torsdag 27. mars 2014

Samtidsroman fra Iran.

Parinoush Saniee: Den stumme gutten

Forfatteren er fra Iran og hun bor i Teheran. Dette er hennes andre roman, den første som kom ut i 2004, på norsk i 2012, heter «Det som ventet meg» og den var lenge forbudt i Iran. I et intervju forteller hun at hun ønsker å fortsette å bo i Iran og at hun har skrevet en ny roman, men hun venter på at den skal bli frigitt etter vurdering i ministeriet for islamsk veiledning.

Boka «Den stumme gutten» tok jeg med meg heim på impuls, men etter å ha lest noen sider angret jeg ikke på at den var blitt med meg.

Gutten Shahab er midterste barn i familien og sjøl om han er fire år når vi blir kjent med han så snakker han ikke. Han har en eldre bror som har gått på skolen i noen år og han har ei yngre søster som sjarmerer alle, og som snakket så snart hun var stor nok. Familien er etter forholdene i Iran en moderne familie, bosatt i Teheran, med en far i en ledende stilling og en mor som har universitetsutdannelse. For tiden er hun hjemme med de tre barna. Hele familien, og da snakker vi om storfamilien er opptatt av at gutten ikke snakker ennå. Sakte men sikkert forstår vi at Shahab kunne ha snakket hvis han hadde villet. Hvis de rundt han hadde tatt seg tid, eller gitt han muligheten til å komme til orde.

Forholdet til faren utvikler seg helt galt, for broren er skoleflink og faren skryter av han hele tida, og Shahab føler seg oversett. Snart begynner alle å tenke at han er en idiot, og det blir ikke bedre da gutten sjøl en dag skjønner hva ordet idiot betyr. Han gjør en del ting som blir betraktet som noe en idiot kan finne på, en som ikke forstår konsekvensene av sine handlinger.

Moren prøver så godt hun kan å hjelpe han, men også hun er opptatt med sitt eget, slik at alle forsøk på å hjelpe blir så halvhjertet.

Fordi Shahab ikke kan snakke blir han utnyttet som «forkle» av sin kusine som er forelsket. I et land styrt av prester og med et moralpoliti som lurer over alt for blant annet å slå ned på ungdommelig, ikke tillatt oppførsel, tar hans kusine han med til parken for at han skal få leke. Grunnen til sin oppofrende handling er for at hun skal få noen stjålne minutter sammen med kjæresten. Alle kan tenke seg hvordan det ender.

Så kommer mormor på et lengre besøk og endelig er det et menneske som tar seg tid til å forstå gutten, akseptere han slik han er. Det blir sensasjon den dagen de andre skjønner at han kan snakke.

Les boka. Den gir deg innblikk i et samfunn styrt etter mange regler, men den er også en tankevekker for oss alle. For hvordan reagerer/oppfører vi oss når vi møter uforståelig/annerledes oppførsel?

Anbefalt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek.

torsdag 20. mars 2014

Uhyggelig spenning

"Det henger en engel alene i skogen" av Samuel Bjørk

Å skrive om barn som blir myrdet krever sin forfatter. Å lese om det, krever sin leser. Til alt overmål handler "Det henger en engel alene i skogen" om en seriermorder - som dreper barn. Det er unge jenter som skal begynne på skolen. Likene er "pent" dandert i dukkekjoler. Alle har en skolesekk på ryggen og et skilt hvor det står "Jeg reiser alene". Og alle har et nummer risset inn i en negl. Det er så uhyggelig som det kan bli.
Etterforsker Holger Munch og hans team settes på saken. Munch er nøye med hvem han vil ha med seg i etterforskningen. Mia Krüger, som har gjemt seg på et øde område på en øy, er en av landets beste. Selv sliter hun med traumer og ønsker å avslutte eget liv. Men denne saken blir en vending for henne. Samtidig blir saken høyst personlig for en sentral aktør i etterforskningen. Vedkomne må se marerittet i hvitøyet.

Det er en handlingsmettet kriminalroman dette her. Til gjengjeld er den aldri kjedlig. Det er mange historier som veves sammen. Puslespillet har mange biter. Noen er veldig like og noen veldig ulike, men de hører alle til i samme bildet. Av og til er historien detaljert til det grusomme. Av og til savnes litt dybde på andre områder.
Datanerdene får sin revansje i denne boka. Det er ikke den ting som ikke kan avsløres om en person i dagens samfunn med mye digitalt forbruk.
Jeg lot meg rive med gjennom hele boka. Drevet gjennom et uhyggelig, men spennende terreng, på veien til mordgåtenes løsning.

Samuel Bjørk er et pseudonym. Det spekuleres i om det skjuler seg flere forfattere bak navnet. Uansett er dette forfatterens første bok.

Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek.
Se om boka er ledig på biblioteket her.

onsdag 12. mars 2014

Magnhild i sus og dus

Dette er en anbefaling i serien "Bibliotekaren leser ting hun regner med hun ikke liker".  Tittelen på boka, "Magnhild. En roman om sex, fyll & offentlig forvaltning", ga ikke assosiasjoner til den typen bøker jeg vanligvis bryr meg om.  Men det var seint fredag ettermiddag, jeg hadde hatt en tøff dag på jobb, og jeg orket ikke bruke tid på å lete etter ei seriøs bok å lese i helga. Det ble den første og den beste, nemlig "Magnhild".

"..en chick lit-roman for deg som hater chick lit" sto det på baksida.  Jaha, det gjorde at forventningene mine steg med minst 0,01 %. Så begynte jeg å lese.  Ti sider, tjue sider.  Hmm, dette var....interessant.  Språket var....slett ikke verst.  Språket var, når sant skal sies, over all forventning.  Magnhild forsåvidt også - hun er både en motsats og en parallell til Bridget Jones, men langt gløggere og mer bevisst enn den britiske rollefiguren. Ansatt i staten, nettopp fylt 30. Verken mann eller barn - jo, forresten, mann, eller rettere sagt MENN, har hun, stadig vekk.  Men det vil seg ikke, eller hun vil ikke, finne den eneste rette, få ring på fingeren og barneseng og dobbel garasje. Hun klarer seg sjøl, hater lavendelduft og kvalm romantikk, men tar gjerne med menn hjem....og håper de går før frokost.

Magnhild har venninner også, av alle slag, og kanskje er det beskrivelsen av samværet med disse som er høydepunktene i boka.  Ironi på høyt plan! Den hun føler seg mest komfortabel sammen med, er prostituerte Solveig.  Det er verre å finne roen sammen med hudterapeuten som skal bli hennes framtidige svigerinne.  Men heldigvis, folk kan forandre seg.  Vi er litt usikre på om det er Magnhild eller venninnene som gjennomgår forvandlingen, men de forstår hverandre i alle fall bedre etterhvert.

Guri Idsø Viken og Inger Johanne Sæterbakk har skrevet boka om Magnhild sammen.  De to har skrevet under Magnhilds navn i flere år på antibloggeren.com.  De to forfatterne er henholdsvis kommunikasjonsrådgiver/litteraturviter og kommunikasjonsrådgiver/journalist, så det er kanskje ikke så rart at språket i boka holder høy standard....

Inger Marie Bergene, Stor-Elvdal bibliotek

torsdag 6. mars 2014

Fengslende underholdning fra Joël Dicker: Sannheten om Harry Quebert-saken


Med sin temmelig unnselige framtoning, var ikke dette en bok som umiddelbart vakte min interesse da den nettopp ankom biblioteket. Til tross for Le Monde-sitatet utenpå boka, som sier den "har blitt et verdensomspennende fenomen", hadde jeg heller ikke hørt om den. Når jeg skulle klargjøre den for utlån på biblioteket, tok jeg meg imidlertid i å begynne å lese. Ei helg og 619 sider senere hadde jeg gjennomgått en heseblesende leseopplevelse, som satte boken jeg allerede hadde på nattbordet i ventemodus.


Marcus Goldman er en ung forfatter, som etter braksuksessen av en debutroman sliter med å skrive bok nr 2. Når skrivesperren etter ulike tiltak er et faktum, tyr Marcus til sin gamle mentor, Harry Quebert, for hjelp. Quebert er en av USAs største forfattere, og bor i den lille vestkystbyen Aurora. Hjemme hos Harry får Marcus ro og anledning til å bruke Harrys skrivestue - men ordene vil fremdeles ikke komme. På desperat jakt etter hva som muligens kunne ha ansporet noen av Harrys litterære mesterverk, tillater Marcus seg å snoke litt rundt i arbeidsværelset. Det han finner er imidlertid noe ganske annet enn hva han hadde forventet: Indisier på at Harry for drøyt 30 år siden, da han var 34 år, hadde hatt et hemmelig forhold til 15 år gamle Nola Kellergan. I tillegg viser det seg Nola omtrent på samme tidspunkt forsvant, og siden har vært som sunket i jorden. Harry bekrefter forholdet og bedyrer ekte kjærlighet, men ber Marcus holde tett av frykt for å bli ansett som en overgriper. Handlingen tar imidlertid en ny vending da gartnere skal anlegge noen busker i Harrys hage, men istedet finner levningene etter en ung jente, offer for et drap; Nola Kellergan. Harry arresteres for mordet, men et mylder av løse tråder evner ikke å knytte noen til ugjerningen. Samtidig tar Marcus’ neste bokprosjektet form: Han skal finne, og deretter skrive, sannheten om Harry Quebert-saken.


Dermed er en lesefest av de sjeldne i gang, med overraskelser lurende bak nærmest hver vendte side. I likhet med Marcus er virkelighetens forfatter også ung - Joël Dicker er en 28 år gammel sveitser, som verken kan puttes i noen rigid sjanger eller nekter seg stilistiske friheter; historien hopper fram og tilbake i tid, og fortellerperspektivet veksler. Det som er sikkert, er at vi har med en forfatter som elsker å fortelle en god historie å gjøre, og som i tillegg gjør det på en utrolig fiks måte. Noen vil kanskje synes boken trekker i langdrag og er et pompøst "krimdrama" krydret av klisjéer, andre vil nyte hver eneste av de mange hundre sidene, og trekkes med på bokens heisatur. Jeg tilhører i alle fall sistnevnte gruppe - lån den, og se om ikke du også gjør det!


Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons minde