torsdag 27. august 2015

Sprekt konversasjonsmateriale

Cappelens Forslags konversasjonsleksikon

Ja, du leste riktig: Cappelens Forslag er en liten, uavhengig bokhandel i Oslo sentrum som, foruten det å ha bøker som hovedgeskjeft, har fint lite å gjøre med det noe mer kjente Cappelen Damm forlag.

Når man vil gi ut et konversasjonsleksikon er det imidlertid fint å være tilknyttet nettopp en utgiver, noe bokhandler Pil Cappelen Smith tok konsekvensen av. Boka ble dermed virkelighet gjennom nevnte bokhandlers stiftelse av forlaget stort forlag. I førsteutgavens kolofon gjøres leseren i tillegg oppmerksom på at "Dette verket vil aldri komme som e-bok", og at "gjengivelse av dette materialet utenfor hjemlet lov vil bli møtt med en snurt, nærmest passiv/aggressiv mine".

Dette illustrerer godt hva man kan vente seg av bokens innhold. Cappelens Forslag oppsummerer selv utgivelsen slik:
 
"Cappelens Forslags Konversasjonsleksikon er en subjektiv encyklopedi skrevet og illustrert av 87 skandinaviske forfattere, poeter, musikere, kunstnere og kulturaktører. Boken inneholder 516 artikler av varierende etterrettelighet, som er valgt ut mer for sin evne til å vende en definisjon på hodet, belyse den fra en ny vinkel eller skape undring og latter, enn for sin objektive sannhetsgehalt."

Når jeg legger til at navn som Knut Nærum, Odd-Magnus Williamson og Thomas Seltzer står på listen over bidragsytere, ligger alt til rette for en frydefull leseopplevelse. Også populære forfattere som Agnes Ravatn, Tore Renberg og Gert Nygårdshaug har bidratt med tekster, hvorav sistnevnte har innføringer under benevnelsene "omæhle" og "tynseting", hvor også "brunosten" omtales..!

Kort oppsummert er dette en ypperlig bok å underholde seg selv med, selv om den nok kommer mest til sin rett om den får være utgangspunkt for nettopp konversasjon ved sosiale sammenkomster. Les mer om boka og dens tilblivelse her – også dette morsom og fascinerende lesning!
 
 
Tips fra Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons Minde

torsdag 20. august 2015

Dronning Kristina av Sverige – en omstridt kvinne

Sølvmasken av Peter Englund

Har du sansen for historiske bøker? Liker du å lære om historiske epoker gjennom markante personer? Da er denne biografien om dronning Kristina noe for deg. Boka tar deg med til 1600-tallets Europa der maktkamper og kriger dominerte, men også til en tid da vitenskap og filosofi blomstret.

Dronning Kristina var datter av kong Gustav Adolf som falt i trettiårskrigen, og Kristina ble utropt som dronning i 1632, bare 6 år gammel.  Det er interessant å lese hvordan hun tidlig knyttet Europas intellektuelle til det svenske slott for å tilegne seg kunnskap.

Kristina hadde politisk talent og var et maktmenneske.  Hun gjorde opprør mot alle autoriteter, også kirken. Da var nok dramatisk da dronning Kristina i 1654 abdiserte og reiste til Roma for å konvertere til katolisismen.

Det sies at det på 1600-tallet var en allment kjent ulykke å fødes som kvinne. Dronning Kristina var en stormfull person full av motsigelser, men det viktigste for henne var nok frigjøring og selvstendighet.

Jeg vil nevne at enkelte partier i boka ikke fenget min interesse, men vær rå og hopp over disse partiene!  Jeg synes det var utrolig interessant å bli kjent med Kristina!

Dronning Kristina giftet seg aldri. Allerede som 16-åring hevdet hun:

«Den som kan tilhøre seg selv, bør ikke tilhøre noen annen.



Anbefalt av Tone T. Stræte, Tynset bibliotek

torsdag 6. august 2015

Nå har jeg oppdaget novellen!

I løpet av de siste åra har jeg lest noveller, noe jeg sjelden gjorde før.
Jeg har også funnet min beste novelleforfatter. Det er Ingvild H. Rishøi, hun har skrevet tre novellesamlinger. I 2007 debuterte hun med samlingen «La stå», og siden har «Historien om fru Berg» og «Vinternoveller» kommet. I «La stå» la hun malen for sine novellesamlinger. Det lille menneskets skjebne på godt og vondt. Fortellingene er blitt mer og mer spisset for hver samling og i «Vinternoveller» har novellen "Vi kan ikke hjelpe all" satt seg fast hos meg. Den handler om Alexa som mamma har hentet i barnehagen. Mamma vet at de ikke har mer enn seksti kroner igjen og Alexa har tisset på seg og det er like før jul og kaldt. De bestemmer seg for å ta bussen hjem. Men da vil de ikke ha igjen mer enn femten kroner. Mamma beundrer sin lille pike for hennes rettferdighetssans og det at hun alltid er åpen og ærlig, derfor kan de ikke snike på bussen. På vei til bussen står det en og tigger og Alexa synes han må få litt penger, men mamma går bare videre. Så skjer det at de må snu og da blir det så de gir han litt. Mamma hadde tenkt å gi han ti kroner, men ved en feiltagelse gir hun han en tjuekroning. Hva som skjer videre er så nydelig fortalt, og jeg føler at jeg går ved siden av dem og opplever det de opplever.

Nå skal det sies at hennes noveller er blitt lengre og lengre. I «La stå» var det sju noveller, i «Historien om fru Berg» fem, og nå i «Vinternoveller» er det tre. Antall sider i boka er ikke blitt flere. Jeg håper det ikke betyr at neste gang Rishøi kommer med en bok så har hun gått over til romanformen. Hun kan den kunsten å fortelle mye i løpet av ei novelle. Språket er enkelt, konkret og vakkert og med god harmoni mellom innhold og form. Jeg liker at jeg kan få bruke de bildene jeg får i hodet til å fargelegge historia. I en roman i dag får leseren lagt alt opp i fanget, det er ikke rom for egne tolkninger. Jeg håper Rishøi fortsetter i novellesjangeren. I meg har hun fått en trofast leser!

Etter at jeg hadde skrevet dette ble jeg usikker, var det ikke kommet en omtale om Rishøi tidliger? Joda, 14.august 2013 hadde Inger Marie Bergene skrevet om «Historien om fru Berg». Pussig er det at også Inger Marie skriver at hun er ingen novelleleser men i møtet med Rishøi har hun forandret mening om sjangeren novelle. Så nå er vi to som mener at det er mange flere som bør lese novellesamlingene til Rishøi.

God sensommerlesning!

Anmeldt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek