fredag 23. mai 2014

Å slå et slag for klassikerne

Jenny i språklig modernisert utgave
Når vi skal finne frem til den neste boken vi har lyst til å lese, er det veldig lett å vende seg mot alle de nye utgivelsene - tung promotering og terningkast i øst og vest er kanskje det som i størst grad påvirker avgjørelsen. Veldig mye bra kommer ut, og det er jo en lykke! Men denne gangen vil jeg gjerne tipse om en bok som kom for hele 103 år siden, men som føles like aktuell den dag i dag.

Alle har hørt om Sigrid Undset; veldig mange har også lest bøkene hennes. Dette tipset går altså til dem som, i likhet med meg, ikke har lest noe av henne før - eller som har det, men ennå har tilgode å vende tittelbladet om til boka om Jenny.

Vi blir geleidet inn i historien om den unge malerinnen Jenny via Romas gater. Her lever hun et uavhengig liv med sene byturer og late dager, men i motsetning til den noe labile venninnen Francesca, er hun dydig og fornuftig - hun er klippen «Cesca» støtter seg til når sistnevnte er nede i en av kjærlighetslivets bølgedaler. På sin side har Jenny også en voldsom lengsel etter noen å elske og se opp til. Når hun tar den litt forkomne Helge Gram, nylig ankommet Roma, under sine vinger, og han blir ved å kurtisere henne, blir hun nær sagt overtalt, både av ham og det lykkelige miljøet de lever i, til å bli glad i ham. De forlover seg, men når Jenny flytter hjem til Kristiania og Romas fortryllende slør over tilværelsen glir vekk, går forholdet under - et nederlag for Jenny og hennes egen vurderingsevne.

Hun fortsetter imidlertid å ha omgang med Helges far, Gert Gram, da også han i sine yngre dager aspirerte til å bli kunstner. Gert har lidd hele sitt liv i et ulykkelig ekteskap, og når han etterhvert bedyrer sin betingelsesløse kjærlighet til Jenny, blir han som en livline for henne og hun lar seg føre med. Når hun så blir svanger med hans barn, begynner en nedadgående spiral virkelig å ta form - og en rekke dramatiske hendelser når klimaks i en løsning som beskrives på en slik måte at hårene på ryggen reiser seg og ansiktet vrenger seg i grimaser, i både medfølelse og vemmelse, når man leser.

Jenny er en psykologisk og symbolspekket roman med mange lag, og som man blir ved å fundere over i lang tid etter at siste side er lest. Mitt inntrykk er at man nok kan legge ulike syn til grunn for akkurat sin tolkning av den sterke og viktige historien, uten at den så lett kan dementeres. For meg representerer Jenny i tillegg en glimrende døråpner inn i Sigrid Undsets forfatterskap - jeg gleder meg til å ta fatt på bøkene om Kristin Lavransdatter i neste omgang.


Av Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde

torsdag 15. mai 2014

Avdeling Q

Forrige sommer hadde vi mange lånere innom som spurte etter bøkene til Jussi Adler-Olsen. Alle som en måtte vi sette på venteliste, fordi bøkene til enhver tid var utlånt. Det var tydeligvis en jungeltelegraf som gikk angående denne forfatteren. Slikt blir man nysgjerrig av!

Dette blogginnlegget blir derfor en presentasjon av en forfatter og serien hans om Avdeling Q.

Da jeg skulle gå i gang med å skrive dette innlegget oppdaget jeg at det ikke bare er tynsetingene som er begeistret for Jussi Adler-Olsen. Han er kåret av leserne til "Danskernes Yndlingsforfatter" i 2011, i 2012 og i 2013, og bøkene om Avdeling Q er Danmarks mest leste krimserie.

Serien handler om kriminaletterforsker og antihelt Carl Mørck og hans medhjelper Assad. De to utgjør til sammen den nyopprettede «Avdeling Q» i Danmarks krimavsnitt, som skal ta seg av foreldede saker av særlig alvorlig karakter. Etter hvert suppleres avdelingen med sekretæren Rose. Avdeling Q blir, på tross av  gode politiske intensjoner, egentlig en oppbevaringsplass for den problemskapende Carl Mørck. Mørck er opprørsk, og går absolutt ikke tjenestevei. Men han har også sterk rettferdighetssans og en kampvilje for de svake, som han uttrykker på en særdeles tydelig måte. Medhjelperen Assad har en hemmelighetsfull bakgrunn med seg, og Rose er kanskje tidenes mest motvillige sekretær.

Bøkene dekker mange temaer, men det er ett tema som går igjen i alle: Maktmisbruk.I tillegg til nye plot i hver bok, har de tre som jobber i avdeling Q sine egne historier. Hva skjedde egentlig da Carl ble utsatt for et bakholdsangrep der makkeren ble skutt? Hvorfor er Assad så tilbakeholden om bakgrunnen sin? Og hva er det med Rose? Historien om dem blir gradvis tydeligere for hver bok. 

Personene beskrives med stor sjarm og varme, på tross av sine feil. Den gode humoren og de kjappe replikkene, både de uttalte og de tankene Mørck gjør seg, gjør at man sitter og humrer mens man leser. Forbrytelsene som beskrives er ofte grusomt umenneskelige og insisterende, og grenser noen ganger mot å være usannsynlige og konstruerte for denne leseren. Men humoren i skildringen av avdeling Qs gjøren og laden er en befriende kontrast til volden og ondskapen. Det, og nysgjerrigheten som skapes rundt de tre hovedpersonene, er seriens store styrke. Dette er bøker som blir mer 'fullstendige' dersom du leser flere av dem, og der ligger sikkert også noe av nøkkelen til den store suksessen bøkene har hatt. Fortellerteknisk får jeg assosiasjoner til 1001 natt, og tenker på Adler-Olsen som en moderne Scheherazade.

Hittil har det kommet fem bøker på norsk om Avdeling Q:
  • ·         Kvinnen i buret
  • ·         Fasandreperne
  • ·         Flaskepost fra P.
  • ·         Journal 64
  • ·         Marco-effekten

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

Kilde: Aschehoug forlag

torsdag 8. mai 2014

Nordmenn som slaver

«1001 natt» av Vetle Lid Larssen

Fra sent på 1500-tallet til ca. 1800 var det stor fare forbundet med å seile i Middelhavet. Der lurte skip fra de såkalte Barbareskstatene; Tripolis (i dag Libya), Tunisia, Algerie og Marokko. Piratene kapret skipene og tok sjømennene som slaver.

Dette er bakgrunnen for Larssens bok hvor vi følger to norske menn som var slaver i Alger i tre år. Larssen har brukt dagboknotater, og andre kilder og boken blir betegnet som en dokumentarroman. Det vil si at noen skildringer og tenkte tanker kanskje er konstruert for å få til en roman, men i det store og det hele er det fakta som ligger bak. Dette blir til en fascinerende historie om hvordan livet som hvit slave var, og hvordan hverdagen til vanlige folk artet seg på denne tiden.

Parallelt følger vi også en sjøreise fra Danmark-Norge til Alger. Her får vi et innblikk i hvordan livet var som sjømann. Knallhardt arbeid kombinert med dårlig mat, og fare for sykdommer.

Det er også med noen partier som foregår i nåtid. Her forteller Larssen om sitt arbeid for å finne ut mer om denne perioden. Vi blir med ham fra Europa til Algerie i jakten – finnes det fortsatt spor som man kan se og oppleve?

Like spennende som en spenningsroman (hvordan går det med nordmennene?), velskrevet og historisk korrekt. Genialt!

Kilder:
Artikkel i Aftenposten 2011
Artikkel i Dagbladet 2006

Anbefalt av Torstein Aasbrenn, Alvdal bibliotek

torsdag 1. mai 2014

Japanske kvinneskjebner

"Budda på loftet" av Julie Otsuka

"Budda på loftet" er en liten bok med et stort innhold. Vi skal til California på 1920-tallet. Den gangen kom en hel generasjon med japske kvinner som postordrebruder til USA. Lokket av bildet av staute menn og fagre løfter i brevs form. Drevet av drømmen om et bedre liv. Et liv langt borte fra den harde tilværelsen på landsbygda i Japan. Det som møtte dem var en helt annen virkelighet enn drømmene, bildene og brevene lokket fram. Bildene var gamle og brevene var ikke skrevet av beilerne, men av profesjonelle brevskrivere.

På overfarten til USA ble de stuet sammen under kummerlige forhold på båtene. Vel framme måtte de ta den mannen de fikk. Ekteskapet ble alt annet enn rosenrødt. Om dagen måtte de arbeide som slaver på åkrene eller som hushjelper. Om natten måtte de være slaver i ektesenga. de fleste lærte seg aldri det amerikanske språket, og ble på den måten for alltid på siden av samfunnet.

"Budda på loftet" har ingen hovedperson og fortellerstemmen tilhører mange. Fortellerstemmen er et massivt vi:
"På båten var vi flest jomfruer. Vi hadde langt, svart hår og brede plattføtter og var ikke særlig høye. Noen av oss hadde ikke spist annet enn risvelling som barn og hadde krumme bein, og noen av oss var bare fjorten og fremdeles barn selv. Noen av oss var fra byen og gikk i smarte byantrekk, men mange flere av oss var fra landet og gikk med den samme gamle kimonoen som vi hadde gått med i årevis - falmet, arvet etter en søster, lappet og farget om igjen flere ganger... Kanskje hadde vi mistet en bror på sjøen, eller en far, eller en forlovede, eller kanskje en vi elsket hadde hoppet i havet en ulykksalig morgen og simpelthen svømt sin vei, og nå var tiden inne til å komme seg avgårde også for oss."
Her er det et vell av skjebner som kommer fram til overflaten. Vi ser tydelig enkeltindividet gjennom den kollektive erfaringen som forfatteren formidler.
I 1941 bombes Pearl Harbor og japanerne - over 100 000 mennesker - ble betraktet som potensielle landssvikere og havnet i interneringsleirer. Først i 1988 kom en offentlig amerikansk beklagelse.
Lovordene over denne boka flommer fra anmeldere verden over. Den omtales som enestående, gripende, mesterlig fortalt og "...kort i utstrekning og likevel symfonisk i rekkevidde".

Fortellingen er historisk, men akk så relevant. Overføringsverdien er stor.

Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek.