torsdag 29. desember 2016

Guåkers grep

Helene Guåker er ein av våre verkeleg gode, unge forfattarar. Du kan møte henne på Os bibliotek Bjørnsons minde onsdag 25. januar. Guåker har skrivi tre romanar for vaksne, samt ei ungdomsbok og langdiktet "Kanskje det er hjertet", som ho har laga diktframsyninga "Hjertelyd " av.


Litt om bøkene:
"Kjør"
Bak låven heime hjå Marianne står ein grønnfalma Mercedes 322 lastebil, som Marianne plar sitja i når ho vil vera aleine. Ho er ei bilgalen ungjente som ikkje heilt finn seg til rette i det vanlege livet. Men blant bilar, motorar og mopedar er ho i sitt ess. Ho mekker og tjuv-køyrer, kræsjar med drøymebilen og mister barnet ho ber. Ho kjempar hardt for å restaurere vraket og finne attende til livet sitt.




I "Pølsefabrikken" møter vi Sølvi, som vil studere filosofi, men som må tene pengar og difor havnar ved samlebandet på ein pølsefabrikk. Dama er tøff og bryt med det meste. Ho er dyktig og blir etterkvart uerstatteleg i jobben, og ho står opp mot urettvise og falske autoritetar. Dette - saman med engasjement i arbeidsmiljø gjer at ho startar fagforeining. Boka har eit friskt språk og mykje humor.

"Vil ikke reise, kan ikke bli" er etter mi meining den beste boka til Guåker. Emma havnar i eit destruktivt og farleg forhold med pyskopatiske og valdelege K.  Det er faktisk mogleg å bli i eit slikt forhold ganske lengje. Men boka handlar mest om å koma seg ut, bli fri og sterk og seg sjølv att.

Alle bøkene er lettlesne og medrivande. Du rekk fint å lese ei eller fleire til forfattarkvelden den 25. januar!


Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde


Foto: Kine Bakke



torsdag 22. desember 2016

Privilegier og bedrag

Tittel: Svik 1938
Forfatter: Kjell Westö
Forlag: Pax

År: 2014

Når forfatteren Kjell Westö beskriver arbeidet med boken "Svik 1938" trekker han fram tre ting som har vært viktig for ham: Menneskets moralske plikt til å stå opp for det man tror på, tidsskildringen av en mørknende epoke med visse likheter med vår egen tid og de psykologiske portrettene av de to hovedpersonene. 

Året er 1938, og vi som leser vet hva som er i vente i nær framtid. Handlingen i boken utspiller seg i løpet av åtte måneder i Helsingfors. 

Hovedpersonen Claes Thune er en del av et privilegert, finlandssvensk  borgerlig miljø. Sammen med venner fra barne- og ungdomsårene har han dannet Onsdagsklubben, hvor vennene møtes jevnlig for å diskutere politikk og drikke sammen.

Fru Wiik er nyansatt sekretær hos Thune. Hun framstår som dyktig og pertentlig, men lukket. Fru Wiik er den som trekker linjene bakover i historien. Som en av «de røde» ble hun som 16-åring internert i fangeleir under den finske borgerkrigen i 1918, og hun preges sterkt av minnene fra tiden i fangenskap. 

Både Thune og Fru Wiik er ensomme mennesker. Boken beskriver en voksende forståelse og et gryende vennskap mellom de to på tvers av klasseskillene. Samtidig preges Onsdagsklubben stadig mer av uenigheter, både av personlig og politisk art. Europa er splittet i sitt syn på Hitler, og det samme er medlemmene i Onsdagsklubben.

Boken er en sterk fortelling om en mørk del av Finlands historie, en fortid som både samfunn og enkeltmennesker har forsøkt å glemme og dekke over. Det har i Finland, ifølge Westö, vært lettere å snakke om andre verdenskrig enn om borgerkrigen. I borgerkrigen sloss nabo mot nabo, noe som ga et stort nasjonalt traume. Først i 1960 kom de første oppgjørene etter borgerkrigen.

Boken ble tildelt Nordisk råds litteraturpris i 2014.

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 8. desember 2016

Av og til er det best å la fortiden hvile


Det hemmelige løftet av Annette Dutton.
Korall forlag, 2016

Da jeg leste hva denne boka handlet om ble jeg nysgjerrig. Jeg har flere ganger lest om alle jødebarna som ble sendt fra Tyskland til England like før andre verdenskrig. Men aldri om fattige- og barnehjemsbarn i England som i åra like etter krigen ble sendt til Australia. Disse to hendelsene er bakteppet i boka og det er fortsatt et kontroversielt tema.

I januar 1997 sitter den unge Sarah i Melbourne og leser en avisartikkel om «de glemte barna». Engelske barn som ble sendt til Australia og plassert på forskjellige barnehjem før de fleste av dem ble adoptert. Alle barna er blitt fortalt at foreldrene er døde, noe som viser seg å være feil. I artikkelen står det at dersom andre vil ha hjelp så er det bare å ta kontakt. Sarah vet at hennes far David vokste opp på et av de navngitte barnehjemmene og hun blir nysgjerrige for han husker eller vil ikke huske fra sin tidligste barndom. Faren er skeptisk, han mener dette blir ønsketenkning og han «har lagt fortida bak seg». Det ender med at de tar kontakt, og David får hjelp til å finne sine røtter. Det blir mange løse tråder som må nøstes opp. Vi blir kjent med en verden hvor barn ikke har så mange rettigheter, men blir utnyttet på det groveste. Det kommer øyeblikk hvor Sarah angrer på at hun satte i gang utforskingen av farens fortid.

Parallelt med historien om Sarah og faren i 1997 handler boka om Leah som i 1939 er fjorten år og blir sendt ut av Tyskland.  Leah kommer til en rik familie i Kent. Hennes høyeste ønske er å få hjelp av vertsfamilien til å få familien sin i sikkerhet i England. Det skjer ikke, og hun får aldri se sine foreldre og søster igjen. Hun må betale en høy pris for dette forsøket, hun blir gravid og som dere kanskje alt har gjettet, hun er mor til Sarahs far som altså som femåring blir satt på en båt sammen med mange andre barn for å fraktes til Australia.

Det er ei spennende og gripende bok og du må lese den for å få vite hvordan det går med nøstet til Sarah. Fortellingen spenner fra 1997 til 2003, med tilbakeblikk til krigsåra og åra like etter. Vi får vite om jakt på nazister, om jøder som flytter til Israel og hvordan livet har artet seg for hovedpersonene fram til den store finalen i 2003.

Anbefalt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek

torsdag 1. desember 2016

Om å leve før man dør

Så lenge himmelen er over jorda av Levi Henriksen.
Cappelen Damm, 2016


Hvem er bøkene skrevet for? Enkelte bøker som er utgitt som ungdomsbøker kan fint leses av voksne. Jeg tror vi voksne rett og slett har godt av å lese sånne bøker en gang i blant. Levi Henriksens nyeste bok «Så lenge himmelen er over jorda» er utgitt som ungdomsbok, men Henriksen skriver like klokt for ungdom som han gjør for voksne.  
Ruben er 16 år, han har kreft og vet at han skal snart dø. Men før det vil han leve. Ruben er en gutt som har en plan:
       1)      Han skal bli sammen med Alona, jenta han liker aller best
2)      Dra til København med henne
       3)      Sitte på et hotell – med henne – drikke øl og snakke om livet 
        de har foran seg
       4)      Men at han skal dø vil han ikke si før like før de skal dra
                                                5)      For da vil hun elske han for den han er og ikke fordi han skal
                                                 dø.
Det tror Ruben. For selv om Ruben vet at han skal dø, lever han i håpet.  En flyver som het Ogwyn George ble skutt ned av Tyskerne under andre verdenskrig.  Han falt 1000 meter - og overlevde. De andre 10 i flyet døde. Dikteren Herman Wildenvey overlevde norgeshistoriens største skipsforlis hvor 635 omkom. Så Ruben klamrer seg til den lille sjansen han har.  
Er det depressiv lesning? Langt ifra. Er det morsom og humoristisk lesning? Absolutt ikke.  Er det litt filosofisk lesning? Ja, det vil jeg si, og det trenger slett ikke å være trist å lese om døden. Boka minner litt om John Greens kjente bok Faen ta skjebnen, men jeg synes faktisk at denne er mye bedre.  Her er det overraskende vendinger, spenningstopper og det er aldri forutsigbart.  Henriksen skriver godt. Han er og blir en god forteller:
«Hører du Ruben. Tre ord. Jeg elsker deg, sier hun, og lyden av hennes stemme i min munnhule får det til å kile fremmed nedover svelget. Jeg lukker øynene, og klarer å hindre tårer i å presse seg frem. Hvis de graver meg opp på kirkegården om hundre år, er jeg sikker på at ekkoet av de ordene fortsatt vil ligge igjen et sted i hodeskallen min, akkurat som når man løfter opp en konkylie på en strand og holder den mot øret.»
Hvordan går det så med Ruben og Alona? Les og finn ut! Ikke bry deg om den er utgitt som en ungdomsbok.  Husk at Henriksen ville bare skrive en god historie som alle kan lese.
Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 24. november 2016

En nervepirrende og altoppslukende roman fra Renberg

Du er så lys av Tore Renberg. Forlaget oktober, 2016

Det skjer noe med meg når jeg leser eller lytter til Renbergs bøker, de virker så troverdige, og jeg blir sugd inn i historien og tar meg selv i å holde pusten.

I Du er så lys blir vi kjent med det ordinære ekteparet Vibeke og Jørgen og de to sønnene deres.
En vårdag flytter det inn en ny familie i nabohuset. Den nye naboen Steinar tar alle med storm; en veltrent, utadvendt lege som sjarmerer hele familien i senk med sitt vinnende vesen. Likevel føler Vibeke og Jørgen at noe ikke er som det skal. Er det for at kona Liv Merete og sønnen Magnus forsvinner i bakgrunnen mens han tar all plassen? Eller er det noe annet?

Steinar blir med Jørgen på en fotballtur til London, og Jørgens følelse av at ting ikke stemmer forsterker seg, likevel klarer han ikke å sette fingeren på hva det kan være.

En dag blir yngstesønnen Eyolf spurt om han vil bli med på hyttetur med de nye naboene, de lar han dra, med angrer straks. Steinars kone har levert husets nøkkel til Vibeke. Ønsker hun at de skal gå inn i huset? Er det noe hun prøver å fortelle? 

Det eneste som står i hodet på meg er  "Hent hjem den ungen, nå!" Det knyter seg i magen, men Renberg holder meg på pinebenken til siste slutt.

Romanen følger de to familiene i de syv månedene de rakk å tilbringe med hverandre.

Boka er nominert til Bokhandlerprisen 2016.

Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.







torsdag 17. november 2016

En viktig bok fra Seierstad

Åsne Seierstad : To søstre
Kagge, 2016

Dette er den sanne historien om to søstre som forlater sitt trygge hjem i Norge for å reise til Syria og slutte seg til IS. Ingen i familien vet at de reiser, de har heller ingen som helst anelse om hvor radikalisert de to søstrene har blitt, til tross for at de bor under samme tak. Foreldrene fortviler og er overbevist om at jentene har reist mot sin vilje, men det viser seg etter hvert at de har planlagt dette i lang tid. Jentenes far reiser etter dem til Syria for å forsøke å hente dem hjem til Norge, men så lenge de selv ikke vil tilbake blir dette en meget vanskelig oppgave.

 Åsne Seierstad kommer som alltid tett innpå familien og man kan ta og føle på farens sorg og frustrasjon i letingen etter døtrene sine. Gjennom jentenes kommunikasjon med omverdenen fra Syria får vi også et sjeldent innblikk i en hverdag som «IS-husfrue», der de tilsynelatende virker relativt uberørt av hva som foregår rundt dem. 
Jentenes «facebook-chat» med sin bror hjemme i Norge er særlig interessant lesing, da han stadig stiller dem til veggs for sine religiøse overbevisninger og tar tydelig avstand fra deres handlinger. I tillegg får vi kjennskap til hva som rører seg i de radikale muslimske miljøene rundt Oslo, samtidig som forfatteren trekker de store linjene i den politiske situasjonen i Syria og områdene rundt på en lettforståelig måte. Dette er en viktig bok fordi den viser hvordan to meget oppegående og skoleflinke jenter kan bli så radikalisert at de vil ofre livet sitt for sin tro og IS. 

Anbefalt av Mari Aas
Holtålen folkebibliotek

torsdag 10. november 2016

Nå livet tar en ny vending





Køltzow, Liv: Melding til alle reisende

Aschehoug 2015


Liv Køltzow var en sentral kvinnesaksforfatter på 1970 og -80 tallet. Hun har også skrevet dramatikk. De siste 20 årene har det vært lengre mellom utgivelsene, men i 2015 ga hun ut romanen Melding til alle reisende. Der er forfatteren Kaja Baumgarten hovedpersonen. Hun er vel 50 år og får beskjed om at hun har Parkinson sykdom. Dette er en beskjed som naturlig nok endrer livet hennes radikalt. Hun føler det er slutten på livet, men samtidig får hun også et intenst behov for å leve mens hun kan. Ønsket om å skrive mer er hoveddrivkraften, men hun kaster seg også ut i kjærligheten. Hun forlater en krevende mann og forelsker seg intenst i en mann som mange kanskje ikke synes passer for en intellektuell kvinne som henne.
Romanen er på mange måter selvbiografisk. Liv Køltzow fikk selv som 56-åring diagnosen Parkinson. Beskrivelsen av utviklingen av sykdommen er hjerteskjærende. Hun skriver i en kort, huggende stil, budskapet blir veldig direkte. Boken er tross sykdomsbeskrivelsen mer en kunstnerroman enn en sykdomsroman. Ønsket om å fortsette skrivingen er det bærende temaet, ispedd en burlesk kjærlighetsskildring.


Anbefalt av
Inger Anne O. Langøien
Røros folkebibliotek


torsdag 3. november 2016

Fantastisk om den dyrebare tiden

Tittel: Momo, eller Kampen om tiden
Forfatter: Michael Ende
År: [1973] 2010
Forlag: Cappelen Damm



Handlingen i denne boken kretser rundt den foreldreløse fattigjenta Momo, som i mangel på annet husrom slår seg til i en gammel teaterruin. Folkene i nabolaget finner fort ut at Momo er noe utenom det vanlige, og uttrykket «Gå til Momo» blir et råd som synes passende i de fleste sammenhenger. Det er ikke det at Momo er en spesielt god veileder, eller har evnen til å se inn i framtiden. Nei, saken med Momo er at hun kan kunsten å lytte - og det på en slik måte at samtalepartnerne hennes, helt av seg selv, finner løsningen på problemet. På grunn av dette, men mest fordi Momo er Momo, får hun mange venner, og det er alltid sprudlende lek, liv og røre i den lille teaterruinen.

Men i byen for øvrig er en kald og grå stemning i ferd med å innhente menneskene - og det varer ikke lenge før Momos bydel også blir rammet. Momo forsøker forgjeves å kontakte vennene sine, som har sluttet å komme. Årsaken til den grimme utviklingen er «De grå herrene» - en stadig voksende hær av tidstyver, som stjeler og livnærer seg av menneskenes tid. Den eneste som er immun mot tidstyveriene er Momo, og sammen med den hemmelighetsfulle Mester Hora, forvalteren av tiden, begir hun seg ut i kampen om å ta tiden tilbake.

Momo, eller Kampen om tiden karakteriseres som en fantasybok, men rommer også en påtagelig realisme. Den forfekter en livsfilosofi som kanskje er mer aktuell enn noensinne, drøye 40 år etter utgivelsen. Godt språk, malende beskrivelser, humor og ikke minst spenning preger også boka. En soleklar kandidat til favorittbokhylla!

Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons Minde

torsdag 27. oktober 2016

Orientekspressen – klar til avgang!


Tittel: Orientekspressen : en vårreise 
Forfatter: Torbjørn Færøvik
Forlag: Cappelen Damm
År: 2016

I 1883 la den historiske Orientekspressen ut på sin første tur fra Paris til Istanbul. Færøviks «moderne» og utvidete Orientekspress, starter i London med første stopp i Paris. Videre ruller toget til blant annet München, Wien, Budapest og Bukarest, så til Istanbul og Ankara før reisen går videre til Georgia, til Baku i Aserbajdsjan, gjennom Turkmenistan for å ende opp i Samarkand i Usbekistan.

I Torbjørn Færøviks reiseskildring blir det en reise hvor både kulturhistorie og samtidsbetraktninger hører med – i tillegg til en masse historiske fakta fra stedene togreisen dekker.

Som leser har jeg så vidt startet togreisen og ankommet Paris, hvor jeg sitter på «Restaurant Jules Verne» i Eiffeltårnet sammen med forfatteren.  Jeg blir fortalt at det var Napoleon 3. og hans byplanlegger Baron Hausmann som skapte byen. Napoleons mål var å skape en storslått, effektiv by med brede, lyse gater, lange siktlinjer, åpne plasser, hager og trær – og ikke å forglemme nytt kloakksystem og en akvadukt som kunne før rent vann inn til de forskjellige bydelene. Med linjal ble avenyer planlagt tvers gjennom byens slum, noe som medførte at 20% av byens befolkning ble fordrevet.

Videre vandring gjennom Paris’ gater blir vi kjent med malere som bl.a.  van Gogh og Toulouse­­-Lautrec - i tillegg til forfattere som bl.a. Emile Zola, Hemingway og Victor Hugo.

På benkene rundt katedralen Notre Dame sover Paris’ nye «miserable». Det er unge menn fra Midt-Østen og Afrika som leter etter en ny framtid i Europa.

Etter mye kunnskap om Paris, er på tide å gå på toget igjen og bli med på reisen helt til Samarkand. «Lukk dørene – ta plass!»


Anbefalt av Tone Thorsen Stræte, Tynset biblotek

torsdag 13. oktober 2016

En ny superhelt kommer inn fra venstre

The Urban legend av Josef Yohannes
Gyldendal, 2014
Den amerikanske byen Capital city står på randen av undergang. Den Svarte gudfar regjerer i de fargede bydelene og Djevelens Advokat regjerer i de hvite. Begge med en hard og nådeløs hånd.

Inn fra venstre kommer en maskert mann i gul trikot, som kjemper for rettferdighet og et godt samfunn for alle. Han er like mystisk som Supermann og har like mange superkrefter som Batman. Men kampsport er han drivende god på, og legger ned selv den største og sterkeste motstander. Han får tilnavnet The Urban Legend av avisa The Wire, fordi ingen riktig vet om han er ekte.

Men visst er The Urban Legend ekte, det er bare så vanskelig å se når han går rundt som en helt vanlig mann ved navn Malcolm Madiba og jobber som lærer på Amaru high school.

Dette er en tegneserie beregnet for store barn og ungdom. Men den er like moro å lese for en voksen leser, og kanskje spesielt en som har en barndom med Batman, Supermann og ikke minst Bruce Lee. For det finnes mengder av referanser til gamle og nye helter. Noen av disse forklarer forfatteren mellom episodene, for å pirre leserens nysgjerrighet så hun googler navn og kanskje bli litt klokere. For den norsk-eritreiske forfatteren Josef Yohannes har et ønske om å gjøre verden til et bedre sted. Han vil underholde, opplyse og engasjere sine lesere.

The Urban legend. Sesong 1, består av 8 avsluttende episoder.  Men episode 4, 5 og 6, henger likevel mer sammen da The Urban Legend reiser ut av Amerika, til Kina og videre til Japan, i jakten på sin forsvunne kampsporttrener Mr. Fong. Det går rykter om at i sesong 2. kommer han til Norge, for å få bukt med det kriminelle miljøet i Oslo.

Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek.

torsdag 6. oktober 2016

Realistisk thriller

Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh

-Wow. For en bok! Det var det første jeg tenkte etter å ha lest siste side i Clare Mackintosh sin debutbok. Spennende, ja visst, men så Ikke-lest-før. Du som leser blir berørt.
Det er ofte at vi dømmer mennesker, også er ikke ting slik som vi tror det er. Kanskje fordi vi trekker våre egne konklusjoner og dermed lager vår egen sannhet, eller at sannheten rett og slett ikke kan komme fram i dagen.
Denne fortellingen tar leseren med til Bristol. En regntung dag skjer en forferdelig ulykke. En ung mor er på vei hjem med sin fem år gamle sønn. Like ved der de bor, vil gutten komme fortest mulig hjem, og løper ut i gaten. Der blir han truffet av en bil. Bilen stopper ikke og kjører videre fra åstedet. Gutten dør. Moren er knust av sorg. Det er en ulykke som ryster lokalsamfunnet. 
Etterforskerne Ray og Kate famler i blinde.
Deretter følger vi Jenna Gray som ser seg nødt til å forlate sitt gamle liv. Hun flytter til en avsides kystby i Wales. Der leier hun en liten hytte langt fra folk. Jenna sliter med mareritt etter en ulykke og hun lever et liv i sorg. Jenna er kunstner. Hun begynner å skrive ord i sanden på stranda. Dette tar hun bilder av. Det blir et levebrød for henne.  Sakte men sikkert klarer hun å etablere et nytt liv, og hun blir kjent med dyrlegen Patrick. Tilværelsen begynner å stabilisere seg. Men så blir hun innhentet av fortiden.
Dette er en realistisk og samfunnsengasjerende psykologisk thriller hvor handlingen tar en veldig så uventet dreining. Det realistiske gjør at boka griper oss mer enn bøker som overøser med groteske og spektakulære handlinger. Forfatteren har jobbet som politi i 12 år

Anbefalt ev Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 29. september 2016

En vakker bok livet.


Svenske gummistøvler av Henning Mankell. 

«Det var høst, snart vinter. En natt skulle isen langsomt begynne å legge seg over havet. Det var den første gangen denne høsten jeg hadde hatt på meg strømper da jeg krøp til sengs. Kulden tok sitt første spenntak»

Ikke mange timene senere står den pensjonerte legen Fredrik Welin på brygga med to venstrestøvler av merket Tretorn og ei svart regnjakke mens han hjelpeløs ser på at barndomshjemmet og alt han eier brenner ned. Han flytter inn i datterens campingvogn, og prøver så godt han kan å komme seg igjen etter brannen, men det er tungt. Welin er ensom, har kun sporadisk kontakt med datteren sin, og kjenner alderen tynge. På toppen av det hele blir han mistenkt for å ha tent på sitt eget hus.

Dette er Mankells siste bok, forfatteren skrev ferdig romanen bare noen få måneder før han døde, og dette gjør historien ekstra vemodig. Romanen bærer preg av sykdom og død, men det er likevel ingen trist og nedstemt bok. Etter hvert som vinteren slipper taket og våren nærmer seg ser livet med ett lysere ut for pensjonisten.

Boka tar både livet og døden på alvor, den har en spennende og underholdende historie som fikk meg i en stemning som gjorde at jeg ikke ønsket at den skulle skal ta slutt.

Romanen er egentlig en frittstående fortsettelse av Italienske sko, men kan fint leses for seg selv.

Boka finnes også på lydbok, lest av den utflyttede rendølen Ola Otnes.


Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek. 

torsdag 22. september 2016

God roman fra mannen bak «Hel ved»

Lars Mytting : Svøm med dem som drukner
Gyldendal, 2014


Edvard Hirifjell har vokst opp på fjellgården til bestefaren sin etter at foreldrene angivelig tråkket på en gassgranat fra krigen og døde i en skog i Frankrike da han var liten. Edvard selv var sporløst forsvunnet i fire dager etter eksplosjonen, før han plutselig dukker opp i en landsby et annet sted i Frankrike. Da Edvard er 23 år dør også bestefaren som den siste av Edvards nærmeste familie og han begynner letingen etter svar på hva som skjedde med både foreldrene og ham selv. Hva skjedde egentlig den dagen i de franske skogene – hvem tok vare på Edvard og leverte ham til politiet fire dager senere, var det egentlig en tilfeldighet at foreldrene døde og hva har skjedd med familien til hans franske mor? Jakten på sannheten fører ham både til Shetland og naturlig nok til Frankrike, der han forsøker å finne sin bestefars bror i håp om at på tross av hans årelange uvennskap med bestefaren, kan hjelpe ham å finne tilbake til sine røtter.

«Svøm med dem som drukner» er en roman som kan anbefales på det varmeste. For den som likte «Hel ved» kan det legges til at forfatteren også i denne boka har latt trær spille en viktig rolle.

Anbefalt av Mari Aas,
Holtålen folkebibliotek

torsdag 15. september 2016

EN DRAMATISK LIVSHISTORIE

                                                                        BRENTE SKYGGER
                                                                        av Kamila Shamsie
                   
                                     Gyldendal 2010


«Brente skygger» er ei utrolig mangfoldig og innholdsrik bok. Den lar oss se vår nære fortid, etterkrigstiden, fra en litt annerledes synsvinkel. Store endringer både politisk, kulturelt og religiøst har fått dramatiske følger både for hele nasjoner og for enkeltmennesker. Det er også lett å finne paralleller til  det som skjer rundt om i verden i dag.

Denne historien starter med atombombene over Japan og tar oss videre med til India, der det engelske koloniherredømmet er inne i sluttfasen. Deretter opplever vi delingen av India, og opprettelsen av staten Pakistan, før historien avsluttes med krigen i Afghanistan, og USA som frihetsdrømmen.
Men politikk og historie er ikke hovedsaken i denne boka, den handler først og fremst om menneskene.
Vi presenteres for en varm, men dramatisk kjærlighetshistorie, sterke familiebånd og livslange vennskap som tåler alt, på tvers av nasjonalitet og religion.

«Brente skygger» forteller den dramatiske livshistorien til japanske Hiroko, - fra hun som ung jente opplever infernoet i Nagasaki i 1945, til hun som gammel dame bosetter seg i USA.
Vi møter henne første gang om morgenen 9.august 1945. Hun har nettopp sagt adjø til kjæresten, Konrad, som er tysk og må «ligge lavt» i Japan etter kapitulasjonen. Så, i et glimt, er alt forandret for alltid. Konrad forvandles til «en brent skygge», som de overlevende sier om dem som ble drept momentant.  Hiroko overlever, men blir stygt forbrent og merket for livet.

Skjebnen fører henne til India, til Konrads søster, som er gift med en engelsk overklassemann. De to kvinnene knytter et livslangt vennskapsbånd, tross store ulikheter.
Hiroko forelsker seg i vertskapets indiske tjener, Sajjad, noe som er uhørt i kolonitiden. Et livslangt kjærlighetsforhold oppstår, tross store kulturelle og religiøse motsetninger.  Politiske omveltninger og religiøse barrierer fører paret rundt om, før de ender i Pakistan.

Hele Hirokos liv er fylt av dramatikk. Vennskap, familiebånd og kjærlighetsforhold settes stadig på prøve, men Hiroko er en klok og sterk kvinne som aldri gir opp. Og hele tiden ligger bomben bak....  Men livet byr også på stunder med lykke og glede, og «tonen» i boka er langt fra bare trist. Her er både humor, varme og nærhet.

«Brente skygger» er først og fremst et møte med mennesker som ble slik de ble på grunn av omgivelsene og tilfeldighetenes spill. Boka viser oss til fulle hva krig i alle varianter gjør med menneskene og livene deres.

Anbefalt av Svanhild Sommer, Røros Folkebibliotek

torsdag 8. september 2016

1814 - ei anna historie

 
Den historiske romanen "Eplehagen" av Marianne Storberg går føre seg i Christiania og Asker på 1800-talet. Det er urolege tider i Christiania, og dei store nasjonale omveltningane pregar det daglege livet. Far til hovudpersonen Maren driv eit velrennomert apotek i byen, der Maren nyttar all si fritid til å hjelpe faren. Ho er både skarp, dyktig, lærenem og svært interessert, og har rike stunder saman med faren i apoteket og ikkje minst i apotekhagen. Ho finn stor glede i å kunne hjelpe andre i ei tid med epidemiar, fattigdom og naud. Mor hennar meiner ho bør bruke meir tid på å pynte seg og skaffe seg ein mann enn å grave i jorda og lære seg anatomi og plantelære. Kva skal vel ei ung kvinne med den slags? Men Maren er sterk og ynskjer å fylgje sin eigen vilje.
 
