vekkes til liv. Hun vil få klarhet i hvem som vil kjøpe morens barndomshjem til overpris. Hun vil finne ut mer om morens dukle historie, og hun vil løse mordgåten på nabogården.

Når Katrine søker tilbake til tidlig 1930-tall, finner hun sannheter som har vært fortiet i generasjoner, og som viser seg å henge sammen med mordet. Det handler om vår nære, nordiske historie. Om mennesker fra Tornedalen som søkte lykken i Sovjetunionen, hvor det var lovnader om om både arbeid og en bedre framtid. Unge idealister som fikk drømmen brutalt knust. 

Vi følger Katrines stadig farligere undersøkelser i morens Tornedalen og i nåtidens Russland. Jeg ser at anmeldere har beskrevet denne boken som en ”ikke page-turner”. Det stemmer kanskje. Men for den som liker en kombinasjon av spenning og troverdig beskrivelse av vår nære historie, er bøkene til Tove Alsterdal virkelig å anbefale.

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

tirsdag 10. mai 2016

Livet og døden tar rotta på meg - Yan Mo Brit Sæthre


"Livet og døden tar rotta på meg" av Mo Yan.

Mo Yan er en velkjent kinesisk romanist, som fortsetter å beskrive Kinas historie gjennom XX århundre. I "Livet og døden tar rotta på meg" kombinerer  han unikt grov naturalisme og høy tragedie, bittert politisk satire og magisk fiksjon av sjeldent kunstnerisk skjønnhet.
Under landreformen ble uskyldig hardtarbeidende menneske drept. Hans stolte sjel, som forkastet hans drapsmenn, ble ikke tatt i underverdenen, og helten kommer tilbake igjen og igjen i ulike forkledninger. Ximen Nao heter han, og vil hate og elske, kjempe til de blodige sårene for hans sannhet, nyte blomstringen av aprikos i måneskinnet.
Alle som leser denne boka kan oppleve at reinkarnasjon ifølge buddhistisk tradisjon kan fungere som en måte å eksistere på uten å bli oppdaget av andre, men alltid oppdaget av dem som er glad i oss.
Øynene er sjelens speil ble det sagt og i denne romanen er øynene til Ximen Nao som leder oss gjennom fortellingen.
Denne romanen ble skrevet  på 43 dager og planlagt i flere tiår.  Mo Yan er den første kinesiske Nobel-litteraturprisvinner som er helt hjemmehørende i Kina og statsborger i landet.