torsdag 28. januar 2016

 

Yrke: Oversetjar. Hobby: Leigemordar
Eller omvendt – eg er sanneleg ikkje heilt sikker.                                                           Gudolv Gudvolden er oversetjar av
europeiske, litterære klassikarar. Han skriv godt, arbeider omstendeleg og treng ikkje forhaste seg. Kjæresten tykkjer nok at det er litt rart at han tener så mykje på desse få oversetjingane, -  men - han sper jo på med premiar frå internasjonale skytterstemne, der han deltek – og vinn årleg. Imponert er ho  – både over pengepremiane og skyttertalentet, når trener han eigentleg? Men Gudolv fortel ingen ting, og vil aldri ha henne med. Da misser han konsentrasjonen, seier han.

Han er nok ikkje på skytterstevner, nei, - han er ute i Europa og tener store pengar på årlege oppdrag som leigemordar. Han ER ein god skyttar, han HAR konsentrasjon, ER iskald, og utfører jobbane utan feil .Det går bra, og han er snart ferdig. Berre eitt oppdrag til, så er avtalen fullførd og alt betalt....

Samstundes flytter ein ung matematikklærar med familien sin  frå heimlandet Tyrkia til Tyskland. Han har bakgrunn i den tyrkiske hæren og har traumatiske og grusomme opplevingar bak seg. Han blir hylla som helt – og det er han, men kanskje av ein heilt annan grunn enn almugen trur. Haydir Temir lev med stor kjærleik og stor sorg, urettvise som ingen kan tåle, og eit hell mange berre kan drøyme om.

To menn og to lagnader som i utgangspunktet ikkje har noko med kvarandre å gjera.
Men – historien styrer mot ei voldsom og utruleg finale. 
Stor spenning og stor dramatikk, og Eclipse tyder «formørking»….
 
«Eclipse» av Gert Nygårdshaug. Juritzen forlag, 2015.

Anbefalt av Anne Kristin Rødal, kultur- og biblioteksjef, Os bibliotek

torsdag 21. januar 2016

Lærerikt og tankevekkende om ytringsfrihet


Henrik Syse: Det vi sier til hverandre : om tanke, tale og toleranse

Et av vår tids store debatttema er ytringsfrihet og grenser for ytringsfrihet. Etter blant andre terrorangrepene på Charlie Hebdo har det vært en stor mobilisering for den frie pressen og retten til å ytre seg fritt. På samme tid har andre argumentert for å vise varsomhet med ytringer som kan intensivere skiller som allerede finnes mellom religiøse og politiske grupper.

Henrik Syse er filosof, og arbeider til daglig som forsker ved Institutt for fredsforskning. I boken reflekterer Syse rundt begrepet ytringsfrihet, og dilemmaet hvor en eventuell grense for ytringsfriheten skal gå? Et av hovedspørsmålene som drøftes i boken er hvor jussen skal sette grenser, og hvor etikken skal sette grenser for hva som ytres.

Henrik Syse beskriver seg selv som en sterk tilhenger av ytringsfriheten. Han ser på ytringsfriheten som en fundamental rettighet som bør være både vid og juridisk garantert. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, handler boken han har skrevet først og fremst om etikk, og det gjør boken desto mer spennende og interessant. Her drøftes store (og viktige) begrep som respekt, ettertanke, sårbarhet, saklighet, omtanke og verdighet.

I bokens etterord oppfordrer forfatteren til respekt i betydningen «se en gang til» og den gamle hverdagsfilosofien om «å telle til ti» når vi utformer våre frie ytringer. Forfatteren minner oss om at ytringer har konsekvenser. Det vi sier og ytrer, gjør noe både med oss selv og andre.

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

mandag 11. januar 2016

11.01.2016

Image for Ingrid Winters makeløse mismot from Norli

  Janne S. Drangsholt inviterer oss med sin andre bok til Ingrids Winters verden. Leseren skal ikke ta feil: hennes verden er full av bevegelse: hun kjører bil, leverer ungene til barnehagen, dusjer og søler vin, sykler på visning av et nytt hus som hun ønsket seg og masse mer.
  Ingrid er en usikker person, har mange ideer og meninger som ofte resulterer i katastrofer av mer eller mindre omfang. Leseren vil le og gråte samtidig.
  Humor er svært vanskelig sjanger, men Drangsholt klarer å levere en humoristisk, ironisk bok, hvor mange kjenner seg til i den Ingrid.
  Boka gir positive, befriende følelser og er en god underholdning for alle.


torsdag 7. januar 2016

Livet på Finnskogen

Folket på Finnskogen, en serie på sju bøker av Britt Karin Larsen (2009-2015).

Serien om folket på Finnskogen er avsluttet. Visste forfatteren i 2009 da boka »Det vokser et tre i Mostamägg» kom ut, at det skulle bli en serie på sju bøker? Serien starter på 1800-tallet med Lina og Taneli som bor på Mostamägg.  Forfatteren har formet en spesiell fortellerstil. Etter noen sider er jeg fanget. Det er en «syngende» rytme i bøkene som jeg synes er helt unik. Jeg kan ikke huske å ha lest bøker på samme måten før.

Det er Finnskogens folk på godt og vondt vi blir kjent med.  Det handler om de som drog til Christiania for å jobbe på fabrikk, på kaia eller som pike i finere familier. Vi hører om han som planla å reise til Amerika, men ble sittende på en kafé i Christiania og drikke opp reisepengene. Det handler om dem som kom seg til Amerika, og dem som fortsatte å bo på Finnskogen.  I siste boka «Kaldere mot natten» er vi kommet fram til Norge under andre verdenskrig og femti år fram i tid.

Bøkene handler hele tida om identitet, tør vi fortelle at vi er av finneslekt, skal vi være stolt av kulturen våre forfedre brakte med seg eller skal vi la oss forsvinne helt i det norske?

I siste boka treffer vi han som har flyttet tilbake til Finnskogen og som skjønner at folket må bli stolt av historia si. Ikke bare fortie og glemme, men dele historiene om folket som levde og fortsatt lever på Finnskogen med barn og barnebarn.

Jeg misunner dere som ikke har lest serien ennå, men som kan begynne på bind en og lese alle sju fortløpende.

Godt nytt leseår!

Anmeldt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek.