torsdag 28. april 2016

1900-tallet mellom 6 permer

Kjempenes fall
Vinter over verden
På grensen til evigheten
av Ken Follett









Dette er en omfattende trilogi som begynner med et knippe personer i Kjempenes fall på begynnelsen av forrige århundre. Etter som årene ruller fremover, kommer det inn venner, ektefeller og barn, så persongalleriet blir med tiden ganske stort. Men det er jo også noen som dør, så med litt konsentrasjon klarer man å holde dem fra hverandre.

Hovedpersonene i disse bøkene beveger seg i nærheten av maktens sentrum, om det nå er i London, Berlin, Moskva eller Washington. Så man får et innblikk i maktens korridorer, og innimellom kan det bli litt mye storpolitikk, spesielt i siste bok På grensen til evigheten, som handler mye om maktbalansen mellom øst og vest etter andre verdenskrig. Men det ødelegger ikke for gode og levende menneskeskildringer.

Hvordan var det å være suffragette i London, når man kom fra det lavere sosiale lag og når man kom fra det høyere sosiale lag?
Kan kjærligheten overleve Den store krigen, når forloveden din er tysk soldat og din bror overordnet i den britiske hær?
Hvordan var det å bli overlatt ansvaret for sin lillebror, når far er blitt henrettet av Tsarens familie og mor drept i en voldsom demonstrasjon i St. Petersburgs gater?
Hvordan var det å være sivil kvinne da russerne veltet inn over Berlin, og skulle ta hevn, bare fordi du var tysk?
Hvordan var det å være den eneste svarte mannen i Bobby Kennedys stab?
Hvordan var det å plutselig finne at du er gift med en Stasi agent, hvis eneste oppgave var å spionere på familien din?
Hvordan var det å bo i USA, som verdenskjent ung popartist med et stort rusproblem, uten mulighet til å treffe familien, som var igjen bak jernteppet i Øst-Tyskland?
Hvordan var det å være menneske i det 20 århundre, århundret med 2 verdenskriger og voldsomme sosiale, politiske, økonomiske og teknologiske omveltninger?

Dette er det Ken Follett gjør et forsøk på. Og jeg syns han gjør det godt.
Jeg så noen nye politiske sammenhenger og ble engasjert i menneskeskjebnene.

Og det ble som å ta et vanskelig farvel med gode venner, da siste blad ble vendt og Barack Obama var blitt USAs nye president.



 Anbefalt av Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek.

torsdag 21. april 2016

Lykkejaget


Mannen som ville bli lykkelig av Laurent Gounelle
Aschehoug, 2016
Jaget etter lykken er noe som preger vår tid. Vi har alt, men mange er ulykkelige. Men hva er lykke for deg? Er det riktig at du er din egen lykkes smed? Er det riktig «å gå over lik» for selv å oppnå egen lykke? Er det riktig at om du bare tenker nok på det du ønsker deg, så får du det? Teoriene er mange og av ymse karakter.
Laurent Gounelle er en fransk økonom som i sin tid ikke fant en dypere betydning av det å drive med økonomi. Spørsmålet om hva som har grunnleggende verdi i livet, var mye mer interessant for han. Han skriftet retning, og humaniora og mellommenneskelige relasjoner ble hans nye fag.   Etter å ha opplevd en dyp tragedie begynte han å skrive. I 2008 kom boka «Mannen som ville bli lykkelig» ut i Frankrike. Siden har den blitt solgt i 30 land.
Boken handler om Julian som er en ung mann med egentlig få bekymringer i livet. Han har det bra, men han er likevel ikke lykkelig. På ferie på Bali må han bare oppsøke den gamle vismannen Samtyang før han drar hjem. Gjennom samtaler tar Samtyang han med på en mental reise gjennom erfaring og klokskap. Julian får oppgaver av vismannen. Noen av oppgavene er nokså meningsløse, synes Julian, og han havner også i rett pinlige situasjoner som følge av dette. Og det er oppgaver han ikke ser noe poeng i å gjøre noe med. Alt dette for angivelig å finne svaret på hva slags liv han skal leve som samsvarer med drømmene han bærer på. Og Julian han finner et svar, men ikke på den måten han forventet seg.
Fra boken:
     - Hva er det som mangler i livet ditt? Du er frisk som en fisk. Så hva er i veien? Jobben? Kjærligheten? Familien?
Spørsmålet var direkte, og han så rett på meg uten å gi meg en eneste fluktmulighet. (…) Jeg følte meg forpliktet til å svare, avsløre meg for en mann som hadde vært komplett ukjent for meg inntil for en time siden.
     - Jeg vet ikke, jo, jeg kunne vel kanskje ha vært litt lykkeligere, men sånn er det vel for alle.
     - Jeg ber deg ikke om å svare for alle andre, men for deg selv, sa han rolig.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 14. april 2016

Til alle som skal bli, er, eller har vært småbarnsforeldre

De siste meterne hjem, av Levi Henriksen. 

I disse dager er Levi Henriksen på turnè med bandet sitt Babylon Badlands, de kommer innom både Tynset og Rendalen, og derfor synes jeg det er på sin plass og også reklamere litt for Levi som forfatter.

Levi Henriksen er nok best kjent som forfatteren bak bøkene Harpesang, Snø vil falle over snø som har falt (Bokhandlerprisen) og Bare mjuke pakker under treet som har blitt filmatisert i filmen Hjem til jul.
Men ei bok som har fått merkelig lite oppmerksomhet er De siste meterne hjem, 31 fortellinger om å være far. Historiene er skrevet ned i en periode på 11 år da Henriksen var journalist i Glåmdalen. Det forundrer meg at denne boka ikke er bedre kjent, for maken til fornøyelig lesning!

I boka får vi høre om turbolivet med barn, og den evige frykter for ikke å strekke til som foreldre. Vi følger forfatteren, kona og barna «Lille Hjertegull» og «Lille Øyensten» gjennom graviditet og våkenetter, vi får høre om menneskelige tørketromler i senga, bibelhistorie, fornøyelsesparker der barna flyr i alle retninger og unger som spiser kattemat og drikker sjampo.

Jeg nikket og lo meg gjenkjennende gjennom hele boka. Fortellingene er skrevet på en usedvanlig fin og nær måte -og stappfull av farskjærlighet.

Det kan også anbefales å høre på lydboka. Den er lest av forfatteren selv, og med Levi Henriksens særegne stemme blir historiene virkelig verdt å høre på.

Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom. Rendalen bibliotek.

torsdag 7. april 2016

Fin og underfundig bok om havet


Tittel: Havboka, eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider

Forfatter: Morten A. Strøksnes
Forlag: Oktober
Årstall: 2015 

Dette er først og fremst en medrivende fortelling om to menn som forsøker å fange en hai fra en gummibåt, fortalt på en finurlig måte og godt krydret med morsomme anekdoter og interessante faktaopplysninger. Rundt historien om Morten A. Strøksnes og hans kunstervenn Hugo Aasjordets strabasiøse forsøk på å fange en håkjerring i Vestfjorden utenfor øya Skrova i Lofoten, får Strøksnes helt naturlig formidlet kunnskap om alt fra fyrbyggerfamilier og mytologi til skotsk høylandsfe og Moby Dick. I tillegg lurer han jevnlig inn overraskende faktaopplysninger om havet og noen av de fantastiske skapningene det rommer, uten at det føles verken kjedelig eller belærende.  

«En håkjerring er en urskapning som svømmer på bunnen av dype norske fjorder og helt opp mot Nordpolen. Dypvannshaier er vanligvis mye mindre enn dem som lever på grunnere vann. Håkjerringa er det store unntaket. Den kan bli større enn en hvithai, og er dermed verdens største kjøttetende hai (brugde og hvalhai blir større, men de spiser plankton). Marinbiologer har nylig oppdaget at håkjerringa kan bli to hundre år gammel. Teoretisk sett kan den håkjerringa vi skal fange, ha blitt født under Napoleonskrigene.»


Kan også anbefale lydbokversjonen som er lest inn av Reidar Falck Sørensen i hans lydstudio på nettopp Skrova fyr, midt i sentrum for bokas handling. 

«Havboka, eller Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider» fikk i fjor vel fortjent Brageprisen i kategorien sakprosa. 

Anbefalt av Mari Aas, Holtålen folkebibliotek