torsdag 26. mars 2015

De grå musenes hevn

«Mus» av Gordon Reece

Hvor går grensa for folk som andre herser med? Dette er tema for denne uhyre spennende psykologiske thrilleren.

Shelly og moren hennes omtaler seg selv som mus. De er alltid fredsommelige, pliktoppfyllende og gjør som andre sier. De er usikre på seg selv og blir herset med av alt og alle. Shelly og moren er rett og slett to kuede mennesker.

Moren er utrolig intelligent og utdannet advokat. Men da hun traff Shellys pappa, gjorde hun som han ville da de fikk barn. Hun slutta i jobben og ble hjemmeværende. Etter en del år fant han en ny, og der sto hun på bar bakke. Han gidder ikke en gang å ha kontakt med datteren sin.

Shelly var med i en gjeng. Fire jenter som alltid han sammen. Da de kom i puberteten, endret de andre adferd og ble veldig utagerende. Bare Shelly følte seg som den samme gamle. Da fant de tre andre ut at hun ikke passet inn. Dermed begynte de å mobbe henne fælt og brutalt. Det hele kulminerer med at de tenner på håret hennes. Til og med det går de fri fra. De bedyrer sin uskyld, og noen yngre jenter som så det hele, tørr ikke å si sannheten.

Etter dette vil ikke Shelly gå på skolen mer. Hun og moren flytter til et avsidesliggende sted på landet uten nære naboer. Her får Shelly privatundervisning, og livet begynner å rette seg.

Men natt til 16årdagen til Shelly hører de lyder i huset. Noen har brutt seg inn. De kommer over en neddopa og truende type med kniv i hånda. Han forlanger å få alle verdisaker. Han binder dem fast og stjeler alt han kommer over. Men det finnes en grense for alle, til og med grå mus. Hevnens time har kommet. Dette blir heftig.

Jeg nærmest slukte boka. Både mobbedelen og hevn-delen griper en i sjela. Den er godt skrevet med innhold til ettertanke.

Boka er primært skrevet for ungdom, men passer velidg fint for en voksen leser også.

Anbefalt av Ellen Vibeke, Tolga bibliotek

onsdag 18. mars 2015

En hyllest til håpet

Livet ble ikke helt som forventet for 20 år gamle Julie. 
Hun var ei skoleflink jente men måtte avbryte studiene da hun ble gravid som 17-åring. Faren kastet henne ut hjemmefra og Julie jobber nå i kassa på et supermarked. Julie tjener elendig og mistrives på jobben. Det er vanskelig å få endene til å møtes, men hun biter tennene sammen og trosser den slibrige sjefen. Som aleneforsørger for lille Ludovic er hun villig til å strekke seg langt.

Den middelaldrende enkemannen Paul oppdager Julie når hun sitter i kassa og diskret tørker bort ei tåre. Han føler medlidenhet med henne og vil vite hva som har skjedd. Julie svarer etter hvert skeptisk ja til å ta med sønnen til feriehuset i Bretagne, en ferie som kommer til å snu drastisk om på livene til dem alle.

Ikke vær redd, dette er ikke opptakten til en standardfortelling om en velstående middelaldrende mann som tar en ung jente til elskerinne. Det er historien om et uventet vennskap.

I To sekunder før miraklet møter vi flere skjebner som tilfeldigvis, og litt motstridende, finner hverandre. Som åpner opp og hjelper hverandre gjennom problemene.

Hvis du liker bøker som Jojo Moyes` Et helt halvt år og ikke er redd for å gråte en skvett så anbefaler jeg denne boken på det varmeste.

Det er mulig boka høres ut som ei ordentlig klissete kjærlighetshistorie, men ta det med ro, jeg vil bare ikke røpe for mye!

Agnès Ledig fikk den franske bokhandlerprisen for denne boken.


Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.

torsdag 12. mars 2015

Stor litteratur om mysteriet David

Med trilogien Innsirkling, hvorav tredje og siste bind kom på tampen av 2014, har namsosingen Carl Frode Tiller uten tvil skrevet seg inn i moderne norsk litteraturhistorie. Om disse bøkene må man enten si veldig mye, eller kun holde seg til de ytre rammene for historien. Jeg går naturlig nok for sistnevnte alternativ her, og håper noen får lyst til å avdekke hele bildet på egenhånd.

I sentrum for innsirklingen står den mystiske David, som har mistet hukommelsen. Ei avisannonse oppfordrer gamle og nye bekjente til å skrive brev til David og fortelle om deres opplevelser sammen, i håp om å gi ham minnene tilbake. Bøkene vier hver sin del til hvert av Davids bekjentskaper som tar kontakt, hvor det veksles mellom de konkrete brevene, og et innblikk i brevskriverens liv slik det ser ut på nåværende tidspunkt. På tvers av brevene får vi mer og mer (eller mindre og mindre..?) innsikt i hvem David er, og hvordan inntrykket av han som person og hendelsene i livet hans fortoner seg forskjellig for de enkelte brevskriverne.

Tiller gir med denne trilogien et rikt tverrsnitt av det norske samfunnet i nyere tid, og med en enestående innsikt skriver han frem både komplekse mellommenneskelige forhold og sider ved mennesket som har gjennomgående høy gjenkjennelsesfaktor - selv om det i størst grad fokuseres på de dulgte og ofte mørkere sidene ved tilværelsen. I tillegg er mysteriet om hvem David egentlig er, et spenningselement som vokser seg stadig større. Overraskelsene står i kø, men ingen kommer opp mot det som avsløres i siste bok!

Skal denne leseren imidlertid ha noe konkret å utsette på dette verket, gjelder det de små variasjonene over formuleringen "det går eit lite sekund", som gjentas til det kjedsommelige. Er det et litterært grep, forstår jeg ikke poenget; er det ikke det, forstår jeg ikke at det sitter igjen etter språkvasken. La imidlertid ikke dette hindre noen i å lese disse bøkene, som uansett ikke kan karakteriseres som annet enn stor, norsk litteratur.


Tips fra Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde

fredag 6. mars 2015

Barn røves av vesener fra samisk mytologi

«Stallo» av Stefan Spjut

Stallo er en «page-turner» av en roman, med uhygge som sniker seg innpå. Med sine korte kapitler og med solid forankring i hverdagen, ispedd masse samisk mytologi, bygger spenningen seg sakte og omhyggelig opp i denne eventyrthrilleren.

Romanen starter med en mamma som med sin lille gutt har lånt en hytte i skogen. Selv om det er dag, er det mørkt ute, det har regnet og det høye gresset klistrer seg til mammaens ben der hun går med sønnen Magnus. Dyrene oppfører seg merkelig, skogen er ikke snill og de oppdager et vesen som holder øye med dem.  Magnus forsvinner denne sommerkvelden i 1978, men ingen tror på det moren forteller om hva som skjedde. Tjuefem år senere blir et nytt barn borte…

Vi får høre om naturfotografen Myrèn, som i 1988 tok et flyfoto over naturreservatet Sarek. Da han fremkaller bildet, ser han en bjørn med en liten hvit skikkelse på ryggen. Skikkelsen ligner på noe midt mellom menneske og dyr. Susso, fotografens barnebarn, har helt siden hun som liten så bildet av det mystiske vesenet, vært fasinert av troll. Hun oppsøker gamle Edit i den lille bygda Vaikajaur i Jokkmokk og Edit forteller at hun flere dager har observert en dverglignende skikkelse borti skogen, som stadig står der og liksom vil advare om noe. Susso lykkes å få foto av trollet, og når gutten Mathias forsvinner, blir Susso innblandet.

Spjut skriver så virkelighetsnært som mulig i den hensikt å få oss til å tro på trollene. I tillegg har han fått til en stemning og en sanselighet, som gjør at vi nesten kan lukte skogen, fukten og forfallet – og skitten som skrømtene og trollene omgir seg med.

Stefan Spjut skriver i en sjanger en kan kalle sosialrealistisk fantasi/thriller. Jeg vil anbefale romaner av andre forfattere i denne sjangeren. For eksempel Menneskehavn av John Ajvide Lindqvist, Nattefokk av Johan Theorin og Jeg vet hvem du er av Yrsa Sigurdardottir. Bøkene drar deg inn i en uhygge du trodde du hadde vokst ifra!

Anbefalt av Tone Thorsen Stræte, Tynset bibliotek