torsdag 19. februar 2015

Enda en bokpris?!


Det finnes en uendelig rekke av bokpriser, som stort sett blir gitt til gode bøker av noen som kan bøker.

Det fines noen få leserpriser og en av dem er Uprisen, som deles ut av Foreningen !les i samarbeid med Norsk litteraturfestival og Den kulturelle skolesekken. Men det er de lesende ungdommene som selv nominerer og kårer en vinner.

Uprisen er kåring av årets norske ungdomsbok, og alle ungdommer fra 8.-10. klasse kan påvirke nominasjonene.

Prosessen er slik:

*På uprisen.no skriver ungdomsskoleelever anmeldelser av årets norske bøker.
*15. desember stenger uprisen.no og alle anmeldelsene blir sendt til en nominasjonsjury, som består av tre ungdommer, valgt ut etter søknad. Disse velger ut 5 bøker, basert på anmeldelsene.
Juryen har også anledning til å lage en liste over bøker som i tillegg til de nominerte fortjener hederlig omtale.
*De 5 nominerte bøkene sendes videre til syv juryklasser fra syv ulike fylker. Dagen før prisutdelingen møtes to representanter fra hver juryklasse og diskuterer seg fram til en vinner.
Prisen deles ut under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, og i år er det torsdag 28. mai.

De nominerte til uprisen 2015 er:
De som ikke finnes, av Simon Stranger
1957, av Jon Ewo
Soledad, av Tor Arve Røssland
Blodspor i Klondike, av Johan B. Mjønes
I morgen er alt mørkt, av Sigbjørn Mostue

Jeg har dessverre bare rukket å lese de 3 første på lista.

De som ikke finnes, er bok nr 3 om Emilie. De to andre er Barsakh og Verdensredderne. Emilie og Samuel møtes første gang i Barsakh på Gran Canaria, hun soltrist og han båtflyktning fra Ghana. Boken ender med at han blir sendt hjem og det siste han får av Emilie et kyss og en lapp med adressen hennes i Norge.
3 år senere, i De som ikke finnes, står han i Emilies hage og ønsker hjelp igjen. Men hva har skjedd med gutten som hadde en drøm om et godt liv i Europa, i løpet av disse årene? Hva har han ofret for å komme hit og hvilke valg har han tatt? Og hvilke valg må Emilie ta, nå når det står en fremmed, skitten, sulten og kanskje farlig gutt i hagen?

1957, er en kontrafaktisk bok. Hvordan kunne Norge vært om nazistene vant 2. verdenskrig og Himmler var lederen av landet? Det er 1957 og Norge er en del av Stor-Germania. Vi følger Monika som har bodd hele livet på et pikehjemrett bak slottet der onkel Heinrich er hennes gode beskytter. Så treffer hun en opprører, forelsker seg og ser at verden kanskje ikke er så svart/hvit som hun har lært. Og så kommer valgets kval, riktig for meg, riktig for samfunnet, riktig for han eller riktig for folket? Og hvem er folket?

Soledad, er på ferie med far på Utsira. En morgen våkner hun og er helt alene på øya. I ganske lang tid klarer hun seg på øya, men etter hvert forsvinner strømmen, maten blir spist opp og veden fyrt med. Hun må komme seg til land og se om det finnes flere mennesker igjen i verden? Hun kan vel ikke være den eneste? Og hvis de er noen flere der, hvordan er de? Imøtekommende eller fiendtlige?

I morgen er alt mørkt, er en dystopi akkurat som 1957 og Soledad, men ingen av dem er satt langt inn i fremtiden som ofte er vanlig med dystopier. Det er et virus(som faktisk finnes) som har mutert og gjør de som blir smittet voldelige og folk begynner å ta livet av hverandre. Brage, som er bokas hovedperson, rømmer ut i skogen, for å prøve slippe unna.
Dette er den eneste av årets nominasjoner som har fått udelt positive anmeldelser på uprisen.no

Blodspor Klondike, bok nummer 2 om Leif. Den første er Død manns kiste. Leif har en stor drøm, å være med i Iditarod. Og den drømmen går nå i oppfyllelse. Han ligger godt an i løpet, da en storm plutselig feier over ham og det ikke lenger er en kamp mot andre hundekjørere men en kamp på liv og død i en av verdens kaldeste områder.
En av anmeldelsene sluttet slik: Bokens styrke er nok at den er så interessant, gripende og at den passer for så mange aldersgrupper og begge kjønn. Svakheter har den rett og slett ikke.

Måtte den beste vinne.

Yngvill Sandnes, Alvdal Bibliotek

torsdag 12. februar 2015

Mordet på «Godheten selv»


"Skjulte liv" av Louise Penny

 Jeg bare må trekke fram en bok vi hadde med på formidligs-turneen vår i fjor.  Med Louise Pennys "Skjulte liv", har nok en kriminalforfatter fått plass i min favorittstall. Selv om boka har blitt omtalt som en "Feelgood-krim", synes jeg den er velskrevet, menneskelig, utfordrende, skummel og til og med litt morsom. Den har gode karakterer og et godt plot.
Vi skal til lille idylliske Three Pines. En engelsktalende småby midt i den fransktalende delen av Canada. En småby med sjel og befolket av sterke personligheter samt en dame som omtales som "godheten selv". En pensjonert lærerinne ved navn Jane Neal. En morgen blir hun funnet i skogen, drept av en jaktpil. Politiet fra Sûreté du Québec rykker inn med førstebetjent Armand Gamache i spissen. Gamache er av den stødige, resonerende, omsorgsfulle og fintfølende slaget. En menneskekjenner med en observasjonsevne som det er en fryd å lese om. I starten tror de fleste at dette er en jaktulykke, men Gamache forstår og vet at alle paradis har en slange. Og slanger kan ta mange former. Spørsmålet blir? Hvem har myrdet «Godheten selv?»
En uheldig jeger?  En sjalu venn? Noen pøbler? En frittalende og provoserende venninne? En grisk niese? Og ikke minst, kan et annet dødsfall like før også være et drap?
Denne boka tar på en positiv måte kriminalsjangeren tilbake til basic. Vi blir godt kjent med politistaben uten at det tar fokus fra etterforskningen. Det stilles intelligente spørsmål og betraktningene og referansene det, gir løfter fortellingen til nye høyder. Jeg synes at boken ikke har et kjedelig minutt og er en fryd å lese! Jeg liker at boka er klassisk, jeg liker miljøskildringene, jeg liker karakterene, jeg liker Gamache. Jeg kunne ha bodd i Three Pines. Jeg kunne ha omgåttes disse menneskene.
Historien når inn til meg. Det er det jammen ikke mye krim som gjør. Man blander den ene sammen med den andre. Mange bøker gir deg heller en krimoverdose med blod og gørr, også mister man litt troen på et bedre samfunn. Denne skiller seg ut i mengden og roer ting ned.
Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek








torsdag 5. februar 2015

Om håp, mot og frihetstrang




Etter å ha lest «Bienes hemmelige liv» har jeg fulgt med på forfatteren Sue Monk Kidd. Og nå, endelig, fant jeg igjen den gode boka som gir den gode følelsen.

Handlingen foregår i South Carolina tidlig på 1800-tallet. På sin elleveårsdag får den rike jenta Sarah Grimkè sin egen slave, den jevnaldrende jenta Hetty Handful. Sarah er imot slaveri og nekter å ta i mot gaven. Som straff for sin utakknemlighet må hun skrive en unnskyldning til hver av gjestene og gaven må beholdes. Sarah og Hetty utvikler etter hvert et nært vennskap, og boka følger dem gjennom barndommen og fram til de er middelaldrende kvinner. 


Begge jentene er ensomme, men på hver sin måte. Sarah lever sitt overfladiske rikmannsliv som hun ikke føler seg hjemme i, og med en mor som « både tidevannet og vinden adlyder». Hetty lever med sin elskede mor som også er slave hos Grimkè-familien. Hun er en sterk dame som ikke lar seg kue, noe som får fatale følger. Sarah observerer Hettys sorg slik; «Hver dag så jeg ut av vinduet på rommet mitt og betraktet Handful som gikk rundt og rundt på gårdsplassen. Noen ganger gikk hun hele formiddagen. Hun varierte aldri ruten, men begynte på baksiden av huset, mot kjøkkenhuset….. Da hun kom bort til verandatrappen, begynte hun simpelthen på nytt. Det var en sirkelgang av så presis rituell sorg at ingen grep inn. Selv mor lot henne i fred til å tråkke en pinselens sti på gårdsplassen.»  

Ei nydelig bok du ikke glemmer. Grusom, interessant, lærerik og opplysende. 
Den kan også lånes på lydbok.

Boken er basert på en sann historie.

Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.


mandag 2. februar 2015

Lidenskap og spenning når du trenger det



E-bøker er et fint alternativ når du vil låne en bok, men ikke har anledning til å gå på biblioteket. Lån e-bøker gratis, når og hvor du vil.


Du trenger lånekort og pinkode. Kontakt ditt bibliotek hvis du har glemt lånenummer eller pinkode.


Mer om e-bøker og hvordan du kommer igang.