torsdag 30. juli 2015

Rett og slett romantisk feelgood

"
"Kjærlighet på menyen" av Nicolas Barreau

Lyst på litt feelgood? Det skader ikke med en enkel bok i ny og ne. Spesielt ikke midt i ferien.

Restauranteier Aurélia har kjærlighetssorg. Hun vandrer hvileløst omkring i Paris’ gater og vet ikke hva hun skal gjøre. Hennes holdepunkt i livet har en dag bare forsvunnet. Han har funnet en ny.
Så havner hun i en tilfeldig bokhandel og finner boka som heter Kjærlighet på menyen.
Hun begynner å se i den, og oppdager at deler av handlingen er lagt til hennes egen restaurant. Og heltinnen – hun ser akkurat ut som henne. Til og med en grønn silkekjole hun har er beskrevet i boka. Hvordan er det mulig?

Forfatteren heter Robert Miller. Aurelia blir besatt av tanken om å treffe denne forfatteren. Bildet av han på omslaget, viser også at det er snakk om et tiltalende eksemplar av arten mann.
Men det viser seg at det ikke er like enkelt å få til. Hun finner ingen opplysninger om han noe sted, så hun skriver til forlaget. De må jo kunne hjelpe.

Det Aurelia ikke vet er at denne henvendelsen skaper store problemer for en av forlagets ansatte, André. Litterær konsulent. Det viser seg at han ved hjelp av sin venn i England har gitt ut denne boka - under pseudonym. Det er André som er forfatteren og ingen andre enn André og vennen vet om dette. Bildet av forfatteren er av vennens bror – som er tannlege. Han vet ikke at han er avbildet som en forfatter i en bok.

Sier André det som det er, mister han jobben. Så André setter i gang et sammensurium av et renkespill for ikke å bli avslørt. Samtidig som han har lagt sin elsk på Aureila. Han gjør alt for å få treffe henne. Og Aurelia – hun er fortsatt lykkelig uvitende om hvordan ting henger sammen.
Det er en situasjonskomedie.

Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 23. juli 2015

Lettlest sommerlektyre


Med himmelen under oss er ei bok med et evig aktuelt tema. 25 år gamle Erika sliter med psykiske lidelser og tvangstanker. Etter selv å ha varslet om et mulig selvmord, blir hun tvangsinnlagt et sted hvor «ingen egentlig ønsker å være». Psykiaterne forsøker etter beste evne å komme inn under huden på henne, men det er nytteløst. Erika ser ut til å mislike det meste, spesielt kognitiv adferdsterapi som ser ut til å være fokusområde nummer èn ved institusjonen.

Dette er likevel ingen trist bok, man finner både humor og tragikomikk, og jeg kan ikke annet enn å le av spydighetenes hennes, som ofte går på bekostning av de rundt henne. Språket er enkelt, og rensket for klisjeer, litt som Erika selv. Hun har en herlig måte å beskrive omgivelsene på.

Erika blir etter hvert skrevet ut og må igjen klare seg på egenhånd. En dag står det en katt utenfor døra hennes. «Jeg dytter forsiktig til den med foten. Den knurrer. Jeg tenker at den helt sikkert er sulten og slipper den inn i leiligheten. Moren dens må jo snart komme å hente den, uansett. Jeg henger opp en lapp på døren min i tilfelle eieren plutselig dukker opp.» Men ingen dukker opp for å hente katten og den blir værende hos Erika. Hun er livredd for å ta ansvaret for noen, men samtidig tvinger det henne opp og ut, og sakte med sikkert kommer livet tilbake til henne.
Boka har blitt sammenlignet med Ingvar Ambjørnsens Elling, noe jeg godt kan forstå.  

All honnør til debutant Anja H. Hagelund. Ei fin bok å kose seg med i sommer!
 
Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.

 

torsdag 16. juli 2015

Vidare, Karen, vidare......!



 
Overskrifta kan nok gjelde både forfattaren av - og hovudpersonen i – boka «Love deg aldri». Hovudpersonen i romanen er Karen, dottera i ein gruvearbeidar-familie i bygda Raudsand i Romsdal. Vi møter henne før fyrste gong da ho er 5 år. Tidsplanet vekslar så mellom oppveksten og ungdomsåra hennar, og tida da ho skal førebu femtiårs-dagen sin. Karen er ei nett og spretten jente med bein i nasen, liten av vekst og «stor i kjeften». Ho har to systre, og veks opp i gruvebygda på 60- og 70-talet – både trygt og nært, og samstundes alltid med redsla for når neste ulukke i gruva rammar.

Forfattaren Kristin Maridal, har nok óg bein i nasen, og er av typen som «går vidare». Eit nakkebrot i ei bilulukke har prega livet hennar, og mange kjenner henne frå TV-serien «Ingen grenser», der ho trassa smertene i fjellheimen.

 
Karen er mykje saman med far sin, ho sit under bordet når dei vaksne diskuterer, og er etterkvart med på møter. Ho og blir politisk og sosialt engasjert, og samfunnsutviklinga i Noreg – klasseskilje, avfolkinga av bygdene, industriutviklinga, blir interessant skildra gjennom denne familien. Dei to eldste systrene tek utdanning i storbyen,
Karen blir etterkvart rådmann i Ålesund.
 
Det er mykje som skjer – jentene lever spennande liv og mykje av både godt og vondt skjer kring dei. Det er samstundes realistisk og «vanleg» - slik det ekte livet er spennande. Eg likar svært godt Karen som person, det er inspirerande å lesa om kva ho vil, alt ho får til, meiningane hennar og alt ho bidrar med i samfunnet, kjærleik, venskap, glede og sorg.

 
 Rødsand gruber (Bilete frå Romsdals museum) 

Kristin Maridal har lova tre bøker om Karen – eg gler meg til neste bok!
 
Anne Kristin Rødal, Os bibliotek "Bjørnsons minde".

torsdag 2. juli 2015

Milde makter

Å være Gud for en dag, hvem har vel ikke tenkt på hva man ville gjøre da? Å få styre og justere verden akkurat som du ville.

​Nå er det slik at Gud trenger ferie. Det har tatt på kreftene å skape og holde i orden en hel verden på best mulig måte. Vær og vind, og konflikter mellom mennesker, har gjort Gud så sliten at han ber sine hjelpere St. Peter og erkeengelen Gabriel  om å finne en vikar. Gud vil ha et sabbatsår, men noen må være Gud også i Guds fravær.


​De begynner arbeidet med å finne en vikar med en gang. I løpet av en uke sjekkes alle bønner nøye for å finne den beste kandidaten. De fleste bønner handler om uvesentligheter og tøv,  men akkurat denne uken ber kranfører Birger Ryynanen om at hans temperamentsfulle samboer skal "få mer fornuft, og bli en bedre person". Den ekte og inderlige bønen snappes opp av Guds hjelpere, og den finske kranføreren blir den utvalgte. At Ryynanen åpenbart takler høyder godt, er et viktig tilleggskriterium i utvelgelsen.


​Boken er skrevet i 1989, og en del av navnene på statsledere er ikke i samsvar med dagens situasjon, men likevel er det meste seg selv likt. Har du sans for galgenhumor og det burleske er Paasilinna en forfatter for deg.


God ferielesing!


​Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek