torsdag 27. februar 2014

Jon Fosse: Andvake

Fosse er elles ikkje nokon stor pratmakar, han er av
desse unge som held seg ´burtanum ordet´, for å
fanga litt av det som ikkje kan segjast med ord
(Olav H. Hauge, i Seiness 2009)



Andvake
Andvake er en liten bok med store tema. Boka handler om kjærlighet og kunst, om egoisme og drap, urettferdighet, etikk og om hvor langt man er villig til å gå for å verne seg selv og sine nærmeste. Jon Fosse har selv valgt å kalle boken en fortelling. Og det er en liten bok, på ca 70 sider, om å kjempe for en plass i en verden som ikke vil gi rom til alle.  

I Andvake følger vi det unge paret Asle og Alida som venter barn. De er ugifte og utstøtt fra lokalsamfunnet sitt, og de har nettopp kommet til Bjørgvin, hvor de håper å få seg husvære. Vi følger Asle og Alida mens de går fra dør til dør og spør etter rom, men ingen vil ta dem inn. Det er sent på høsten, det er kaldt og det regner, og de blir etter hvert mer og mer trøtte og desperate. De sovner ute i gata, men blir vekket av en mann, som viser dem veien til et herberge. De velger å ikke leie rom der, men møter senere en gammel kone, og tar seg inn i huset hennes med vold. Etter å ha sovet i konas hus om natten, starter fødselen dagen etter, og Asle går ut for å finne en jordmor. Det kommer en velskapt gutt til verden, og boka slutter med at vesle Sigvald blir født. 

Jon Fosse gir allerede på første side leseren assosiasjoner til juleevangeliet. Og det er klare likheter i bakgrunnsfortellingen. Fosse forteller tilsynelatende den enkleste historie i verden, men så smyger historien sakte inn under huden på leseren. Asle og Alida er ikke Maria og Josef, og det man tror teksten handler om, viser seg straks å være noe annet. 

Som sitatet øverst antyder, er det det som ikke blir sagt som gjør at denne fortellingen blir hos leseren etter at den er lest ferdig. Ved første øyekast handler Andvake om et ungt par, og deres kamp for å overleve i en tøff situasjon. Paret får ikke hjelp av noen, og de blir både ubarmhjertig og fiendtlig behandlet. Den unge mannen er foreldreløs, kanskje også den unge kvinnen. De har bare hverandre. Gjennom kampen for tilværelsen blir vi presentert for en sterk kjærlighetshistorie. Likevel vil den som leser Andvake gradvis oppdage at noe skurrer. Og det er det som ikke blir sagt direkte, men som antydes, sammen med parallellene til juleevangeliet, som skaper skurringen hos undertegnede. 

Asle og Alida er kommet i en alvorlig situasjon. Først er det alderen, de er unge, bare sytten år gamle. De er derfor egentlig barn, som venter barn. Likevel er graviditeten er det ved situasjonen deres som en kanskje kan si er selvforskyldt. Det andre som gjør situasjonen alvorlig er derimot ting de ikke har kontroll over, eller er skyld i selv - dødsfallene til Asles foreldre og samfunnsmoralen rundt dem. Hovedpersonane er både gode og onde, og teksten gir oss ingen klar etikk i forhold til de handlingene som hovedpersonene utfører. I det hele er Andvake en tekst som innbyr mer til spørsmål, enn til svar. Som Jon Fosse selv har sagt : “Den gode historia er aldri eintydig, derimot mangetydig (...)”. Det er denne leseren enig i.

Historien fortsetter i Olavs draumar og Kveldsvævd


Tittelen og forfatteren:

I følge Store norske leksikon betyr andvake 'søvnløs' eller 'søvnløst'. I norrønt språk kunne substantivet andvaka bety både 'nattevåke', 'søvnløshet', 'aktsomhet' og 'årvåkenhet'.
Om forfatteren Jon Fosse. Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek


Kilder:
Jon Fosse: Andvake 
Andreas Edvardsen: "No er det berre oss att" : ei etisk lesing av Jon Fosses Andvake

torsdag 20. februar 2014

Fielding: Bridget Jones - mad about the boy

Bridget Jones. Bridget Jones.... På engelsk ville jeg sagt awsome and amazing. Boken er hektisk, man blir revet med og må se hvordan det går.

Dette er den tredje boken om Bridget, vi møter henne igjen mange år senere. Hun er nå 50 år, enke og mor til to små. Det er fantastisk å møte igjen bunnærlige Bridget som alltid plumper ut i de verste situasjonene med de verste resultatene.

Bridget er bare ørlite mindre manisk enn i de andre bøkene. Dog, hun er bunnærlig i sin godhet og oppriktighet. Hun jobber seg gjennom twittring, nettdating med mer. Hun sjarmerer leserne, gråt og latter går hånd i hånd gjennom boken. Lykken står Bridget bi og boken ender søt som evigheten.

Anbefales!

Lest og anbefalt av Sølvi Nordhaug, lærer Folldal skole


torsdag 13. februar 2014

Forventninger, teori og praksis

"Stort og stygt" av Olaug Nilssen

Bildet er hentet fra nettsidene til Samlaget
Jeg vil slå et slag for utlån av skuespill i biblioteket! Gjennom innkjøpsordningene for litteratur (som for øvrig er tema for debatt om dagen) får bibliotekene ikke bare nye norske romaner, men også sakprosa, lyrikk, tegneserier, skuespill og filmmanus. 

På skuespillhylla vår finner vi skuespill som har gått på norske scener de siste årene, som Abrahams barn (Svein Tindberg, Det norske teatret), Entropi og Hustyrannen (Christopher Nielsen, Nationaltheatret), Skråninga (Carl Frode Tiller, Det norske teatret), og manus til filmer som Oslo, 31. august (Eskil Vogt og Joachim Trier), Nokas (Christopher Grøndahl), Engelen (Margreth Olin) og Upperdog (Sara Johnsen). Slikt kan også leses!

For ikke lenge siden dumpet dramaet Stort og stygt av Olaug Nilssen inn hos oss. Skuespillet var et bestillingsverk til Det norske teatrets hundreårsjubileum i fjor, og fikk strålende kritikker. Jeg så stykket selv og kan bekrefte at kritikken var fortjent!

På scenen har vi to unge par som bor i samme oppgang: Maria og Sverre som har et lite barn og venter et til, og Silje og Ole som venter sitt første. Som vordende foreldre har de, særlig Silje, pløyd gjennom "alt" som finnes av litteratur om graviditet, nyfødte og barneoppdragelse. Hun er nærmest selverklært ekspert på området. Men hos nabofamilien ser vi at teori og praksis er to forskjellige ting. Treåringen Arve, sønnen til Maria og Sverre, sørger for mye lyd (les: leven) i oppgangen. Såpass mye at Silje mener det er grunn til bekymring. Er det virkelig bare trassalderen, eller er det noe mer? Hvorfor gjør foreldrene slik og ikke slik? Det Silje observerer hos naboen samsvarer ikke med hennes romantiske oppfatning av livet med barn.


Maria (Charlotte Frogner) og Sverre (Pål Christian Eggen). 
Bildet er hentet fra nettsidene til Det norske teatret.

Maria og Sverre er også bekymret. Det er vanskelig med Arve. De er slitne. Hvorfor slår Arve andre barn? Hvorfor er det så vanskelig å kommunisere med Arve? Hvorfor får de ikke til? Og barnet som skal komme - tenk om... Tidlig ultralyd blir et tema.

Høygravide og superhormonelle Silje opptrer som en litt komisk motvekt til det som skjer i naboleiligheten. Humøret svinger uforutsigbart opp og ned, til glede for oss publikum i salen. 

Jeg husker at salen var preget av gjenkjennende humring, til tider gapskratt, i starten av forestillingenMen latteren satte seg etter hvert fast i halsen hos publikum, etterhvert som vi så at bildet av livet som småbarnsforeldre var mer sammensatt enn som så.

Stort og stygt er et sårt men heldigvis også humoristisk drama, og anbefales herved både i levende versjon og i manusform!






torsdag 6. februar 2014

Superintelligent analfabet

«Analfabeten som kunne regne» av Jonas Jonasson
Mannen bak suksessen «Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant» har gjort det igjen. Nok en gang sitter jeg fjetret og leser ivrig om folk som havner borti de mest bisarre ting. En sosial komedie, totalt usannsynlig, tørrvittig og ironisk.  Smilebåndet er i konstant bruk under hele leseprosessen. Hele tiden tenker jeg; Hvordan i all verden klarer han å finne på å skrive dette?

Denne gangen skal vi til Sør-Afrika mange tiår tilbake. Apartheid er rådende, og lese- og skrivekunnskapene er forbeholdt den hvite delen av befolkningen. Her vokser Nombeko opp som analfabet og latrinetømmer.  Men med en intelligens langt over de fleste lesekyndige. Hennes fortrinn er tall. Avanserte ligninger er som barnemat for henne.  En dag blir hun overkjørt av en bil. Bak rattet sitter en syndens full ingeniør hvis oppgave i livet er å lage en atombombe for Sør-Afrika. I dette korrupte landet er det lett å få den overkjørte til å bli den skyldige, og hun dømmes til sju års vaskearbeid på atomforskingsanlegget hos ingeniøren. Ingeniøren som har betalte papirer og bare er opptatt av å få i seg sin daglige dose med brennevin, oppdager Nombekos talent.
Samtidig i Sverige møter vi royalisten Ingmar hvis største drøm i livet er å utveksle håndtrykk med kongen. Han oppsøker kongen overalt, uten at det lykkes å få drømmen i oppfyllelse. Og da han er som nærmest, blir kongen irritert og slår til han med stokken sin. Utfallet blir at Ingmar skifter totalt syn på saken og vier sitt liv til å ville avvikle monarkiet. Han vil at sin kommende sønn skal gå i hans fotspor. Men når sønnen blir født viser det seg at det er to av dem.  I «tvillingforvirringen» døper Ingmar døper og kona begge barna Holger, men registrer bare Holger 1.  Holger 2 går gjennom livet som uregistrert innbygger.
Etter noen år og en vanvittig historie havner Nombeko i Sverige, men med en overtallig atombombe på slep. Her møter hun tvillingene og historien bare eskalerer.
Jonasson må være fascinert av bomber. Hundreåringen likte å sprenge ting. Men denne gangen handler det om en bombe som for en hver pris ikke må sprenges.
Det harseleres med kjente politikere og de royale over en lav sko. Oppskriften er den samme som i Hundreåringen, men for meg funker det.

Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek

søndag 2. februar 2014

Et annerledes hjem

Over det kinesiske hav - 'Over det kinesiske hav' kommer ut på Tiden forlag i dag. - Foto: Tiden forlag / Tenk deg at hjemmet ditt er en slags mini-institusjon der du i tillegg til mor, far og veslesøster deler plassen med tre menn med sinnslidelser av varierende styrke. Så kommer det på toppen av dette en søskenflokk med fem barn flyttende inn. Åndssvake ble de kalt på 40- og 50-tallet - i dag ville vi nok heller ha brukt uttrykk som "utsatte for omsorgssvikt", ressurssvake, miljøskadde, understimulerte om de fem søsknene... Uansett, det blir et spesielt hjem ut av dette, der beboerne må innrette seg etter hverandre. Tette bånd oppstår på tvers av alle begrensninger.

I dette hjemmet et sted på Sørlandet vokser altså hovedpersonen i boka opp. Vi møter han som godt voksen mann når han rydder i huset etter at foreldrene  er døde. Tankene vandrer tilbake til barneåra.  Mor og far var henholdsvis sjukepleier og diakon. De traff hverandre mens de begge jobbet på Dikemark, og erfaringene deres derfra kombinert med en sterk og fordomsfri gudstro, fikk dem til å bygge et hus som både kunne romme deres egen familie og noen av dem som trengte særlig hjelp og tilsyn.

Det ble et levebrød for dem, selvfølgelig, men mye mer enn det. Gaute Heivoll skildrer det indre livet i det romslige huset uten store ord og fakter, men "Over det kinesiske hav" er likevel en intens fortelling. Som vanlig er med Heivolls bøker, er også denne bygd på virkelige hendelser.  Jeg  kjenner at jeg får stor respekt for en forfatter som klarer å formidle historiene til de "åndssvake" med så stor verdighet og varme.  Han gjør ikke noen av dem som bor i huset til helter eller "bedre" mennesker enn de er, men han har en forståelse for og en kjærlighet til personene som smitter over på leseren.

Noen mener at boka er for stillestående, at den aldri tar av.  Jeg er altså ikke enig i det.  Noen actionroman er det såvisst ikke, men det skjer mye både på det indre og ytre plan.  Ei alvorlig ulykke får store konsekvenser for så å si alle som bor i huset.

Her kan du høre Gaute Heivoll lese fra boka.
                                                                    
                                                                       Inger Marie Bergene, Stor-Elvdal bibliotek