onsdag 22. januar 2014

Døden kjem med bussen av Vigdis Kroken og Ragnhild Kolden


Petter Strand har vore på Syden-ferie med kjærasten. Han er trøytt og sliten, og set seg på Nordfjord-ekspressen – nattbussen frå Gardermoen via Gudbrandsdalen, Ottadalen, over Strynefjellet og heilt til Måløy. Han skal heim til Lom. Det blir hans siste busstur....
I Vågåmo blir han funnen død i buss-setet. I Lom stig ei mystisk kvinne av ein annan buss. Fleire i bygda døyr ein brutal, brå død.

Mord er ikkje nett daglegdags i Lom, og lensmannsbetjent Jørgen Vold og lensmann Sylfest Seljestad får travle dagar og uvante oppgåver. Dei må grave djupt i fortida, og både dulgde brotsverk, Bygdadyret og ungdommeleg tankeløyse - med store konsekvensar - kjem for dagen i løpet av granskinga av saka. Det er spennande, originalt, småhumoristisk, lettlesen og med fint driv. Ei norsk krim-bok som skil seg ut!

Kroken & Kolden bur båe i Lom. Vigdis Kroken er journalist og Ragnhild Kolden bokhandlar. Dette er deira andre bok som dei har skrivi saman. ”Evig skal døden vera” kom i 2011, og vart kåra til vårens beste krimbok av Dagbladet. Mange har ein eller annan gong stoppa i Lom, og det er lett å kjenne att Coopen, bensinstasjonen og miljøet på Countryfestivalen i Skjåk. Det er fine natur- og miljøskildringar, og det er enkelt og likefram fortald. Personane kan nok verke noko eindimensjonale, - kvar person representerer liksom ein mennesketype. I det verkelege liv er vi nok meir samansett enn som så. Men – det er spenning, det er ujålete, ganske realistisk og det er så lite urbant som det kan bli.
Anbefales! av Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde.



torsdag 16. januar 2014

MIRAKELÅRET 1814

I år feirer vi at det er 200 år siden vi fikk vår grunnlov, i det som kalles ”mirakelåret” i norsk historie. Kan du din norske historie, eller er du en av mange som vil lese deg opp på hendelsene i 1814? Da kan du lese:

”1814 Miraklenes år” av Karsten Alnæs



I boka blir det fortalt hvordan Norge gikk fra å være en del av det eneveldige kongeriket Danmark-Norge, til å bli en egen stat i union med Sverige. Norge var i 1814 et fattig land med under 900 000 innbyggere og med en gjennomsnittlig levealder på 35-40 år.

Det er utrolig å høre om hvordan 112 representanter fra nesten hele Norge klarte å komme seg fram til Eidsvoll i vårløsningen 1.påskedag, 10.april 1814 – til å lese at Grunnloven var ferdig nedskrevet så raskt som 17.mai. En del av representantene hadde med egne grunnlovsforslag. Det viktigste forslaget kom fra Christian Magnus Falsen, som med rette er blitt kalt ”Grunnlovens far”. Mye av det arbeidet han hadde gjort på forhånd, dannet nemlig grunnlaget for den ferdige Grunnloven.

Norges grunnlov var på den tiden den mest moderne i Europa. Den ble bygd på mange av de samme ideene som lå til grunn for bl.a. den amerikanske uavhengighetserklæringen og de franske forfatningene, nemlig folkesuverenitetsprinsippet, maktfordelingsprinsippet og borgerrettighetene. Dette var begynnelsen på utviklingen av et demokrati i Norge.

Karsten Alnæs forteller oss om de harde fakta, men han beskriver også menneskene som var viktige i prosessen. Som leser kan vi danne oss et bilde av for eksempel Christian Magnus Falsen og grev Herman Wedel Jarlsberg. Det er også interessant å lese om Kristian Fredrik som var konge i Norge i kun kort tid, og om Karl Johan som respekterte den helt ferske Grunnloven og som ble konge av Norge. Og hvem var Karl Johan? Jo en fransk oppkomling ved navn Bernadotte!

Ønsker du en rask og oversiktlig innføring om emnet, kan jeg anbefale ungdomsboka:

« 1814 – det frie Norges fødselsår» av Harald Skjønsberg

God lesing!

Anbefalt av Tone Thorsen Stræte, Tynset bibliotek

mandag 13. januar 2014

En fjær i krig


"Den hvite fjæren" av John Boyne
Forfatteren av boken "Gutten i den stripete pyjamasen" har skrevet nok en bok om krigens grusomheter. Denne gangen er handlingen hentet fra første verdenskrig.
Tristan Sadler verver seg alt for ung. Han blir den eneste fra kompaniet som overlever de dramatiske kamphandlingene. En tid etter krigen reiser han til Norwich for å levere et brev til sin beste venn, Wills, søster. Tristan og Will ble kjent i treningsleiren og kjempet side om side i skyttergravene. Men i 1917 ble Will militærnekter og ble skutt for foræderi. Will som i all sin tid hadde vært en millitærforkjemper. Med dette brakte han skam og vanære over sin familie. Likevel er dette ikke årsaken til at Trisan oppsøker Wills søster. Han bærer på flere hemmeligheter som han håper at han våger å avsløre.

Boyne gir et godt tidsbilde av krigstiden, og han ser mennesket midt i de dramatiske hendelsene. Det er sørgelig og vakkert, og om jeg selv etter hvert forsto hva den mørkeste av alle hemmeligheter var, så tok det ikke bort spenningen i historien. En hvit fjær ble under første verdenskrig et symbol på feighet.

Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek
Boka kan lånes på Tolga bibliotek.

torsdag 2. januar 2014

Syng jente, syng!

Jeg liker en god historie, og Barfotdronningen av Ildefonso Falcones er nettop det, en god historie.

Slavejenta Caridad er på et skip på vei fra en tobakksplantasje på Cuba til Spania, da hennes herre blir dårlig og dør. Før han dør, rekker han å skrive et løslatelsesbrev, slik at når skipet når Spania er Caridad en fri kvinne. Men hvordan skal en svart pike, som har levd hele sitt liv som slave klare seg i Spania på 1700-tallet?

Hun er halvt død, halvt levende da sigøyneren Melchor, en gammel galleislave, hører henne synge. Hun synger så sårt, så ømt, så trist. Det minner ham om livet på galeiene. Han forbarmer seg over henne og tar henne med til sigøynerkvartalet.

Melchor oppdager hennes ferdigheter til å rulle sigarer, noe som gir henne et slags levebrød. Men livet er ikke lett for sigøynerne som stadig blir utsatt for overgrep fra kronen og befolkningen, og historien til Caridad er enda bare så vidt begynt.

Har en bok en god historie, sammen med muligheten for å lære noe om andre kulturer, menneskers liv og levesett er det stor sannsynlighet for at jeg lar meg begeistre.

Det har denne boken, og da er jeg fanget!

Godt nytt år!

Torstein, Alvdal bibliotek