torsdag 31. juli 2014

Ingen kan komme og anklage meg for ikke å satse på kjærligheten

”Vil ikke reise, kan ikke bli” av Helene Guåker.

Helene Guåker har igjen kommet med en roman som får deg til å forstå menneskene rundt deg bedre, og da først og fremst de unge som er i starten av sitt voksenliv i dag. Denne gangen tar hun opp et vanskelig tema, vold i parforholdet. Jeg håper at mange vil lese boka, og bli noe klokere på dette temaet. Det er vanskelig å forstå at noen fortsetter og være sammen med en som behandler kjæresten på den måten K behandler Emma. Utover i boka diskuterer hun dette med seg sjøl. Hvorfor ble jeg i tre år? Hvorfor lot jeg han behandle meg sånn både fysisk og verbalt? Hvorfor trodde jeg på han, at feilen lå hos meg? Men som hun sier et sted i boka etter å ha fått flere advarsler når det gjelder K.: "Ingen kan komme og anklage meg for ikke å satse på kjærligheten.”

Jeg tror boka kan få stor betydning blant unge fordi Emma som er 25 år, ser tilbake på noe som har skjedd henne i løpet av de siste tre åra. Når vi blir kjent med henne har hun kommet inn på forfatterstudiet i Bø og har tatt fatt på de første skoledagene med medelever som hun skal bli kjent med. Det er ikke så enkelt med den ballasten hun har med seg. Det har gått åtte måneder siden hun klarte å bryte med K og det har ikke vært enkelt, han prøver stadig å komme i kontakt med henne. Grunnen til at han bare omtales som K er at hun har store problemer med å si navnet hans. Hun har skjønt at hun må ha faglig hjelp med alle tankene hun strever med og i desember får hun time hos psykolog på Hamar.

I løpet av to måneder går det bedre, og helt på slutten av behandlingen greier hun å si navnet Knut til psykologen. Men året i Bø blir ikke så enkelt, hun synes det er vanskelig å forholde seg til medelevene, og hvordan skal hun kunne stole på en av hankjønn. Hun har begynt å skrive på en roman og den som har lest debutromanen til Guåker, ”Kjør”, vil antagelig som meg trekke en parallell mellom det manuskriptet som Emma skriver på og den boka. Manuset blir etter hvert sendt inn til et stort forlag og får positiv respons. Etter flere runder med omskrivninger av manus er forlaget fornøyd og boka skal utgis. Da har Emma flyttet til Oslo og tross fortsatt mange motbakker blir kanskje livet lettere etter hvert. Boka er en jordnær, farlig og frisk roman. Mørk og lys på samme tid. Min oppfordringen til deg, les boka!

Anbefalt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek.

torsdag 24. juli 2014

Virkelighetens monstre

"Monsteret kommer" av Patrick Ness

Mye av dagens barne- og ungdomslitteratur består av urealistiske genre som grøss , vampyrer og fantasy.
Det tenderer til mer og mer voldsom handling.  Nettopp derfor er boka "Monsteret kommer" en perle. For hva om det du er aller mest redd for er virkeligheten?
Dette er ingen tradisjonell grøsser. Monsteret er vesentlig og marerittene er sterke, men i sentrum står virkelighetens mareritt ved å være menneske: Nemlig det å skulle miste noen man er glad i.

Conor bor alene med sin kreftsyke mor. Hun har nå fått tilbakeslag, men sier at det skal gå bra. Etter dette begynner Conor å hjemsøkes av mareritt kl. 00.07 hver natt. Utenfor kirkegården står en stor barlind. Om natten blir den et gedigent monster som kommer til Conor. Det kommer inn i huset river ned ting omkring seg - og snakker. Conor er egentlig ikke så redd. Men monsteret sier at den skal fortelle Conor noen historier. Den siste historien skal være om Conor. Og det er den historien Conor gruer seg mest til. Monsteret er ute etter sannheten. Den kan være den mest skremmende av alle. Når han våkner om morgenen tror han først at alt har vært et mareritt, men så ser han at gulvet er fullt av barlindnåler…
Det er lenge siden jeg har lest en så spennende og ikke minst litterært velkomponert og gjennomført bok som denne. Den er sterk, fengslende og mektig. Boka er skrevet fra en ide etter den kritikerroste forfatteren Siobhan Dowd som døde av kreft før hun fikk skrevet ferdig boka. Boka er illustrert med kraftfulle og dramatiske bilder av Jim Kay.

Velkommen til en bok for spenning, dramatikk og ettertanke. Skrevet for ungdom, men utmerket å lese for voksne.

Anbefalt av Ellen Vibeke, Tolga bibliotek

torsdag 17. juli 2014

Hva vil det si å elske sine barn?

Denne boka handler ikke om SKO, selv om omslaget kanskje kan tyde på det....  Den handler derimot om ei mor og hennes elleve barn, om afroamerikanske Hattie og hennes etterkommere.  Historien starter i 1925 med at Hatties mor og hennes tre døtre flykter fra Georgia til Philadelphia, og avsluttes rundt 1980.

Det er ei bok med mye smerte i seg, for det er ikke spor av silke og champagne i Hatties liv, det er tvertimot beinhard kamp for å holde sult og død unna dørstokken.  Hun blir mor til tvillinger knapt 17 år gammel, men de blir sjuke den første vinteren de lever og dør fra henne og mannen August. Men det kommer nye barn, og det daglige strevet for å sørge for at de får mat i skrotten, er endeløs. August er ikke den mest solide ektemannen - han drikker og gambler og har seg med andre damer. Hattie er temmelig alene om ansvaret for at barna får tilnærmet det de trenger. Når jobben er gjort, er det ikke igjen tid og energi til kjærtegn og søte ord. Hattie får ord på seg for å være "hard".Aller sterkest inntrykk gjør skildringen av det yngste barnet, Ella, attpåklatten. Hatties barnløse søster vil gjerne at Ella skal vokse opp hos henne, som hennes egen. Der blir det trygge rammer og god økonomi.  Men kan det erstatte en mors kjærlighet? I dette kapitlet er det i alle fall ingen tvil om at Hattie elsker barna sine så inderlig som noen mor kan. Vi møter Hatties barn i hver sine kapitler av boka, og på den måten blir fortellingen om familen en slags novellesamling med en indre sammenheng og felles ramme.  Det går slett ikke bra med dem alle - de har med seg så ymse av bagasje, og det er lett å havne i dårlig selskap. "Født sånn eller blitt sånn?" er et spørsmål som stadig dukker opp når en leser denne boka."Hatties tolv stammer" er Ayana Mathis' debutroman.  En utrolig sterk debut!  Jeg anbefaler boka til alle som vil ha noe mer enn superlett og flagrende romantisk sommerlesning. Den er engasjerende og gripende og vanskelig å legge fra seg.  Men det går altså ikke bra hele tida.... Men det gjør det vel ikke i det virkelige livet heller?Anbefalt av Inger Marie Bergene, Stor-Elvdal bibliotek

torsdag 10. juli 2014

Til Jacobs forsvar

Bare blikket til gutten på omslaget får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Dette er en psykologisk thriller, spennende, interessant og uhyggelig gripende. Anbefales!
Gutten med blikket er Jacob, en alminnelig 14-åring i en alminnelig familie
i Newton i Massachusetts. Jacobs far, Andy Barber er visestatsadvokat, og får en brutal sak på sitt skrivebord: 14-årige Ben Rifken blir funnet myrdet i en park, drept av flere knivstikk i brystet. Andy mener det er en lokal barnemishandler som har begått drapet, og tror dette skal være en ganske "grei" sak. MEN – Ben og Jacob gikk på samme skole, og de var ikke spesielt gode venner. Andy blir plutselig tatt av saken, og begynner å merke blikkene… Det går rykter om at Jacob har en kniv, og den finner faktisk faren. Ekle beskyldninger dukker opp på Facebook, på husvegger og i meldinger. Jacob selv sier han er uskyldig, men er vanskelig å komme inn på, han holder seg mye for seg selv, leser og skriver lugubre ting på nettet, har et kaldt og hardt blikk.
Hva gjør foreldre i en slik situasjon? Selvfølgelig tror man på sin egen sønn - det finnes ikke noe alternativ. Samtidig må de tenke, forklare, fortelle, gå gjennom eget og guttens liv. I lys av mistanken tolkes Jacobs oppførsel og handlinger på nye måter. Andys eget liv og slekt, ting han har gjort og ting han har skjult får en ny og skremmende betydning.
Det blir en svært vanskelig tid for hele familien, og foreldrenes dilemma skildres godt – hvordan de vakler mellom tro, tvil, håp og det umulige i å følge mistanken helt ut.
Dette ER Amerika – men likevel realistisk og aktuelt. En original og drivende god bok!

Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde

torsdag 3. juli 2014

«Broen over Drina» av Ivo Andric

Broen over Drina
Foto: J. Budissin (Julian Nitzsche) / Vikimedia commons


28.juni var det 100 år siden Gavrilo Princip skjøt og drepte tronfølgeren til keiserdømmet Østerrike-Ungarn. Skuddene i Sarajevo utløste 1.verdenskrig.  Jeg vil trekke fram en bok som har gjort stort inntrykk på meg, og som slutter med skuddene i  Sarajevo, nemlig romanen «Broen over Drina».


Romanen er lagt til byen Visjegrad i dagens Bosnia-Herzegovina, og starter med byggingen av brua over elva Drina på slutten av 1500-tallet. Brua var en gave fra den tyrkiske vesiren på den tiden Balkan var underlagt det ottomanske rike, og ble bygget gjennom tvangsarbeid av beboerne i landsbyen.  Brua fikk handelen til å blomstre, og da den sto ferdig representerte brua et mektig kulturmøte og knutepunkt mellom Vesten og Orienten. I den lille byen ved elva levde kristne, muslimer og jøder i relativ fredelig sameksistens. Etter hvert økte motsetningene mellom de ulike trosretningene og førte til at innbyggerne ikke lenger sto sammen som de tidligere hadde gjort.  Boka gir et grunnlag for å forstå de etniske motsetningene som har eksistert, og som eksisterer på Balkan i dag.


Romanes storhet ligger i hvordan Andric skildrer enkeltpersoner - og dermed små og store hendelser i den lille byen ved elva Drina.  Som leser glemmer du ikke disse dramatiske historiene. Det er et sjeldent driv over «Broen over Drina»- og det er vanskelig å legge den fra seg.


Ivo Andric fikk Nobels litteraturpris for boka i 1961.

Anbefalt av Tone T. Stræte, Tynset bibliotek