onsdag 23. april 2014

Om kjærlighetens kraft og krigens galskap


- Det er ikkje sant at ein kan kome over den sjukdommen som heiter krig, skriver hovedpersonen Kurt Leonard i et brev i Sigrun Slapgards bok "Paradishagen".  Som ung østerriker blir han sendt til Nord-Norge i 1940 for å frelse nordmennene, urgermanerne,  fra kommunismen. De åra han tilbringer i Finnmark, gir han ny innsikt.  Krigen handler om helt andre ting, og den har ingen helter, bare død og lidelse.  Han møter ei norsk jente, Synnøve, og de blir glade i hverandre. Synnøve får prestestudenten Kurt til å gi opp sølibatet. 

Dette er historien om de to, om umulig kjærlighet, om hun som ble definert som tyskertøs, og om han som måtte forlate henne når krigen var slutt.  Men historien har en rekke andre elementer også.  Norske Julie er den som forteller og driver historien framover, dels gjennom brevene Kurt har skrevet til henne, dels ved at hun leter fram flere opplysninger i klosteret i Melk i Østerrike, der Kurt bodde og arbeidet de siste tiårene av livet sitt. I dette arbeidet kommer hun over en annen grusom "hemmelighet", en skamplett for byen Melk, en historie de aller fleste i byen har satt strek over og vært flinke til å glemme.

Julie er filmskaper, og hun vil lage film av historien om Kurt og Synnøve.  I romanen skriver hun stadig utkast til scener hun vil filme. Det synes jeg blir en slags påklistret greie som bare forstyrrer og tar fokus bort fra den interessante delen av historien.  Dette grepet fører også til at historien blir unødig oppstykket og vanskelig å følge.  Jeg holdt egentlig på å gi opp boka etter  noen få sider på grunn av dette, men er svær glad for at jeg fortsatte!

Sigrun Slapgard er kjent som journalist i NRKs utenriksredaksjon, men hun har også skrevet flere bøker, blant annet en biografi om Sigrid Undset.  "Paradishagen" er hennes første skjønnlitterære bok. Hun sier sjøl at hun fikk denne historien om Kurt opp i hendene, den bygger altså på faktiske hendelser, og en trenger ikke være "Se og Hør"-reporter for å se likheten mellom hovedpersonen Julie og Sigrun Slapgard sjøl.  

Sigrun Slapgard har skrevet en "oppfølger", "Englestien", som også handler om Julie og familien hennes, men som står på egne bein og kan leses uavhengig av "Paradishagen".

Se og hør Slapgard fortelle om boka her.
                                                                      Inger Marie Bergene, Stor-Elvdal bibliotek





torsdag 17. april 2014

Vinternoveller i vårsola

Denne vesle novellesamlinga inneholder tre fortellinger. Det er gripende og nære noveller med barn i viktige roller. Jeg forstår PRESIS hvordan de har det - både barna og de voksne i novellene, hvorfor de gjør det de gjør, hvorfor de tenker det ene og gjør det andre. Det er så bra skrevet!

Omslagsteksten beskriver innholdet kort og godt: "Det handler det om å være på rømmen med Valdresekspressen, om karaoke, kjøpesentre og snø, og om hvor vanskelig det kan være å få kjøpt seg en pute. Men først og fremst er Vinternoveller tre historier om kjærlighet. Om mennesker som vil godt, som gjør sitt beste, men som ikke alltid får det til."

I første novelle "Vi kan ikke redde alle" møter vi en alenemor med dårlig råd og en barnefar som ikke stiller opp som han skal. Mor og datter på 5 år har 64 kroner som skal vare hele helga, og de kommer opp i håpløse dilemmaer om hva disse pengene skal brukes på: En mann som står og tigger på gata, ny truse fordi jenta har tissa på seg, eller bussen hjem.
I "Riktig Thomas" blir vi kjent med Thomas. Han er ferdig med et fengselsopphold og vil ha et godt liv igjen. Han har en sønn og forsåvidt et godt forhold til guttens mor. Han forbereder og gleder seg nå til å få besøk av sønnen. Men - sosial angst og forskjellige utgangspunkt i livet gjør det vanskelig å få daglidagse ting til å fungere naturlig. Siste novelle heter "Tre søsken". De har alle forskjellige fedre og et rotete liv. Når barnevernet tar affære, tar storesøster med seg småsøsknene og rømmer fra alt. Hun er smart, dyktig og har planlagt alt, men uforutsette problemer dukker opp - bl.a. nettopp vinteren. Ta vinterfortellingene med deg ut i vårsola!

Anbefalt av Anne Kristin Rødal, Os bibliotek

fredag 11. april 2014

Iskald hevn….

«Vinter i Maine» av Gerard Donovan.
Stjerneklare netter og kulde kan være vakkert, faktisk så vakkert at en ikke vil at boka skal ta slutt. Mange av skildringene i «Vinter i Maine» er overraskende, intense og medrivende – til tross for det fryktelige som hender.
Vi blir kjent med den noe sære Julius Windsome som bor alene i en hytte dypt inne i skogene i Maine. Det er langt til nærmeste nabo, men han trives der med sin kjære pitbul Hobbes. Julius tilbringer vinterdagene med å fyre godt opp i ovnen, drikke masse te og lese fra boksamlingen han har arvet fra sin avdøde far. Som selskap har han hunden Hobbes, som han betrakter som sin beste venn. En morgen finner han Hobbes liggende blødende og dødelig skadet. Han kjæreste venn er skutt og drept på nært hold. Da lader Julius familiens gamle gevær og setter seg utenfor hytta og venter.
Det er en uhyggelig fortelling som utfolder seg, fortalt av Julius selv. Julius forteller i et språk han har hentet fra nattlig lesning og gloser fra Shakespeare. Mens vinteren i villmarka fester sitt grep, og sviket og savnet synker inn, tar hevnen form. I sin store sorg utvikler den fredelige mannen seg til å bli både slu og destruktiv. Hans eneste fokus er å ta den skyldige.
«Vinter i Maine» er både vakker som poesi og spennende som en thriller. Til tross for Julius’  grusomme handlinger, var han så alene i sin sorg og ensomhet at en føler med han.
«Vinter i Maine» har blitt en av mine favoritter!
Anbefalt av Tone Thorsen Stræte, Tynset bibliotek

torsdag 3. april 2014

Sønnen av Jo Nesbø

Nesbø har igjen skrevet en glitrende krim fra Oslo. Nå er det politimannen Simon som er hovedpersonen sammen med Sønnen. Sønnens avdøde far var Simons beste kamerat. Gjennom et mangeårig fengselsopphold ble Sønnen holdt med heroin mot å ta på seg skylden for flere drap. Han klarer mirakuløst å bli stoffri i fengslet og rømmer. Drivkraften hans er hevn og hans kløkt gjør at han lykkes i å ta livet av flere mennesker som er flettet sammen i et kriminelt nettverk. I denne boken er det et enormt persongalleri og en mengde hendelser i nåtid og fortid. Nesbø beskriver mennesker, hendelser og steder med høyfrekventert detaljrikdom.
Boken er glimrende, fengslende og drivende. Sønnen står i høyeste grad på egne ben, uten Harry Hole.
Sølvi Rathke Nordhaug, lærer ved Folldal skole