torsdag 28. februar 2013

"Fuglehotellet" av Tiger Garté

Tor (17) tar seg sommerjobb på aluminiumsverket, der bestefaren Bår jobbet det meste av livet. Han bor hos bestemor Lilly denne sommeren - Bår er død noen år tidligere. Det blir en tøff sommer for Tor, det er ingen søndagsskole å jobbe på Verket.  Dessuten blir sommeren preget av minner om bestefaren, både hans egne og de minnene folk han treffer har om Bår.  Slik pusler han sammen et bilde av bestefaren, som han elsket så høyt og hadde så stor respekt for.  Alle var ikke like begeistret for Bår, han hadde både venner og fiender på Verket.  Og hvordan døde han?  Det er det ingen som vil snakke med Tor om.

"Fuglehotellet" bygger på forfatterens egne opplevelser.  Jeg opplever den som en særdeles varm, velskrevet og medrivende bok der vi som lesere får ta del i den spesielle kontakten og nærheten som kan oppstå mellom besteforeldre og barnebarn når de får tid og rom til å utvikle samværet.  De lange og mange sommerukene han tilbrakte hos bestemora og bestefaren i barneåra la grunnlaget for den spesielle kontakten.

Boka veksler mellom å fortelle Tors historie og Bårs historie. Til å begynne med er akkurat det litt forvirrende, men en venner seg fort til dette grepet.  Videre veksler forfatteren mellom bokmål og nynorsk, alt etter hvem som har ordet. Han sjøl og Tor er "fremmede" på verket, derfor er kapitlene om Tor på bokmål, mens besteforeldrenes historie fortelles på nynorsk.

Tiger Gartés bok ble nominert til Bokhandlerprisen i fjor.  Han måtte riktignok gi tapt for Per Petterson, men "Fuglehotellet" fikk god omtale av kritikerne. En av dem kan du lese her.

Tiger Garté har tidligere skrevet "Burnout" (2007), som er en oppvekstskildring fra bygda Surnadal, og "Mr. Mike" (2009), en kriminalroman med handling fra Trondheim.

                                                        Inger Marie Bergene, Rendalen bibliotek

mandag 25. februar 2013

"Jenta på Klippen" av Lucinda Riley


Sommeren 2011 var jeg på en ukes fjelltur i Irland. Det var irrgrønne skoger, dramatiske kystlandskap, ville fjell, slott og romantiske landsbyer. Denne boka fanga derfor umiddelbart min interesse og det var ikke vanskelig å leve seg inn i fortellingen om Grania og Aurora i det historiske Irland. Handlinga i boka er lagt til England, Irland og New York, og har flere parallelle historier som vever seg inn i hverandre - fra 1914 og fram til i dag. Godt språk, spenning og godt driv gjør at leseren rives med etter bare noen setninger, og det er  nesten umulig å legge boka fra seg.
Fortellingen starter med at Grania Ryan har forlatt samboeren i New York etter at hun mistet sitt ufødte barn. Hun søker trøst hos familien hjemme i Irland. En dag hun er ute og går, får hun øye på en liten jente helt ytterst ute på klippen. På det tidspunktet vet hun ikke at denne jenta, Aurora Lisle, skal komme til å forandre livet hennes. Det viser seg at familien Ryan og familien Lisle har en lang felles historie, men dramatiske hendelser i fortiden har ført til at det er ondt blod mellom dem. Kjærlighetens vanskelige kår under første verdenskrig, Russlands kanskje aller største prima ballerina, fortielser, klasseskiller, verdenshistoriens konsekvens for enkeltmennesket.
Forfatteren, Lucinda Riley er født i Irland og bor nå i England. Hun har tidligere gjort suksess med boka ”Orkideens hemmelighet”.
Anbefales!

Anne Kristin Rødal, Os bibliotek



torsdag 14. februar 2013

Tett inntil dagene : fortellingen om min mor av Mustafa Can


Tett inntil dagene er en av de romanene som har gjort størst inntrykk på meg de siste årene. Romanen er skrevet av Mustafa Can, som i seksårsalderen, sammen med sin familie flyttet fra Kurdistan til Sverige. Can er i dag en prisbelønnet journalist og forfatter.

«Innsikten velter fram i meg, like vond som et knyttneveslag. Før mor ble syk, hadde jeg forestilt meg at jeg kjente henne godt. Først nå innser jeg hvor lite jeg vet om mor, selv om hun levde tett inntil meg, tett inntil i mitt trettifemårige liv».

Denne refleksjonen får Mustafa Can der han sitter ved morens dødsleie. Moren, Gülü, har fortalt svært lite om sitt eget liv til barna, og Mustafas behov for å vite mer om moren blir påtrengende. Han erkjenner at det er et stort dyp mellom moren og han selv, men ved dødsleiet forsterkes båndet til moren og han forstår hvor mye hun har betydd for han og hans identitet.

Güllü ble født på slutten av 1930-tallet og vokste opp i stor fattigdom på den tyrkisk-kurdiske landsbygda. Hun fødte femten barn, hvorav syv døde mens de var små. Hennes mann fant seg arbeid i Sverige tidlig på 1970-tallet i et forsøk på å slippe unna nøden og for å brødfø familien hjemme i landsbyen. Flere år senere kommer familien etter til Sverige. Planen er å returnere til landsbyen etter noen år, når de får spart nok penger til en ny start.

Men tida går, barna begynner på svensk skole, snakker svensk bedre enn de snakker kurdisk, får venner og slår røtter. Vi får høre hvordan Mustafa integreres i det svenske samfunnet, og hvordan han etterhvert føler distanse til sine foreldre. Det er sterkt å lese om hvordan Mustafa som barn skammer seg over mor som bruker sjal og oppfører seg «så rart».

Det fortelles at Güllü er analfabet og selv etter 30 år i landet har hun lært svært lite svensk. Hun tilbringer jo dagene hjemme i leiligheten med å ta seg av hjem og barn. Boka inneholder en rørende beskrivelse av hvordan mor etter flere ukers trening endelig lærer seg å skrive sitt eget navn, slik at hun selv kan ta ut barnetrygden i banken.

Tett inntil dagene gir et godt innblikk i det å vokse opp i to kulturer. Samtidig har boka et allment aspekt ved at romanen forteller en tidløs historie som handler om skyld, skam, hjemlengsel og om døden. Den handler om menneskers behov for tilgivelse og kunnskap i møtet med døden og sine nærmeste.

Mustafa Can skriver fantastisk godt, og boka har et poetisk, vakkert og rikt språk.

Det har gått snart 8 år siden jeg leste boka første gang, men leseropplevelsen sitter fremdeles sterkt i meg!

Anbefalt av Tone Thorsen Stræte, Tynset bibliotek

lørdag 9. februar 2013

Kritikerprisen 2012
Kritikerprisen deles hvert år ut av Norsk Kritikerlag.
De nominerte for beste sakprosabok for voksne er:
  • Aage Storm Borchgrevink for En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veiene til Utøya, Gyldendal.
  • Astrid Sverresdotter Dypvik for Det var DDR. Forteljingar om eit nedlagt land, Samlaget.
  • Markus Lindholm for Evolusjon. Naturens kulturhistorie, Spartacus.
  • Tore Skeie for Jomfruen fra Norge, Spartacus.
De nominerte for beste barne- og ungdomsbok er:
  • Kari Stai for Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake, Samlaget.
  • Kenneth Steven / Øyvind Torseter for Historia om korleis hunden fekk våt snute, Samlaget.
  • Arne Svingen for Sangen om en brukket nese, Gyldendal.
  • Tyra Teodora Tronstad for Hundetanker, Aschehoug.
De nominerte for beste oversettelse er:
  • Agnes Banach for Dagboken 1953–1958 av Witold Gombrowicz, Flamme Forlag.
  • Johannes Gjerdåker for Svar på brev frå Helga av Bergsveinn Birgissson, Pelikanen Forlag.
  • Kari Kemény for Parallelle historier, bind I og II av Péter Nádas, Agora Publishing.
  • Bjørn Aasheim for Fortellinger av Heinrich von Kleist, Bokvennen Forlag.
De nominerte for beste skjønnlitterære voksenbok er:
  • Vigdis Hjorth for Leve posthornet!, Cappelen Damm.
  • Cecilie Løveid for Flytterester, Kolon Forlag.
  • Per Petterson for Jeg nekter, Forlaget Oktober.
  • Lars Amund Vaage for Syngja, Forlaget Oktober.
Litteraturkritikerprisene for bokåret 2012 blir delt ut 7. mars 2013.
Josefine Klougarts bok

Nordisk Råds litteraturpris

Nominerte til Nordisk Råds litteraturpris 2013:

Danmark

Josefine Klougart
Én af os sover
Roman, Rosinante, 2012

Kim Leine
Profeterne i Evighedsfjorden
Roman, Gyldendal, 2012

Finland

Rosa Liksom
Hytti nro 6 (Kupé nr. 6)
Roman, WSOY, 2011, Wahlström & Widstrand 2012 (Översättning Janina Orlov)
Ulla-Lena Lundberg
Is
Roman, Schildts & Söderströms, 2012

Island

Hallgrímur Helgason
Konan við 1000º - Herbjörg María Björnsson segir frá (Kvinden ved 1000º - Herbjørg Maria Bjørnsson fortæller)
Roman, JPV útgáfa, 2011 (Dansk översättning, Kim Lembek)

Guðmundur Andri Thorsson
Valeyrarvalsinn (Valeyri-valsen)
Noveller, JPV útgáfa, 2011 (Dansk översättning, Erik Skyum Nielsen)


Norge


Ole Robert Sunde

God morgen og god natt
Dikter, Förlaget Oktober, 2012
Krigen var min families historie
Roman, Gyldendal, 2012

Sverige

Lars Norén
Filosofins natt
Albert Bonniers Förlag, 2012
Johannes Anyuru
En storm kom från paradiset
Roman, Norstedts förlag, 2012                                                                            

Færæyene

Jóanes Nielsen
Brahmadellarnir (Brahmadellerne)
Roman, Mentunargrunnur Studentafelagsins, 2011 (Översättning Povl Skårup), forlaget Torgard, 2012

Grønland

Mariane Petersen
Piniartorsuit kinguaavi (Storfangernes efterkommere)
Diktsamling, Milik Publishing Aps, 2010

Det samiske språkområdet

Sollaug Sárgon
Savvon bálgáid louttastit
Diktsamling, Iđut, 2010                                                               

Åland

Ulla-Lena Lundberg
Is
Roman, Schildts & Söderströms, 2012


Tidligere vinnere

Prisen for 2013 utdeles i oktober 2013.

torsdag 7. februar 2013

Kate Mortons bøker


Denne gangen lager jeg rett og slett en fellesomtale. Kate Morton har gitt ut fire bøker, og tre av dem er oversatt til norsk. «Tilbake til Riverton», «Den glemte hagen», og «En svunnen tid». Den siste, «The secret keeper», kommer på norsk i år.
Dette er bøker som er nær beslektet med Lucinda Rileys bøker “Orkideens hemmelighet” og “The girl on the cliff”. Bare bedre.

Felles for alle Kate Morton-bøkene er at de veksler mellom nåtid og gamle dager. I “Tilbake til Riverton” møter vi en hushjelp som ser tilbake på 1920- tallet og tiden da hun var hushjelp på Riverton. Gjennom hennes historie blir vi kjent med også herskapet i huset. Denne boka minner faktisk veldig om Tv- serien Downton Abbey! Anbefales for alle andre som også er hekta på den. Dette er den beste boka jeg leste i 2010.

“Den glemte hagen” er min favoritt blant Kate Mortons bøker. Jeg leste den på to dager, rett og slett fordi jeg ikke greide legge den fra meg. Dessuten lønner det seg ikke å miste tråden her, for den veksler mellom 2005, 1975, 1913 og 1904. Og det er et stort persongalleri i alle historiene, som så klart veves sammen til slutt. Historien om forfatterinnen Eliza Makepeace er forresten som tatt rett ut av en Charles Dickens-roman.

“En svunnen tid” er noe mørkere og dystrere enn de to andre. Jeg begynte på den i november 2010, og ga opp. Forsøkte deretter på norsk sommeren 2011, og ga opp igjen. I oktober i år bestemte jeg meg imidlertid for å ta opp igjen tråden der jeg slapp i den engelske utgaven, og pløyde gjennom den. For meg minnet den altfor mye om “Silhuett av en synder” av Leonora Skov, og jeg syntes den ble vel gotisk og mørk. Men hver sin lyst. Her følger vi Edie, som prøver nøste opp i hva moren hennes opplevde under krigen. Deler av handlingen foregår i en borg med en vollgrav rundt, og vi blir kjent med den fiktive barneboka “Muddermannen”.

«The secret keeper» var fullt ut på høyde med de to første, kanskje enda bedre etter min mening. Her er mye av handlingen lagt til 40-tallets London, og boka har sympatiske personer som en gjerne vil lese mer om. Og så har Kate Morton veldig gode dialoger - ikke noe oppstyltede konversasjoner der i gården!

Hvis du ønsker deg en god, tykk bok som du blir helt oppslukt i, så anbefaler jeg en av de to første bøkene til Kate Morton (eller den nyeste når den kommer). Hvis Brönte-søstrene hadde levd i dag, så ville de skrevet noe sånt som dette!

Anbefalt av Turid Oddløkken, Folldal Bibliotek