torsdag 27. juni 2013

"Utrolig-god-bok" av John Green

Ungdomsboka Faen ta skjebnen (eller The fault in our stars, som den heter på originalspråket) av John Green var en av fjorårets største amerikanske boksuksesser. Den fikk toppkarakterer av de anerkjente anmelderne, toppet salgslistene og ble av prestisjetunge Time Magazine kåret til årets beste skjønnlitterære bok i 2012, som første ungdomsbok noensinne. Etter mitt syn har den fortjent alt den har fått av utmerkelser, gode kritikker og høye salgstall - og selv om dette er en slik bok som man føler ikke blir ytt rettferdighet uansett hva som sies om den, forsøker jeg meg på en liten omtale her:

Historien som fortelles omhandler 16-årige Hazel Grace Lancaster og 17-årige Augustus Waters, som en dag møtes i en støttegruppe for kreftsyke ungdommer. Hazel har uhelbredelig kreft i skjoldbruskkjertelen med spredning til lungene, men lever på lånt tid da legene har funnet et middel som får utviklingen til å stagnere. Augustus er derimot ”ITK” (har ”Ingen Tegn til Kreft”), etter å ha amputert leggen som følge av beinkreft året før. De faller umiddelbart for hverandre. Til tross for Hazels skepsis, både til hvor lenge hun lever og til om kjekke Augustus virkelig kan like hennes ”kreftutseende”, utvikles forholdet deres.

Sentralt i dette forholdet står en intellektuell tiltrekning dem imellom, noe som gir seg uttrykk i deres felles fascinasjon og tilbedelse av boken ”En keiserlig smerte”. Den handler om en kreftsyk jente, men da den tilsynelatende midt i handlingen slutter, fører det dem ut på en reise for å finne ut av hva som skjer videre med aktørene - mens Hazel ennå har tid. Det involverer en begivenhetsrik tur til Amsterdam, samt den mildt sagt underlige forfatteren av En keiserlig smerte - før det hele ender i en helt uventet og hjerteskjærende handlingstvist.

Å komme over en bok som omtaler et så alvorlig tema på en så direkte måte som denne gjør, og som samtidig oppleves som både ærlig og lun, er ikke hverdagskost. Green makter med Faen ta skjebnen å formidle et imponerende spekter av følelser, hvor alt fra dødsangst til lykkerus er representert, ispedd ulike uttrykk for familie- og parkjærlighet der imellom.

I tillegg er måten historien fortelles på veldig jordnær, og tragedie og humor veves inn i hverandre på briljant vis. For eksempel har Hazel og Augustus en helt egen kreftsjargong når de kommuniserer (jf. ”ITK”), noe som både alminneliggjør kreft (de som er rammet lever jo med den hver dag) og gjør leseren oppmerksom på det tragiske i det hele. Replikkene er autentiske og gir karakterene identiteter som er til å ta og føle på - og bli ordentlig glad i. Teksten er i seg selv en fryd å lese; den er nyansert og velskrevet, og det at dette er en bok for ungdom er med på å sette fokuset på tema og de dype følelsene, snarere enn på innviklede plott og andre virkemidler typisk for voksenlitteratur. Det virker likevel desidert mest fornuftig å bytte ut betegnelsen "ungdomsbok” med ”utrolig-god-bok” i dette tilfellet, da denne boken føles for allmenngyldig til kun å appellere til én lesegruppe.

Det må jo sies at vi selvfølgelig er ulike i vår oppfatning angående bøker, såvel som alt annet. Når det er poengtert: Leser du denne uten både å ha dratt på smilebåndet og følt deg dypt rørt, skylder jeg deg en tier. Alle fra 14 år og oppover anbefales denne vakre leseopplevelsen!


Anbefalt av Iren Holte, Os bibliotek

PS: Litt malapropos, men verdt å nevne: Forfatteren John Green lager i samarbeid med sin bror Hank en videoblogg på Youtube, hvor alt mellom himmel og jord kommenteres snertent. Sjekk det ut her.


torsdag 20. juni 2013

1. Gutt mister jente. 2. Gutt møter jente. 3. Gutt får jente tilbake? (eller omvendt?)

Flink pike av Gillian Flynn


Kjærligheten er verdens endeløse omskiftelighet – løgn, hat, til og med drap, alle som én er filtret inn i den, og den er sine motsetningers uunngåelige oppblomstring, en praktfull rose med en vag duft a blod.
Tony Kuschner, THE ILLUSION

Dette sitatet har forfatteren valgt som innledning til boka, og det kan på mange måter stå som en oppsummering. Historien starter uskyldig. Det er femårs-bryllupsdag og Amy lager pannekaker til ektemannen Nick. Nick går på jobb og Amy forsvinner fra hjemmet deres. Huset er i uorden, og det er store mengder blod på kjøkkenet. Politiet kobles inn og etter hvert blir Nick den hovedmistenkte i forsvinningssaken.

Historien fortelles vekselsvis av Nick i nåtid, og av Amy gjennom dagboknotater. Begge fortellerne har mange hemmeligheter, de er upålitelige og svikefulle. Det er lag på lag, som sakte men sikkert tas bort, ett etter ett.

Forfatteren har sagt: Alle ekteskap/forhold inneholder et element av spill, små styrkeprøver og krangler om trivialiteter. Jeg har bare forstørret alt – mye…

Dette er en mørk, psykologisk thriller. Mange har plassert boken i kategorien noir, som er karakterisert av tøffe, kyniske karakterer i et øde landskap. Psykologien bak hovedpersonene er mer fasinerende enn selve krimgåten, og er det som får oss til å bla videre. Boken er full av manipulasjon, løgn, skjulte motiver, uærlighet, tildekking, ondskap, maktkamp og ekteskapelig sammenbrudd. Ærlighet er til slutt ikke et alternativ.

"Flink pike har alt. Absolutt alt... Den har et plot og en konstruksjon så utspekulert og intrikat at jeg bare må gi meg ende over."
Ingvar Ambjørnsen, VG

Bla i boka eller les anmeldelser

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

tirsdag 18. juni 2013

Hverdagsrealisme i tegneserieform

«Neste gang blir alt riktig» av Lena Ask
Utgivelsen av seriøse tegneserier for voksne øker. Både «Drageløperen» og «Dracula» har for lengst funnet sin plass i samme hyllene som Asterix og Billy.
Som barn hadde jeg et stort konsum av Donald. Hvert nytt Donald-blad ble møtt med stor entusiasme. En venninne i nabolaget hadde til og med Donald-blader samlet i permer. Det var lykke å sitte hos henne å lese i disse permene. Etter hvert tok Sølvpilen over 1. plassen som tegneseriehelt.  For et barn var Sølvpilen, Falk, Månestråle og ikke minst pumaen Tinkas verden fylt av fasinasjon. Etter det dalte lesingen av tegneserier kraftig til kun en og annen stripe av Nemi, Hårek, Pusur eller Pondus.
Derfor overrasket jeg meg selv da jeg her om dagen begynte å lese i Lene Asks nye tegneserieroman «Neste gang blir alt riktig». Jeg leste den ut med en gang – og likte den.

Temaet i boka er det kompliserte forholdet mellom mor og datter. Foreldrene er gamle og faren dør. Datteren har flytta til byen. Hun er singel og forventingene til å komme hjem, gifte seg med nabogutten og drive gårdsbruk er stort. Det er jordnært og evig aktuelt. Tegningene er naivistiske og uttrykksfulle. Historien engasjerer i sin uttrykksfulle enkelhet. Ask har fått Kulturdepartementets tegneseriepris for boka.  Juryen sier om prisvinneren:

"Ask har et godt dramaturgisk grep om fortellingen og beskriver mennesker med stor troverdighet. Med en naivistisk strek og en bevisst fargeholdning beveger hun seg uanstrengt mellom livets små og store spørsmål. En stillferdig fortelleteknikk gir rom for ettertanke og refleksjon."
Jeg avslutter med å si: - Legg merke til gardinene!

Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 6. juni 2013

Velg godhet

Mirakel av R.J. Palacio

En av de fineste fyrene jeg har møtt i det siste heter August «Auggie» Pullmann. Han er ti år gammel, smart, morsom, New York-gutt, Star Wars-fan, lillebror, kompis, operert tjuesju ganger - han er et mirakel. «Jeg skal ikke beskrive hvordan jeg ser ut. Uansett hva du tenker, er det sannsynligvis verre.»

En genfeil har gitt August et deformert ansikt, og det er vanskelig for folk som ikke kjenner han å reagere «normalt» når de ser han. Han har alltid hatt hjemmeundervisning, men nå er tiden inne for å starte på en vanlig skole. Om enn bare de andre barna kunne behandle han som en normal 10-åring!

Rektoren har på forhånd plukket ut tre kjekke elever som skal ta seg ekstra av August den første tiden på skolen. Likevel er det ikke til å unngå at mange av elevene på skolen tar lange omveier når de møter han, eller smugtitter på han når de tror han ikke ser - og når noen av de utvalgte elevene viser seg å ikke være så «kjekke og greie» som rektoren trodde, er det godt at det også finnes elever som på helt eget initiativ velger August som sin venn.

Historien om Augusts første skoleår blir fortalt av ulike personer, men alltid fra et barns synsvinkel: August selv, søsteren Via, vennen Jack og noe andre. På denne måten får vi innblikk i saker og ting som ikke alltid er synlig for de voksne, som mobbing i form av utfrysing, allianser og koder.

Forfatteren, som debuterer med denne romanen, har selv uttalt at hun ønsket å skrive om godhet: betydningen av godhet i verden, hvordan vi, gjennom små tilfeldige gode gjerninger kan forandre verden til noe bedre. Boken blir brukt som en ressurs i en antimobbekampanje, hvor flere tusen amerikanske skolebarn har skrevet under på et høytidelig løfte om å velge å være snill, inspirert av de gode (og de ikke så gode) personlighetene i fortellingen om «Auggie».

Nedenfor kan du se forfatteren selv lese et kapittel fra boken, som herved anbefales for alle lånere fra ca ni år og oppover!




Anbefalt av Anne Thoresen, skolebibliotekar Alvdal

mandag 3. juni 2013

Katten - Menneskets beste venn?

«En gatekatt ved navn Bob» av James Bowen

Kan også en katt være menneskets beste venn? Så absolutt, sier jeg, etter å ha lest denne biografien om den narkomane James Bowen.  En dag kommer han over en forlatt katt i trappeoppgangen. Den er litt pjuskete, men den dyrekjære James lar etter hvert katten komme inn til seg. Dette blir starten på et helt unikt forhold. Hans omsorg for katten gir livet hans en ny dimensjon. Bowen går på metadon og ønsker å bli rusfri. Han tilbringer dagene som gatemusikant i Covent Garden i London.  Et hardt liv uten mye sosial omgang. Det er så vidt han greier å få inn nok penger til livets opphold. Likevel blir kattens ve og vel viktigere enn hans eget. Katten, som får navnet Bob, og viser seg å inneha en helt så spesiell personlighet og ikke minst intelligens.
James ønsker ikke å forlate katten om dagen, derfor blir katten med på hans daglige spilling for travle mennesker i et travelt strøk i London. Katten sitter på skulderen hans når han går, og sitter i gitarkassa når han spiller. Dette vekker oppmerksomhet, og folk begynner å stoppe for å snakke med han – og med katten. Folk kjøper mat til katten, og strikker til og med klær til den! Dessuten vanker det litt ekstra med mynt i gitarkassa. Men ikke alle er like fornøyd, og mener dette er dyreplageri. Vi hører historien om James og Bob. Fokuset er på katten, som gjør high five og bruker vanntoalettet. Men vi får også innblikk i hvordan avrusningen går for James, hans bakgrunn og om det vanskelige forholdet til familien.   

Boken har solgt over 600 000 eksemplarer, og Bob er en gjenganger på YouTube. Jeg måtte inn å se, og der var de:
http://www.youtube.com/watch?v=dA8q4-gU4aw
En dokumentarisk feelgood, rett og slett.
Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek