torsdag 27. februar 2014

Jon Fosse: Andvake

Fosse er elles ikkje nokon stor pratmakar, han er av
desse unge som held seg ´burtanum ordet´, for å
fanga litt av det som ikkje kan segjast med ord
(Olav H. Hauge, i Seiness 2009)



Andvake
Andvake er en liten bok med store tema. Boka handler om kjærlighet og kunst, om egoisme og drap, urettferdighet, etikk og om hvor langt man er villig til å gå for å verne seg selv og sine nærmeste. Jon Fosse har selv valgt å kalle boken en fortelling. Og det er en liten bok, på ca 70 sider, om å kjempe for en plass i en verden som ikke vil gi rom til alle.  

I Andvake følger vi det unge paret Asle og Alida som venter barn. De er ugifte og utstøtt fra lokalsamfunnet sitt, og de har nettopp kommet til Bjørgvin, hvor de håper å få seg husvære. Vi følger Asle og Alida mens de går fra dør til dør og spør etter rom, men ingen vil ta dem inn. Det er sent på høsten, det er kaldt og det regner, og de blir etter hvert mer og mer trøtte og desperate. De sovner ute i gata, men blir vekket av en mann, som viser dem veien til et herberge. De velger å ikke leie rom der, men møter senere en gammel kone, og tar seg inn i huset hennes med vold. Etter å ha sovet i konas hus om natten, starter fødselen dagen etter, og Asle går ut for å finne en jordmor. Det kommer en velskapt gutt til verden, og boka slutter med at vesle Sigvald blir født. 

Jon Fosse gir allerede på første side leseren assosiasjoner til juleevangeliet. Og det er klare likheter i bakgrunnsfortellingen. Fosse forteller tilsynelatende den enkleste historie i verden, men så smyger historien sakte inn under huden på leseren. Asle og Alida er ikke Maria og Josef, og det man tror teksten handler om, viser seg straks å være noe annet. 

Som sitatet øverst antyder, er det det som ikke blir sagt som gjør at denne fortellingen blir hos leseren etter at den er lest ferdig. Ved første øyekast handler Andvake om et ungt par, og deres kamp for å overleve i en tøff situasjon. Paret får ikke hjelp av noen, og de blir både ubarmhjertig og fiendtlig behandlet. Den unge mannen er foreldreløs, kanskje også den unge kvinnen. De har bare hverandre. Gjennom kampen for tilværelsen blir vi presentert for en sterk kjærlighetshistorie. Likevel vil den som leser Andvake gradvis oppdage at noe skurrer. Og det er det som ikke blir sagt direkte, men som antydes, sammen med parallellene til juleevangeliet, som skaper skurringen hos undertegnede. 

Asle og Alida er kommet i en alvorlig situasjon. Først er det alderen, de er unge, bare sytten år gamle. De er derfor egentlig barn, som venter barn. Likevel er graviditeten er det ved situasjonen deres som en kanskje kan si er selvforskyldt. Det andre som gjør situasjonen alvorlig er derimot ting de ikke har kontroll over, eller er skyld i selv - dødsfallene til Asles foreldre og samfunnsmoralen rundt dem. Hovedpersonane er både gode og onde, og teksten gir oss ingen klar etikk i forhold til de handlingene som hovedpersonene utfører. I det hele er Andvake en tekst som innbyr mer til spørsmål, enn til svar. Som Jon Fosse selv har sagt : “Den gode historia er aldri eintydig, derimot mangetydig (...)”. Det er denne leseren enig i.

Historien fortsetter i Olavs draumar og Kveldsvævd


Tittelen og forfatteren:

I følge Store norske leksikon betyr andvake 'søvnløs' eller 'søvnløst'. I norrønt språk kunne substantivet andvaka bety både 'nattevåke', 'søvnløshet', 'aktsomhet' og 'årvåkenhet'.
Om forfatteren Jon Fosse. Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek


Kilder:
Jon Fosse: Andvake 
Andreas Edvardsen: "No er det berre oss att" : ei etisk lesing av Jon Fosses Andvake

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar