torsdag 21. november 2013

Innsiktsfull rapport om samfunn i forandring

Jeg skulle anbefale novellesamlingen «Skinnende gull, glitrende smaragd» av kinesiske Yiyun Li denne gangen, men i den ene novella blir romanen «Sønner og elskere» av D.H.Lawrence, nevnt flere ganger. Det er en bok jeg ikke glømmer så fort, og som jeg vil benytte muligheten til å anbefale.


For å begynne med novellene så handler de om Kina i dag og i nær fortid. Interessant å lese. Forfatteren skriver om enkeltmennesket i samspill med et samfunn som egentlig har bestemt hvordan den enkelte skal være og oppføre seg og hva de skal mene. De 9 novellene gir oss et innblikk i et samfunn i forandring, et Kina med en rivende økonomisk utvikling som skaper nye og uventede situasjoner for den jevne kineser. Ikke like enkelt for alle. Men hvorfor trekke inn en roman av Lawrence? Jo, fordi i den første novellen av Yiyun Li er det ei ung jente som hver ettermiddag møter opp hos professor Shang. Hun er pensjonist, og har glede av å lære denne unge jenta engelsk ved å lese Dikcens, Hardy og yndlingsforfatteren Lawrence høyt for henne. Etter noen sider oversetter hun, men ettersom månedene går forstår jenta mer og mer engelsk. Både engelsken og det hun lærte av bøkene får stor betydning for hovedpersonen videre i livet.

Så tilbake til Lawrence og romanen «Sønner og elskere». Jeg leste den for noen år siden og Lawrence var virkelig en god beskriver av et samfunn i utvikling på godt og vondt. Den industrielle utviklingen i England var ingen dans på roser, og det er godt beskrevet i denne romanen.
Hvem har ikke sine drømmer og hvor lett blir de ikke knust av omgivelser som ikke forstår deg. Litt av det samme dukker opp i disse novellene. Det er ikke så enkelt å bryte ut av det mønsteret du er vokst opp i.
Både Li og Lawrence gir en innsiktsfull rapport om samfunn i forandring.

Anbefalt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibloiotek.





torsdag 14. november 2013

Drømmen om et barn

"Snøbarnet" av Eowyn Ivey

Pakk deg inn i pledd og ha en deilig varm drikke klar. Vi skal til Alaska på 1920-tallet. Vær klar for en litterær reise til et barskt klima og en krevende tilværelse i en vill og vakker natur.  

Kan eventyr bli virkelighet? Mabel som vokste opp i et kultivert hjem, minnes med glede eventyret om Snøbarnet. Som voksen bor hun avsides til i Alaska sammen med sin mann Jack. De bor i trange kår med en drøm og å etablere et småbruk. For 10 år siden fødte hun et dødfødt barn. Sorgen over det døde barnet har aldri helt sluppet taket. I et innfall ved vinterens første snøfall, lager Mabel og Jack et barn i snøen. Neste morgen er snøbarnet borte, men i skogbrynet ser de en liten, blond jente som løper mellom trærne. Har snøbarnet blitt til et menneskebarn? Jenta kaller seg selv Faina og er et barn av skogen. På uforklarlig vis overlever hun i Alaskas villmark. Sakte med sikkert vinner hun Jack og Mabels tillit og blir som en datter for dem. Mabel er tilbøyelig å tro at hun er snøbarnet i eventyret, men Jack er den som finner ut sannheten om Faina.

Dette er en annerledes historie. Den er gripende og tragisk, men også vakker. Forfatteren som er opprinnelig journalist og fotograf, er født og oppvokst i Alaska. Hennes fotografiske blikk for natur og landskap kommer godt frem i romanen. Det er så man kjenner snøkrystallene rundt seg når man leser.
Dagbladets anmeldelse
Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 7. november 2013

Gavene vi husker




Lister over hvilke julegaver barna fikk fra slekt og venner, ei tilsvarende liste over hva vi sjøl ga til onkel Andreas og tante Petra og alle de andre - joda, jeg har sjøl skrevet slike i mange år.  Og i likhet med forfatteren har jeg ei gammel mor som begynner å skrante. Det er kanskje derfor Cecilie Engers bok "Mors gaver" berører meg så mye som den gjør.  

Da Enger skulle rydde i barndomshjemmet etter at moren hadde kommet på sjukehjem, fant hun mye som vekket minner.  Men listene som moren sirlig hadde skrevet hver jul over gaver gitt og gaver fått, de opptok henne langt mer enn porselensfigurer og gamle tallerkner.  De ble utgangspunktet for denne boka, som på mange måter er historien om Cecilie Engers egen familie.  

Gjennom gavene husker hun onkler og tanter, far og bror, og ikke minst sin egen mor. Minnene blir klarere, får farge. Det var moren som sto for julegavene, som tenkte nøye gjennom hva hver enkelt skulle få, som skrev gavelister hver jul, og som var spent på reaksjonene hos mottakeren.  Det lå mye omsorg i valget av gaver, men også usikkerhet og tvil. Ville mottakeren bli fornøyd?  

Cecilie Enger forteller parallelt en annen historie, som hører til i nåtida. Moren hennes flytter på sjukehjem fordi hukommelsen svikter.  Hun mister etter hvert både minnene og personligheten sin. Det blir nesten slik at dattera gjennom boka tar vare på morens minner. Men det  blir likevel aldri sentimentalt, og det er en stor styrke ved boka, synes jeg.  "Mors gaver" er dessuten velskrevet, Cecilie Enger er en dyktig forfatter.  

Jeg tror ikke jeg har kastet gavelistene mine jeg heller.  De finnes nok et eller annet sted i rotet mitt.  Kanskje noen vil finne dem en gang og finne glede i å lese dem?  Et godt argument for ikke å være altfor ivrig med rydd og kast....                                                                                                                  
                                                                           Inger Marie Bergene