torsdag 23. oktober 2014

En av de aller fineste, varmeste og kjæreste bøkene jeg har

Ny i jobben og ny i bokanmelderskriveprosessen. Så hva kan jeg anbefale som er superbra og som må leses av alle?
Jeg er jo subjektiv og kan bare anbefale det jeg liker selv.

Så hvilke forfattere har betydd noe for meg, gjennom mer enn 40 år?
Jo…Vestly, Prøysen, Hagerup, Moren Vesaas, Bjerke, Ambjørnsen, Sandemo, Verne, Stevenson, Ibsen, Shakespeare, Allende, Marquez, Jansson, Horst, Michelet, R.R. Martin og… og… og… Det er en uendelig rekke.

Men den boka som jeg er like glad i dag som da den kom ut for mer enn 30 år siden er Astrid Lindgrens aller siste roman: Ronja Røverdatter.

Jeg leste den første gang i 1981, da den kom og uendelig mange ganger i alle årene etterpå.

Da filmen kom i 84, så jeg den to ganger på kino, og å gå på kino to ganger på en uke var en helt uhørt sløsing med penger, og i tilegg å se samme film var på grensen til galskap.

Jeg elsket Ronja og Birk, og Mattis sin grenseløse og vanskelige kjærlighet til sin ville datter.

Det var den siste filmen jeg så før jeg reiste til Usa, i 1995 for å være au-pair i et år.
Jeg fant en engelsk oversettelse på biblioteket i Edina, Minneapolis, som jeg begynte å lese for guttene. Dessverre var de for små og fikk mareritt av grådvergene.

Om du ikke har lest den, eller glemt hva den handler om. Her er et kort sammendrag:

En mørk natt med buldrende torden og skrikende villvetter, blir Ronja født i Mattisborgen, samtidig som lynet slår ned og deler borgen i to.
Hun vokser opp med mor Lovis, far Mattis og alle røverne. Som 10åring drar hun ut i Mattisskogen for å lære å passe seg for det som er farlig og takle det som bare virker farlig.
Der treffer hun Birk, sønnen til Mattis erkerival. Han, mor Undis, far Borka og alle deres røvere har flyttet inn Mattisborgen på andre siden av Helvetesgapet.
Så blir det vennskap, sinne, kjærlighet, hat, varme, død, forsoning… alle de store følelsene skrevet i den fine Lindgrenske stilen.

Finn fram pleddet, fyr i ovnen, tenn noen lys og kos deg en kveld eller to, med en varm Romeo og Julie-historie, der ikke alle dør.

Yngvill Sandnes, nyeste (skole)bibliotekaren i Alvdal.

 

torsdag 16. oktober 2014

Skjebnesvangre sekunder


«Perfekt» av Rachel Joyce

Av og til er en millimeter nok, synger Anne Grete Preus. I denne boka handler det om to sekunder som endrer et helt liv. I 1972 ble to sekunder lagt til tidsregningen. Det ble gjort for å balansere klokkeslettet med jordens bevegelser. Da 11-årige Byron får vite dette, blir det to skjebnesvangre sekunder for han. Han undres over hvordan tiden kan forandre seg. Og ikke minst; når vil det skje? Dette spørsmålet fanger Byrons totale oppmerksomhet. 
Byron kommer fra et tilsynelatende perfekt hjem. Faren er ukependler, moren er husmor hvis lodd i livet er å ha et skinnende hjem. Men lykkelig, det er de ikke. 
En dag moren skal kjøre Byron på skolen er de sent ute. Noe som aldri pleier å skje. De kjører en omvei gjennom et mindre bra boligstrøk. Akkurat da mener Byron at han ser de to sekundene blir lagt til tiden. Samtidig kjører moren på en jente som sykler ut i veien. Byron blir forferdet, men moren kjører videre som om ingen ting hadde hendt. Merket hun ikke at hun hadde kjørt på et barn?
Livet går videre i sin vante gang, mens Byrons eneste tanke er jenta som moren kjørte på. Byron saumfarer bilen. Det er ikke en skramme å se.

Samtidig blir vi kjent med Jim. Jim som etter å ha bodd store deler av livet på en institusjon, bor nå i en campingvogn. Han jobber som bordvasker på en kafé. Jim teller. Alt han gjør, må gjøres et visst antall ganger. Jim sliter med å omgås andre mennesker, men Eileen med sin likeframme væremåte, trekker han inn i livet.
Rachel Joyces første bok «Harold Frys utrolige pilegrimsferd» tok meg med storm. Derfor var forventningene til denne boka høye. Det begynte greit og engasjerende, men så stagnerte historien noe. Jeg kjente på den skuffende følelsen av forventninger som ikke blir innfridd. Vanligvis legger jeg da fra meg boka. Men noe gjorde at jeg leste videre, heldigvis. Ellers hadde jeg gått glipp av en etter hvert fantastisk historie om menneskeskjebner og en slutt som setter en rett og slett litt ut.
«Perfekt» er en bok med mange lag. Boka finnes både som e-bok og p-bok.
Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek
Er boka ledig?

torsdag 9. oktober 2014

En ensom cowboy som vokser seg stor

Suksess kan være vanskelig å bære, umulig å leve opp til. I Leif Engers siste bok kjenner Monte Becket veldig på akkurat det. Den tidligere postmannen har skrevet ei lita flis av ei bok som mot alle odds blir en suksess.  Han sier opp jobben og går i gang med oppfølgeren, den vanskelige andreboka. 

Det går ikke spesielt bra. Han sitter og ser utover elva og tenker på at det snart er slutt på pengene.  Da kommer en hvit båt ut av tåka, og i den står det en liten hvithåret mann og ror motstrøms. Neppe helt edru, konstaterer Monte.

Der og da blir Monte Becket rett og slett hekta. Karen i båten er Glendon Hale, båtbygger og einstøing, som også har et ganske omfangsrikt rulleblad, viser det seg.  Glendon vil finne igjen kona si, som han forlot for mange år siden, han vil si unnskyld, og Monte som sitter der med skrivesperre til langt oppover øra, slår seg med og lar sin kone og sønn være igjen hjemme.

Det blir en roadtrip anno 1915, en røver- og westernhistorie med alle kjente ingredienser: prærie, pistoler, rømlinger, forfølgere og drap. Bokas helt, Glendon Hale, vokser seg større og større gjennom boka. Ikke fysisk sett, men i spennet mellom skyld og soning foretar han valg det står stor respekt av.

Boka er underholdende, som en western skal være, men i tillegg skriver Enger svært godt om menneskelivets vanskeligste sider, som kjærlighet, vennskap, forsoning og svik.  

Leif Enger er norskættet amerikaner, og vi har tidligere omtalt ei annen bok av han på denne bloggen, "Ned til elva".  Les for all del den også! Jeg synes begge var så bra at jeg allerede går utålmodig og venter på neste bok fra Engers hånd. Håper bare han ikke får skrivesperre....
                                              Inger Marie Bergene, Stor-Elvdal bibliotek









torsdag 2. oktober 2014

Ein altfor heit julidag i 2005

Etterforskar Konrad Sejer finn mor og son brutalt knivdrepne i ei gamal, lurvete campingvogn langt ute på eit jorde. Kva har skjedd? Kva kan motivet vera?               

 "Helvetesilden" av Karin Fossum inneheld eit svært mystisk og ufårståeleg drap. Etterforskarane har foreløpig nokre få spor å gå etter; drapsvåpenet, ei kake og store, blodige spor i gjørma. Dei drepne er Bonnie og Simon. Bonnie - ei omsorgsfull heimehjelp som slit for å endane til å møtes, og som strevar og strevar for å gje Simon gleder i livet. Simon er liten, engsteleg og tander. Han elskar mor si og gret kvar gong han må i barnehagen.

Neste avsnitt går føre seg eitt år tidlegare – hjå ei anna mor med sin son. Det er rett før Jul, og Mass og sonen hennar Eddie førebur middagen. Eddie er 21 år, feit, glad i kryssord, Tore på sporet og Cherry-cola. Det er altså to mor-og son- forteljingar der dei lev det mange vil kalle uverdige og tunge liv. Eg les samstundes mykje omtanke, kjærleik og glede ved å få vera saman og ha kvarandre. Dette er menneske som har mange lykkelege stunder i det at dei har kvarandre og i det dei er for andre menneske. Bonnie si viktige rolle overfor sine eldre pasientar er så godt skildra! Samstundes er det noko uhyggjeleg usunt – det er for tett, det stemmer ikkje, det skal ikkje vera slik.

No pratar eg meg bort - dette er jo ei kriminalhistorie – ikkje ei sosialpsykologisk studie. Men det er noko av det som gjer Karin Fossum til ein suveren forfattar. Korleis ho lét lesaren forstå menneskesinnet – alle dei forskjellige, dei litt aparte, - eg VEIT korleis desse personane er og korleis dei har det. Eg er storleg fascinert over språket – presist og utan klisjear og fiksfakseri. At det er mogleg med så "alminnelege og enkle" ord og setningar å få fram noko så komplekst og uhyggjeleg. Og dette gjer Fossum samstundes som det er drivande spennande!

Handlinga går att og fram mellom dei to små familiane. Vi aner ein samanheng og vi aner tragedien nærme seg. Det skjer mange overraskande ting undervegs og det er ei svært spennande og original historie. Så gale kan det faktisk gå, så store konsekvensar kan det få, og så mykje kan eit menneskesinn romme.

Den beste boka eg har lese på lengje!

Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde