torsdag 30. mai 2013

Kan du høre et hjerte slå?

«Kunsten å høre hjerteslag»
av Jan-Philipp Sendker

Hvor godt kjenner du dine foreldres fortid? Begynte deres liv for deg da du ble født?  Julia vet ikke noe om de 20 første årene av sin fars liv. Nå er han er en suksessrik advokat. En dag sier han at han drar han til Boston, og forsvinner sporløst.  FBI finner ut at han har reist videre til Asia. Der slutter alle spor. Fire år senere finner familien et kjærlighetsbrev som aldri ble sendt. Et brev som sier noe om farens fortid. Julia drar til farens hjemland Burma for å finne ut hva som skjedde med han. Vel fremme i byen Kalaw treffer hun en mann som sier han har ventet på henne. Mannen forteller Julia farens historie. Det er en historie som opprører henne, men også vil forandre henne for alltid. Faren ble forlatt av sine foreldre. Som barn fikk han en øyesykdom og ble blind. Svekking av en sans skjerper en annen. Dermed utviklet han hørselen. Han kunne høre forskjellen på sommerfuglene og ikke minst, han kunne høre hjerteslag. Så møter han Mi Mi. Jenta med deformerte føtter. Hun kan ikke gå. Han blir hennes føtter og hun blir hans øyne.

Den skjulte fortid er et yndet tema i litteraturen, og mange fortellinger faller i forutsigbarhetens gryte. Det gjør absolutt ikke «Kunsten å høre hjerteslag». Her løftes historien.  Her lar de ting ta tid og det er greit. Historien åpenbarer seg og tar nye vendinger.  Det er lavmælt, men likevel intenst spennende. Det er litterært godt og engasjerende fortalt. Jeg er i Burma når jeg leser.
Jeg skal ikke avsløre mer av handlingen, men jeg kan si at sjeldent har en bok grepet meg så mye. Den er både vakker og grusom. Liv Gade sier at boka må leses sakte. Hvordan er det mulig?  Jeg bare lot meg rive med uten å kunne stoppe å lese. Visst er det en kjærlighetshistorie, langt fra både populærlitteraturens klisjeer og sosialrealismens hardhet. Det er en bok om kulturforskjeller, Burmas historie, og sist men ikke minst, en oppvekstskildring. Les og nyt!
Anbefalt av EllenVibeke Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 23. mai 2013

"Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar" av Bjørn Sortland

Fristelsen ble for stor. Det går jo ikke an å la være å lese ei bok med denne tittelen når en sjøl er bibliotekar!  Men den som tror at dette er ei halverotisk bok a la "Fifty shades" og går løs på den med ønsker om pirrende sexscener, får ikke de forventningene innfridd.  Men boka har så mye annet, ikke minst humor, varme og sjølironi.

For sjøl om omslaget viser en særdeles lettkledt og veldreid bibliotekar, er dette hovedsaklig boka om Ivar, en 40-åring som aldri har turt å nærme seg damer.  Han er en snill og litt tafatt bankmann som altfor godt vet hvordan det står til. Han karakteriserer seg sjøl slik: "Eg er ein hund som ventar på at pinnen skal bli kasta."

Og så blir pinnen faktisk kasta!  Ivar har drevet litt som lyriker på hobbybasis og får av den grunn i oppdrag å holde skrivekurs for tre damer som både er eksnarkomane og eksprostituerte.  Det syder og koker i Ivar, for selv om han aldri har vært sammen med ei dame, er lengslene intense og høyst reelle.  Det helt usannsynlige skjer: Ivar bestemmer seg for å ta damene med til Spania. Der kan hva som helst skje - og det gjør det....

Før denne boka kjente jeg Bjørn Sortland bare fra hans mange barne- og ungdomsbøker.  Han er mannen bak den kjente krimserien for barn, "Kunstdetektivene", og bøker som "Venezia-mysteriet" og "Barcelona-mysteriet" har mange unge lesere.  Men mannen kan tydeligvis skrive voksenbøker som fenger også!  Boka er illustrert av Øyvind Torseter, og enten liker du den naive streken hans eller så gjør du det ikke.  Uansett står tegningene svært godt til historien om naive Ivar....

Les mer om Bjørn Sortland her

Omtalt av Inger Marie Bergene, Rendalen bibliotek








torsdag 16. mai 2013

Ny finsk grammatikk av Diego Marani


Ny finsk grammatikk er en finurlig bok, som er tuftet på noe som for mange kanskje kan oppfattes som en klisjé i romanenes verden - nemlig hovedpersonens hukommelsestap. Det var derfor med en viss skepsis, og muligens en underbevisst forhåpning om at boken skulle befinne seg i et ”Paasilinniansk” univers, at jeg tok fatt på denne boken (fordomsfull, sier du?).

Det viste seg imidlertid at man heller ikke i dette tilfellet skulle dømme boken basert på omslaget - milevis unna litterære gjentakelser (dog med en dose snedig humor), i en verden hvor 2.verdenskrig fortsatt raser, er dette historien om mannen som blir funnet halvt ihjelslått på kaia i italienske Trieste, og som etter å ha fått pleie på et tysk hospitalskip viser seg å ha mistet både hukommelse og taleevne. En finsk nevrolog stasjonert på skipet, Petri Friari, fatter spesiell interesse for mannen, som ble funnet iført en sjømannsjakke som var påsydd en lapp det stod "Sampo Karjalainen" på. Legen antar dermed at dette er mannens navn og at han er en landsmann - og med liv og lyst sender han angstridde og forvirrede ”Sampo” til Finland for å lære språket, siden han mener at dét mer enn noe annet kan hjelpe hukommelsen på vei.

Med sine 15 kasus og sammensatte verbsystem er ikke finsk det letteste språket i verden å lære, ei heller for Sampo. For å komme nærmere sannheten om seg selv prøver han innbitt å forstå, etter hvert med hjelp fra feltprest Olof Koskela på militærsykehuset han blir sendt til i Helsinki. Koskela, med sine finskleksjoner, samt utlegninger om det finske nasjonaleposet ”Kalevala”, blir Sampos holdepunkt i tilværelsen. Men selv om språket begynner å ta form, er Sampo like tom for minner som før. Den eneste sannheten han tror han har, er at han heter Sampo Karjalainen – men gjør han nå det?

Boken er utformet slik at det er to forskjellige personer som forteller. Det er henholdsvis Sampo selv, som etter å ha kommet til Finland skriver om sin eksistens (eller snarere mangel på en), og legen Friari, som i ettertid har funnet disse skriveriene. Sistnevnte kommenterer Sampos manuskript i tidvise avsnitt, og fungerer som en allvitende forteller som på en subtil måte viser seg å ha vært litt for personlig involvert i Sampos skjebne. Dette er en glimrende måte å fortelle nettopp denne historien på, for det er gjennom Friari vi forstår, men gjennom Sampo vi føler. Vi har med en psykologisk og symbolspekket roman å gjøre her, som nærmer seg et metanivå i både form og innhold. I kombinasjon med jordnære, talende skildringer som nok vil gi gjenklang i de fleste, er dette forfriskende og givende - og intet mindre enn imponerende skrivekunst.

Dette er en beretning om identitet, språk, patriotisme, religion, krigen, håpløshet, kjærlighet - alt på én gang. Men først og fremst er den et portrett av en mann på fortapelsens rand, hvis skjebne viser seg å ha ligget i høyst menneskelige hender… Og bare så det er sagt: avslutningen er forløsende, men av en slik art at man bærer rundt på historien lenge etterpå allikevel. En roman det ikke går mange i dusinet på, og som man kunne skrevet en hel avhandling om - nå nøyer jeg meg imidlertid med å sette strek med denne oppfordringen: les den!


Anbefalt av Iren Holte, Os bibliotek

onsdag 8. mai 2013

Torbjørn Færøviks bøker om Kina

For kort tid siden holdt Torbjørn Færøvik bildeforedrag på Tynset bibliotek om Kina. Med sin store kunnskap, informative bilder og fortellerglede holdt han et inspirerende og svært interessant foredrag.

Jeg lar meg fascinere av Kinas rike kultur og skremmende historie. Er vi klar over at landets befolkning på over en milliard utgjør en femtedel av jordens befolkning, og at Kina i dag er en fremadstormende nasjon, som økonomisk puster Vesten i nakken? Jeg bare må finne ut mer om dette landet!

Torbjørn Færøvik er forfatter, tredobbel vinner av Brageprisen og vinner av Cappelenprisen. Han har skrevet 9 bøker, hvorav 3 omhandler Kina : «Kina : en reise på livets elv», «Midtens rike : en vandring i Kinas historie» og «Mao : en lidelseshistorie».

«Midtens rike: en vandring i Kinas historie» er min favoritt blant Færøviks Kinabøker. Det er også den beste boka å starte med, siden den gir en oversikt over Kinas historie. Boka er som en mektig fortelling, der forfatteren tar oss gjennom 4000 år av Kinas historie – fra Longshan-kulturen, som rikets første sivilisasjon 3000-2000 år før Kristus, til Maos maktovertagelse i 1949. Underveis møter vi konger og keisere i legendariske dynastier, vi møter fattigfolk og bønder, kvinner med snørte føtter, filosofer og misjonærer, og til slutt de revolusjonære kreftene med Mao i spissen.

«Maos rike : En lidelseshistorie» starter der «Midten rike» slutter, med Maos maktovertagelse. Nå 40 år ette formann Maos død, avdekkes et skremmende bilde av Maos styresett. Millioner av mennesker døde under formann Mao, ikke minst under «Det Store spranget» i perioden 1958-1962. Nyere forskning viser at i løpet av disse 3 årene døde 45 millioner mennesker av sult! Ved å føre oss helt tilbake til filosofen Konfutse, prøver Færøvik å forklare hvordan dette kunne skje.

«Kina : En reise på livets elv» er en interessant reiseskildring langs elva Yangzi, fra havnebyen Shanghai til elvas kilde 6320 kilometer innover i landet og 5500 meter over havet.

Jeg avslutter med Færøviks egne ord : « En kan like, eller ikke like Kina, men det er en nasjon vi må forholde oss til!»

Løp til biblioteket og lån Færøviks bøker om Kina!

Anbefalt av Tone Thorsen Stræte, Tynset bibliotek

lørdag 4. mai 2013

Engler i vann av Mons Kallentoft


Kallentofts bøker kom som et frisk pust inn i krimsjangeren for noen år siden. Han skriver fortreffelig, og det som er noe uvanlig ved hans bøker er at historien rulles delvis opp av at de døde eller savnede er stemmer i bøkene. Han har også mange fine skildringer.

«Engler i vann» slutter med at Malin Fors og hennes kollega Zeke befinner seg i Saigon. Der finner opprullingen av en hårreisende handel med barn, både til adopsjon og som sexslaver, sted. Uker før ble et ektepar i Linkøping drept og deres vietnamesiske adoptivdatter på 5 forsvant. Etterforskning av innholdet på ektemannens pc førte dem frem mot høyst ubehagelige realiteter. Malin Fors er en tøff ex alkoholiker som gir alt i jobben sin. Kallentoft anbefales på det varmeste.

For Folldal bibliotek: Sølvi Nordhaug, lærer ved Folldal skole