Maren blir tidleg enkje, og treng å koma seg bort. Ho får arbeid som guvernante for tre småjenter hjå den karismatiske presten Johannes Høegh i Asker. Han er - som Maren - oppteken av å hjelpe dei fattige, ikkje minst ved å lære bort effektivt jordbruk, innføre poteten, og hjelpe ved sjukdom og svolt. Prestegarden kunne vore ein idyllisk heim, men eit skremmande mysterium kring prestefrua ligg tungt over familien.
I prestegarden møter Maren den kjekke gartnaren Carl. Han får ei viktig rolle da presten bestemmer seg for å satse alt på å vinne prins Karl Johan si utlysing om det beste jordbrukstiltaket i Noreg.
Her er kjærleik, svik, prestisje og sjalusi. Det er snøstormar, store juleselskap og vakre kjolar. Maren må gjennom mange kampar i sitt eige sinn – gamle foreldre og eiga framtid, forboden kjærleik, mot og tvil. Ho ynskjer sterkt å bidra, og er på mange måtar "forut for si tid".
Språket er utsøkt, det er gode skildringar og dialogar og svært truverdig alt saman. Men ein må godta at dette er ei anna tid (det går litt treigt med både det eine og det andre…). Det er interessant og lærerikt, og eg meiner forfattaren balanserer godt det som kan bli eit dillemma – fri dikting i ei historisk korrekt ramme. Fyrste del av boka går lungt for seg, men heng på - det blir dramatisk så det held!
 
Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde
 


torsdag 1. september 2016

Trærnes hemmelige liv

Tittel: Trærnes hemmelige liv
Forfatter: Peter Wohlleben
Forlag: Cappelen Damm
År: 2016

Jeg er blitt bitt av podcast-basillen. Utvalget er stort og terskelen lav. Boka jeg anbefaler er valgt på bakgrunn av en podcast fra Radiolab. Radiolab tar for seg filosofiske eller vitenskapelige emner på en enkel og underholdende måte.

Podcasten deres «From tree to shining tree» handler om trær og skoger. Essensen i programmet er at skogen kan virke som et stille sted, men at det under bakken er en usynlig verden som er både travel og komplisert. Dette fikk meg straks til å tenke på boken «Trærnes hemmelige liv» av Peter Wohlleben. Peter Wohlleben er skogforvalter og har forundret seg over ting han har observert, stilt spørsmål og søkt svar i vitenskapen. Han har gjort dypdykk i den delen av skogforskningen som undersøker trærnes «sosiale» liv. 

I følge Wohlleben fins det i, og under, skogen en del av naturen som inntil nylig har vært ganske ukjent for oss. Der foregår det fantastiske ting: trærne kommuniserer med hverandre. De tar vare på hverandre og avkommet sitt, sine gamle eller syke naboer og de har «følelser» og hukommelse. 

Boka tar utgangspunkt i skogforskning. Siden mye av dette er relativt ny forskning, må det legges til at ikke alle forskningsmiljøer nødvendigvis er enige i de konklusjonene Wohlleben trekker, eller måten han beskriver fenomenene på.

Dette er likevel en leseopplevelse verdt å få med seg. Det er en lettlest, tankevekkende og fasinerende bok som sannsynligvis vil forandre hvordan du tenker på trær, skog og natur for alltid.

Vil du vite mer hører du Radiolab på podcastens nettside eller i iTunes. Podcasten om trær er datert 30. juli 2016. Boka til Wohlleben kan du låne på biblioteket.

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 18. august 2016

Hoi, rødbeter!

Olduz og kråkene av Samad Behrangi
Bokvennen, 2016
 
Samad Behrangi var fra Iran og arbeidet som lærer inntil han døde under mystiske omstendigheter i 1968. Han samlet muntlige folkeeventyr, skrev egne eventyr og noveller. Historiene var ofte baserte på hendelser han hadde opplevd som lærer i landsbyene, og av historier elevene fortalte ham fra sine liv.
Historiene var regimekritiske og også kritiske til landets skolevesen, noe spesielt novellen «Vane» i denne samlingen viser. Det som er spesielt med historiene hans, er at de er relativt utilslørte i sin kritikk av regimet, og at de er skrevet for barn. Dette begrunnet han med at «det var barna som skulle sikre Iran en god fremtid. Følgelig måtte de bevisstgjøres om problemene så tidlig som mulig.». Dette er interessant lesning og man kan lese mer om det i etterordet i boken.
Selv om det sies at han skrev for barn, vil jeg si at novellene i «Olduz og kråkene», som er en novelle- og eventyrsamling, definitivt passer for voksne. Jeg likte spesielt godt fortellingene «En fersken, tusen ferskener» hvor et lite ferskentre forteller sin historie om hvorfor det ikke vil gi ferskener til gartneren som arbeider for landsbyens overhode.

og «Den rødbetselgende gutten», hvor «Hoi, rødbeter» i overskriften er hentet fra. Her hører vi historien til den 10-12 år gamle Tari Vardi, som har mistet faren sin, har en syk mor, og som nå livnærer seg av å selge rødbeter.

Samlingen inneholder interessante og gode noveller, og et spennende etterord som forteller mer om forfatteren og symbolikken i novellene. Her kan man velge om man vil lese etterordet før, eller etter man har lest historiene. Det anbefales å bruke tid på etterordet som i alle fall for meg gav en bedre forståelse for innholdet og handlingen i historiene, og situasjonen i Iran, som gjennomgikk mange forandringer på hans tid.


Anbefalt av Torstein Aasbrenn, Alvdal bibliotek

torsdag 11. august 2016

Livets utfordringer

Ta følge med ham av Agnés Ledig
Gyldendal, 2016


Dette er en gladmelding til dere som har hatt gleden av å lese Angés Ledigs første bok på norsk «To sekunder før miraklet». Nå er enda en av hennes bøker oversatt til norsk.
«Ta følge med ham» handler om den unge brannmannen Romeo Fourcade. Under en utrykning prøver han å redde et barn fra flammene i et høyhus. Det går bra med barnet, men Romeo blir selv hardt skadet da han faller ned fra niende etasje. På sykehuset møter han sykepleieren Julie. Julie som gir alt for sine pasienter. Så mye at de andre ansatte stadig forteller henne at hun ikke må engasjere seg så voldsomt i andres liv. Julie har selv mer enn nok å stri med ellers. Hun lever sammen med en voldelig mann. Likevel er ønsket om å få barn altoverskyggende. Men noe barn blir det ikke, tross mange forsøk.
Romeo i sin tur igjen, har ansvaret for sin 14 år gamle lillesøster, et ansvar han nå som hardt skadet pasient ikke lengre kan ta. Lillesøsteren er en trassig og utagerende ungdom, som lever et helt annet liv enn det storebroren tror.  Et liv vi som leser får kjennskap til gjennom jentas dagboknotater. Julie som har så mye omsorg i seg, blir verge for jenta. Så viser det seg at 14 åringen er gravid og Julie blir den som hjelper henne gjennom en abort. Alt dette uten at hun selv avslører sitt eget problem med å få barn.  
Vi følger disse tre, gjennom tre år av deres liv. Det handler om mennesker som reiser seg etter tragedien og livets utfordringer. Vi kjenner igjen stilen fra forrige bok – og temaet; Troen på at alt ordner seg, samme hvor ille det ser ut.
Etter boka «To sekunder før miraklet» ble jeg helt ellevill da jeg fant ut at Ledig kom med en ny bok. Og skrekkslagen for at den ville skuffe meg. Heldigvis slapp jeg skuffelsen. Forfatteren skaper sitt eget univers med skadede og sårbare personer som skinner av ekthet.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 4. august 2016

Hjerteskjærende sommerlektyre

 Meg uten deg, av Kelly Rimmer.
Cappelen Damm, 2016.


«Meg uten deg må leses av alle som likte Et helt halvt år av Jojo Moyes», leste jeg bakpå denne boken, og da var jeg ikke sen om å låne den.

Callum jobber på et stort PR-byrå i Sydney, livet hans består av jobbkarrieren og mer eller mindre tilfeldige damebekjentskaper. En dag kommer han i snakk med Lilah. Lilah er jurist og en svært engasjert miljøforkjemper, en impulsiv veganer som går barbeint overalt og er et fyrverkeri av en liten dame. Hun er Callums rake motsetning, likevel faller han pladask. Men Lilah gjør det klart først som sist, hun er ikke interessert i et forhold, og de kommer aldri til å bli et par. Hun forsvinner ut av livet hans like fort som hun kom inn, men heller ikke hun klarer å glemme. De tilbringer stadig mer tid sammen og etter hvert går det opp for Callum hvorfor Lilah ikke vil binde seg. Hun er uhelbredelig syk, og det siste hun vil er å la Callum lide under hennes sykdom.

Men Callum gir ikke slipp på henne og sammen lever de livet som om hver dag skulle være den siste.



Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom. Rendalen bibliotek.

torsdag 21. juli 2016

To kunstnerbøker


Slapgard, Sigrun: Maleren                   Storberg, Marianne: Brevet fra Betsy
Cappelen Damm 2015                           Aschehoug 2012

                         


Jeg er glad i historiske romaner,  gjerne fra en ikke alt for fjern fortid, og biografiske romaner. Den siste sjangeren er omstridt . Det er vanskelig å skille mellom det historisk korrekte og det som er diktet.  Like fullt fascineres jeg ofte av slike romaner  og får lyst til å finne ut mer om de personene og den tiden de omhandler.

Jeg har lest 2 slike  bøker  i det siste som jeg har  likt godt: Sigrun Slapgards bok Maleren om Anders C.  Svarstad som var gift med Sigrid Undset og Marianne Storbergs Brevet fra Betsy om komponisten Halvdan Kjerulf.

Slapgard skriver lett og godt. Vanligvis skriver hun på nynorsk, men denne gangen på bokmål. Romanen følger de tidslinjene vi er kjent med fra samlivet til Svarstad og Undset, men gir et annet syn på samspillet mellom de to og sinnstemningene deres. Kanskje var ikke forholdet så svart-hvitt som vi ofte får inntrykk av når vi leser biografier om Undset.  Svarstad som maler og hans omdømme i samtida blir trukket fram i boka. Han framstilles som mer betydelig i samtida enn det ettermælet han har fått, da han har kommet litt i skyggen av mange av sine samtidige kunstnere.

Marianne Storberg er en forholdsvis ny forfatter. Hun har gitt ut 2 bøker og debuterte med  Brevet til Betsy i 2012. Hun er historiker og har tatt doktorgrad på en avhandling om vennskap mellom menn på 1800-tallet. Dette  kan vi lett se i Brevet fra Betsy. Den handler om Kjerulf og hans familie som opplever dramatiske ting, med økonomiske vanskeligheter etter farens død. Flere av søskenene dør og Kjerulf , som eldste sønn, føler stort ansvar for å hjelpe mor og søsken økonomisk. Ved siden av prøver han å utvikle seg som musiker og komponist. Vennekretsen består av blant andre maleren Hans Gude, og  forfatteren Johan S. Welhaven, som en stund er forlovet med Kjerulfs søster Ida. Hun dør for øvrig også ung. Vennskapet mellom mennene består av beundring, samarbeid, kunstnerisk utvikling, sjalusi og rivalisering om samme dame. Dette blir hovedinnholdet i boka. Ved siden av er den et tidsbilde fra Christiania på 1800-tallet. Også i denne boka er de faktiske forholdene riktige.


Anbefalt av Inger Anne Langøien, Røros Folkebibliotek

torsdag 14. juli 2016

Når lykken er en fin fasade

Fie faller av Therese Aasvik
Vigmostad Bjørke, 2016

Fie lever det gode liv. Faktisk er livet så godt at det grenser til den absolutte perfeksjon. Fie bor sammen med ektemannen Håvard og deres to barn, Amanda og Bastian, i en luksusvilla med aupair på Snarøya. Håvard har arvet farens rederi, og er den trofaste (og ikke minst steinrike) kjernekaren de fleste bare kan drømme om. Amanda er et strålende ballett-talent, mens lille Bastian er den søteste sukkerklump. Hva gjelder venninnegjengen, består denne kun av det ypperste utvalg fruer vestkanten har å by på.

Stort høyere på nærområdets skala for sosial anerkjennelse er det altså ikke mulig å klatre, spesielt med tanke på at Fie kommer fra relativt beskjedne kår i Kolbotn. Men det er hardt arbeid å opprettholde en plettfri fasade. Spesielt siden mannen virker å ha resignert, datteren har avsky i blikket, og man ellers er kjemisk renset for sinnsro. Når Fie så finner et kjærlighetsdikt signert en annen kvinne i Håvards reiseveske, slås det for alvor sprekker i det nøye oppbygde fundamentet hennes. Bedre blir det ikke når datteren går helt bananas under en ballettfremføring, som en reaksjon på Fies høye forventninger til henne. Herfra er veien kort: den vaklende Fie tar rennafart og kaster seg hodestups ned fra sin høye pidestall, og svevet blir intet mindre enn spektakulært.

«Fie faller» er kanskje karikaturpreget, men boka er både morsom og alvorlig der den røsker opp i et høyst reelt perfeksjonsjag, og setter spørsmålstegn ved hva som virkelig betyr noe. En frisk og lettlest bok som danner utmerket sommerlektyre!

Av Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons Minde

torsdag 7. juli 2016

Menneskehetens historie


Yuval Noah Harari: Sapiens
Bazar 2016

En gang var vi, Homo sapiens, en art på lik linje med andre arter. Et dyr uten særlig betydning. For 70 000 år siden fantes flere arter av mennesker, som Homo erectus og Homo neanderthalensis.  I løpet av de siste 70 000 årene har vi utviklet oss til verdens herskere. Hvordan har det skjedd?  Yuval Noah Harari har skrevet den fantastiske historien om menneskeslekten. Boka er underholdende og tankevekkende og har blitt en internasjonal bestselger.

«Plasserer man et menneske og en sjimpanse på en øde øy, er sannsynligheten stor for at sjimpansen overlever. På individuelt nivå er vi nemlig ikke særlig flinke, men som gruppe er vi uslåelige. Våre sosiale evner er blant egenskapene som har gjort oss til verdens herskere», skriver Jørn Hurum.

Menneskeartens sosiale evner er en del av en overlevelsesteori. I boka utdyper Harari de tre viktigste revolusjonære hendelser som formet mennesket: Den kognitive revolusjonen for omtrent 70 000 år siden da sapiens lærte seg å kommunisere og jobbe sammen om felles ideer, jordbruksrevolusjonen for 12 000 år siden og den vitenskapelige revolusjonen for bare 500 år siden.  Harari avslutter med å antyde at dagens bioteknologiske revolusjon muligens vil føre til endringer i vårt arvemateriale, og i praksis gjøre oss til en ny art.

Under er listet opp en av Hararis måter å formidle menneskets utvikling:
ILD ga oss makt
SLADDER hjalp oss å samarbeide
JORDBRUK økte appetitten vår
PENGER ga oss noe å stole på
MOTSIGELSER skapte kultur
VITENSKAP gjorde oss livsfarlige


«Sapiens» er boka  for deg som er glad i sakprosa!

Anbefalt  av Tone Thorsen Stræte, Tynset bibliotek                                                                                                                                                                                        

tirsdag 5. juli 2016

Poetisk og fantastisk Sankthansnatt

Boka "Revisoren og andre fortellinger" av Nikolaj Gogol kan være flott sommerbok. En av novellene i denne boka heter "Sankthansnatt" og er en poetisk og fantastisk folkeeventyr, skrevet av den mest mystiske forfatteren i Russland.
Handlingen foregår i en ukrainsk bygd hvor vi støtter på en tramp med navn Basavrjuk, ansett som djevelen i menneskelig form. Han liker å gi gaver til jenter. Det virker skremmende å ta i mot gaver fra den merkelige kosakken, enda skremmende å akseptere gaven: da kommer forferdelig onde sumpen med horn på hodet denne natten på besøk.
I denne bygden bor en fattig bonde med navn Petro som er forelsket i vakker Pidorka, datter av en rikk herre med navn Korzj. Pidorka elsker Petro, men Korzj nekter å gi henne til en fattig mann.
Petro i sorg går til taverna for å drikke og møter der Basavrjuk  som lover han masse penger, men til gjengjeld må Petro i kveld - like før Ivana Kupala (Sankthansnatt)å gå med han inn i skogen. Bare på den dagen, den eneste tiden på året bregnen blomstrer. Etter avtale med Basavrjuk skal Petro plukke denne blomsten (den kan ikke plukkes av "urene" hender) og de to sammen kan finne skatten som er begravet i skogen.

Natten kommer og de to går i skogen, hvor Petro plukker denne mystiske blomsten uten å bli redd for forferdelig syn av mange hårete hender som ville ta denne blomsten fra han. De to ser en hytte på kyllingben. Derfra kommer det opp en svart hund, som deretter blir til en katt - og en heks.
Med hjelp av denne heksen og en bregne blomst finner mennene riktig sted hvor skatten er begravd. Men skatten kommer ikke til hendene, heksen setter en betingelse: ovenfor dette stedet er det nødvendig å vanne menneskeblod.

Høres det skummelt ut? Ja! Og som alle avtaler med djevelen ender historien trist, men ikke minst
spennende.
I den andre novellen i boka med navn "Vij" leser vi om sommeravslutning for skoleelever og seminarister i Kiev. Gutter og unge menn er på vei til sine foreldre som bor i alle kanter i Ukraina.
Teologen Khaljava, filosofen Khoma Brut og retorikken Tiberij Gorobets tar av fra hovedveien for å proviantere på første og beste bondegård. Det viser seg å være skikkelig opplevelse som ender seg i møte med en "kolossalt uhyre" med navn Vij, skapt av folkefantasien. "Dette navnet brukes i Ukraina om gnomenes konge, hvis øyelokk rekker helt ned til jorden."
Jeg vil anbefale denne boken for alle som elsker folkesagn, thriller og fantasy. Språket i boka er svært rik på beskrivelser av den flotte naturen i sør og melodisk som lange, fine sanger som synges av det folket som bor der. Synet av varme sommerlig natteluften som dirrer  og bringer lukta av gress, trær, elven, blomster og frukt er til stedet ved et eneste bokside.


Anbefalt av Marina Pettersen, Folldal bibliotek

torsdag 23. juni 2016

Fortellinger fra et liv på reise

Sommerfuglene i Armero, av Jon Magnus, Aschehoug ,2015

Da Jon Magnus ble pensjonist og hadde ryddet i sine notater fra et langt liv som utenriksjournalist for VG kom han på den geniale ideen at han ville oppsøke på nytt noen av de stedene og personene rundt om i verden som hadde gjort størst inntrykk på han. Den reisen er det han tar oss med på i denne boka. Han tar oss med til Colombia 30 år etter vulkanutbruddet som utslettet byen Armero og den ble aldri bygd opp igjen. Herfra tittelen på boka. For da han står ved alle gravene hører han et lite barn spørre sin mor om hvorfor det er så mange sommerfugler der. Moren svarer «Jo vennen min, sommerfuglene rundt oss er sjelene til alle barna som døde her i Armero. Du kan snakke med dem hvis du vil».

Videre tar han oss med til både Dubrovnik og Sarajevo. To byer som ble hardt rammet under krigene på Balkan. Nå funderer Magnus på om det har blitt så mye bedre. Videre får vi høre om Hamsuns datter Victoria fra første ekteskap og hvordan Jon Magnus nå greier å spore opp hennes barnebarn og oldebarn. Turen går videre til et besøk han gjorde på Hawaii hos eksdiktator Ferdinand Marcos og hans kone Imelda. Er det noen i nabolaget som husker dem i dag?

Først på 2000-tallet var han på besøk i Nord-Korea. Gjennom en avisartikkel i Dagbladets nettutgave i romjula 2014: «Slik presses betydningsfulle utlendinger til å jobbe for Nord-Korea», husker han det han opplevde. Rett etter ankomst på hotellet banket det på døren og der sto det to «skjønnheter» og tilbød seg å underholde ham og kanskje han trengte litt massasje etter den lange reisen. Han fikk dem etter mye om og men ut av døra igjen. Men hvor lett hadde det ikke vært å gi etter.

Jon Magnus har med denne boka tatt meg med på litt av en reise rundt om i verden. Jeg er glad han ville dele sine tanker og opplevelser med oss. Det ble en reise som også ga en del aha opplevelser for meg som leser.

God sommer til alle som følger med på Kortreiste lesetips!

Anbefalt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek

torsdag 16. juni 2016

Historien før historien

Beatrice og Benedikt av Marina Fiorato, Vega, 2015

Shakespeares velkjente komedie Stor ståhei for ingenting er trolig skrevet og fremført første gang i 1598 eller 1599. Engelsk/italienske Marina Fiorato har studert Shakespeares skuespill ved Universitetet i Oxford. Da hun leste stykket ble hun veldig fascinert av rollefiguren Beatrice. Hun var munnrapp og vittig, og lot seg ikke dominere i et mannsdominert samfunn. Hun var en sterk kvinne. Dette inspirerte Fiorato til å skrive boka Beatrice og Benedikt som er historien før Stor ståhei.

Vi skal fortsatt til Messina på Sicilia og året er 1588. Fiorato skriver om et samfunn hvor maktkampen råder. Det går mot krig mellom Spania og England. Hit kommer Beatrice fra Nord-Italia for å tilbringe sommeren med sin kusine Hero og onkel Leonato. Hit kommer også soldaten Benedikt. Tross en gjensidig ordkrig, utvikler det seg en dyp forelskelse mellom disse to. Men krig, misforståelse, renkespill og kommer i veien. 
På den ene siden er historien klassisk. Det er hjerte, smerte og intriger. På den andre siden gir den et godt tidsbilde både historisk, sosiologisk og samfunnsmessig.  Vi hører blant annet om presteskap og adel som ønsker å forvise maurerne, mens lokalbefolkningen trykker dem til sitt bryst.
Ikke minst å lese om den forestående krigen mellom England og Spania er interessant. Det er en krig som også berører Sicilia. Krigen omhandler både erobring av land og gjeninnføring av katolisisme i England.
Det hersker en konspirasjonsteori rundt Shakespeare. Var han virkelig engelsk og født i Stratford-Upon-Avon? Noen mener han var fra Messina på Sicilia og flyttet med familien til England under inkvisisjonen. Mer om det kan du lese i boka.
Dette er Fioratos sjette bok.  Hennes mest kjente er nok fantastiske Glassblåseren fra Murano.
Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 9. juni 2016

Boyne med ny bok om et evig aktuelt tema

Gutten på toppen av fjellet, av John Boyne

"Denne historien vil det ta tid å fortelle", sa Pierrot til meg, "og når du får høre den, vil du kanskje se ned på meg, du vil kanskje til og med få lyst til å drepe meg, men jeg skal fortelle deg den, og du kan gjøre hva du vil med den. Kanskje vil du skrive om det. Eller kanskje du tenker at det er best den blir gjemt."

Etter ti år er John Boyne tilbake med en bok på høyde med Gutten i den stripete pyjamasen. Også denne boken handler om en ung gutts liv under andre verdenskrig.

Året er 1936. Den syv år gamle Pierrot Fischer mister begge foreldre sine og må flytte fra hjemmet sitt i Paris. Han begynner et nytt liv hos tanten Beatrix, hun er hushjelp på et landsted høyt oppe i de tyske fjellene, og stedet er Berghof, Adolf Hitlers hjemsted. Pierrot savner Paris, men det tar ikke lang tid før han tilpasser seg sitt nye liv. Hitler tar Pierrot under sine vinger og snart forvandles han til et sterkt patriotisk medlem av Hitlerjugend.

Historien er urovekkende realistisk, og den hang i meg lenge etter at jeg var ferdig med boka. Det er en tankevekkende fortelling om hvor tiltrekkende makt kan være og hvor lett påvirkelige unge mennesker kan være. Boka er egentlig skrevet for ungdom, men passer også utmerket for oss voksne.

Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.



torsdag 2. juni 2016

Nytt familiedrama fra Joël Dicker

Joël Dicker : Boka om Baltimorefamilien
Pax, 2016

Hovedpersonen i «Boka om Baltimorefamilien» er forfatter Marcus Goldman som man kjenner fra Joël Dickers forrige bok, den prisbelønte «Sannheten om Harry Quebert-saken». Gjennom Marcus får vi denne gang innblikk i hans egen dramatiske familiehistorie gjennom flere generasjoner, med et rikt persongalleri og fine menneskeskildringer.

Marcus Goldman vokser opp som en Goldman fra Montclair i New Jersey, en helt vanlig familie med middels inntekt. Han største ønske er imidlertid å få være en del av sin gløgge fetter Hillels familie fra Baltimore, den rike og glamorøse familien som foruten Hillel består av onkel Saul som er en vellykket advokat, vakre tante Anita som er lege og deres fostersønn Woody, et sportstalent uten like.


Marcus tilbringer alle helger og ferier sammen med Baltimorefamilien og danner sammen med sin fetter Hillel og Woody «Goldmangjengen», som gjennom oppveksten holder sammen i tykt og tynt. Alle tre fetterne Goldman blir i løpet av ungdomstiden hodestups forelsket i det karismatiske sangtalentet Alexandra, som etter hvert også blir en del av gjengen.  Historien om «Goldmangjengen» og Baltimorefamilien utvikler seg med kjærlighet, troskap, sjalusi, svik, løgner og hemmeligheter som sentrale elementer. Gjennom ulike tidslinjer får vi rullet opp hele historien som fører frem til «tragedien», hendelsen som står i fokus gjennom hele boka og som setter spikeren i kista for den en gang så fantastiske Baltimorefamilien.

Joël Dicker har nok en gang skrevet en spennende og god bok, der også lydbokversjonen kan anbefales.

Anbefalt av Mari Aas, Holtålen folkebibliotek

torsdag 19. mai 2016

Om villmark, bøffeljakt og dei store livsgåtene

Butcher's crossing av John Williams


William Andrew, student ved Harvard college i Boston i 1870-åra er lei av det teoretiske studentlivet. Han vil oppleva naturen og det verkelege livet i villmarka.  Will reiser derfor  vestover til den vesle, søvnige og støvete byen Butcher’s Crossing. Her finn Will den legendariske bøffel-jegaren Miller, som kjenner til ein øde fjelldal med ein stor bøffelflokk. Will greier å overtale han til å reise på jakt – og få vera med. Miller stablar opp eit jaktlag på fire karar, åtte uksar, tre hestar, vogner og våpen, og dei reiser inn i fjella i Colorado  for å finne denne  siste bøffelflokk.

Unge Will får verkeleg oppleva den urøyrde naturen. Vi les om vakre landskap og storslagne fjell, men - omveltninga frå lesesalen til vekesvis på hesteryggen blir smertefull og utfordrande. Will har knapt nok ridd før, så han blir støl og stiv, tyrst, svolten, solblind og kald. Men - Will er ung og lærenem, og meistrer etterkvart det barske livet.


Det vesle jaktlaget finn fram til Millers paradisiske fjelldal – frodig, vakker og vill og med bøffelflokken på tusenvis av dyr som Miller meiner berre ventar på å bli tekne. Karane slår leir og er snart i gang. Miller skyt og dei andre flår. Dag etter dag og veke etter veke. Dei tek berre skinna og let  skrottane liggje att, bortsett frå det dei sjølve ét,  til dømes leveren som skikken for jegarar av dette kaliber er å eta rå. Ein kan mest kjenne stanken av desse dungane med råtnande kjøt. Storjegeren Miller vil ha alt, og veker og månader går. Han skyt og skyt, plaffar ned for ende, besett av å ta heile flokken.  Og vinteren nærmar seg…


Boka har rike skildringar av naturen og stemningane – lesaren opplev alt saman med Will - kviskrande vind, solstreif i haustlauv og bulderet når bøflane tordnar gjennom dalen.

Var det dette Will hadde sett for seg?  Han får oppleva den  vakre og rike naturen, men havnar i ein krevjande kamp mellom det grådige mennesket og naturens eigne veldige krefter. Han var heller ikkje førebudd på dei moralske dilemma han kjem opp i når han må delta i den brutale nedslaktinga av dei majestetiske dyra.
Foto: O.Wagner/Ap/NTB Scanpix

Dette er ei  fantastisk bok – skildringar som er så fine at ein må lesa dei fleire gonger, det er spennande, tankevekkande og drivande godt skrivi.
Forfatteren er John William, kjent for boka Stoner som kom på norsk i 2014. Båe titlane kom ut på 60-talet, men vart fort gløymd – utruleg nok.  Bøkene er gjenoppdaga i seinare tid, og har no millionar av lesarar.




Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde.