torsdag 26. desember 2013

Om å gå sine egne veier


Beth Hoffmann: "Antikvitetshandleren i Charleston"

Årets siste bok blir en historie om å ta egen valg og om å ikke miste håpet.
Påvirket av massive reklamekampanjer og låneres forespørsler, ble jeg litt nysgjerrig på denne boka.
Allerede som barn oppdager Teddi Overman sin interesse og ikke minst evne for å restaurere ødelagte antikviteter. 
Moren insisterer på at hun bør få seg en skikkelig utdannelse, men Teddi holder på sitt. En tilfeldig bekjentskap hjelper henne til å sette i gang, og hun flytter tidlig hjemmefra til Charleston for å gjøre sin store drøm til virkelighet: Å åpne en antikvitetshandel som også tar på seg reparasjoner.

Teddi kommer fra en gård i Kentucky og hun vokser opp med foreldre og en yngre bror som hun er veldig knyttet til. Broren Josh er en naturens mann og lever for de ville dyrenes ve og vel. Men en dag forsvinner han. Han legger igjen en lapp hvor
det står «Ikke let etter meg», og familien får aldri vite hvor han drar, hva som skjer og ikke minst hvorfor han drar. De bare vet at han har forsvunnet i villmarka.


Dette blir liggende som en stor sorg over Teddis liv, og håpet om at han lever slukkes aldri. 
Da hun får første signal om at han er i live, reiser hun hjem for å forsone seg med en istykkerrevet familie, og for å finne seg selv igjen.
Dette er en bok om relasjoner, drømmer, motgang, forståelse og håp.
Hvorfor handler vi som vi gjør er en rød tråd i denne historien. Forholdet mellom mor og datter er ikke av det beste slaget. Teddi og moren er absolutt ikke på bølgelengde. Moren og hennes mor igjen, har også hatt sine disputter. For Teddi er faren basen, men det viser seg at heller ikke han har gått fri for livets grusomheter. Som krigsveteran bærer han på mye som datteren aldri har visst noe om. Ødelagte antikviteter kan repareres og pusses opp. Men hva med ødelagte liv og relasjoner?

Anbefalt ev Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek




torsdag 19. desember 2013

Vakker forside og god bok

Noen ganger låner jeg ei bok fordi jeg liker forsida.  Når jeg fikk øye på "Fugletribunalet" av Agnes Ravatn i hylla, var det omslaget med de to fuglene som først kalte på oppmerksomheten. Så vakkert, så "rent" og velproposjonert!  Så kom jeg på at Ravatn er en av de unge, lovende norske forfatterne (f. 1983). Hun fikk mye ros for debutboka si, "Veke 53", som kom for noen år siden.  Dermed ble "Fugletribunalet" med hjem.Det angret jeg ikke på.

Jeg går fortsatt og tenker på de to hovedpersonene i "Fugletribunalet", Allis Hagtorn og Sigurd Bagge.  De er begge skadeskutte på et vis, begge har skyld å bære på, begge hegner om mørke hemmeligheter. De framstår som ganske sære begge to, men Agnes Ravatn skildrer dem med varme. liv og humor. Vi får sympati for dem, håper de skal finne ut av ting og ikke minst finne fram til hverandre.


Alllis flykter fra byen etter en sexskandale der hun og selveste kringkastingssjefen er involvert. Hun vil gjemme seg bort, og søker arbeid som en slags kombinert gartner og hushjelp hos Sigurd Bagge.  Langsomt blir de kjent med hverandre, og gradvis, som i et Ibsendrama, avsløres hemmelighetene deres. Jeg er imponert over måten Ravatn gjør dette på, det er godt håndverk, og hun skriver i tillegg et svært vakkert og enkelt nynorsk. Dette er også tidvis ei bok om hage og naturopplevelser, om sjø og fisk, matlaging og vin. Det er heller ingen ulempe!


Var det noen som sa at de aldri leser nynorsk?  Gi denne boka en sjanse, jeg garanterer at du ganske kjapt glemmer hvilken språkform boka er skrevet på.

                                                                                                           Inger Marie Bergene




torsdag 12. desember 2013

Årets norske fantasy

Odinsbarn er den første boken i en planlagt fantasy-trilogi kalt Ravneringene, skrevet av Siri Pettersen. Ikke lest noe av henne før? Det er ikke så rart, for dette er hennes skjønnlitterære debut - selv om jeg har en distinkt følelse av at ideen om denne romanserien har godgjort seg i forfatterens hode og hjerte i flere år, for nå endelig å bli forløst. Og det på en fantastisk måte!

Bokas hovedperson er 15 vintre gamle Hirka, som bor sammen med faren sin i ei fattigslig koie i verdenen Ym. Fra første side forstår vi at dette er ei usedvanlig jente, egenrådig og med et eksepsjonelt mot - men det som i størst grad skiller henne fra de andre ymsætlingene, er mangelen på hale. Selv om Hirka er blitt fortalt at hun mistet halen i et ulveangrep da hun var spedbarn, aner vi at det er en grunnleggende annerledeshet som preger henne. Dette er noe hun selv ikke er klar over, men når faren etterhvert blir nødt til å fortelle henne sannheten, raser verden som hun kjenner den sammen: far er ikke far, hun er ikke av ymsætt og har dermed aldri hatt noen hale - det hun imidlertid er, representerer det som folk i Ymslanda frykter mest, og som hittil bare har vært en myte: et odinsbarn, som fryktes å ha evnen til å spre Råta.

I en verden hvor samfunnet er bygd opp rundt utvalgte makthavere i "Rådet" og blind tro på den allmektige ravnen, "Seeren", er Hirka den styggedommen som Rådet er forpliktet til å utradere for å gjenoppbygge stabilitet. Hirka blir dermed drevet på flukt; en reise som blant annet involverer den forgudede adelssønnen Rime, en råtnende rådsmann, og Hirkas trofaste følgesvenn, ravnen Kuro.

Denne boka favner i det hele tatt så vidt og er så kompleks, at det ikke er mulig å gi et tilfredsstillende, kort referat av den. Noe jeg imidlertid kan si, er at du her får en episk leseopplevelse, full av overraskelser og rå detaljer. Leseren blir presentert for et helt særegent og helstøpt univers, inspirert av norrøn mytologi, som sammen med handlingen gjør boken uimotståelig spennende. Det visuelle knyttet til serien er prikken over i'en - det enkle, men utrykksfulle ravnemerket. Det finnes også en egen nettside for serien Ravneringene, som du kan sjekke ut her.

Når det nå nærmer seg jul, kan jeg ikke annet enn å pushe denne som et julegavetips - like gjerne til voksne lesere, som til moden ungdom (selv om boken markedsføres som en ungdomsroman). Noe jeg for min del ønsker meg til jul, er oppfølgeren, eller i det minste en slippdato - når kommer den?! Forventningene er skyhøye...

Nemi er også fan!






GOD JUL!


fra Iren Holte, Os bibliotek

torsdag 5. desember 2013

Britt Karin Larsen: Det vokser et tre i Mostamägg

«Et ønsket barn kommer til verden, født under kjærlighetstreet.
Et annet barn kommer til verden, født under ensomhetstreet, for det var ikke ønsket, det skulle aldri vært født.»

Med disse setningene åpner «Det vokser et tre i Mostamägg». Handlingen er lagt til Finnskogen på 1800-tallet. Vi er på grensen mellom Norge og Sverige, og boken skildrer skogfinnenes kamp for å overleve under harde vilkår. Boken har mange stemmer, og gjennom disse ulike personene dannes et mørkt, men levende, bilde av skogfinnenes liv. 

Historien er vakkert og sanselig fortalt. Stilen er knapp, men har stor språklig rikdom. Ordvalget framstår som varsomt, men uhyre presist. Det er lidelse, sorg, død, men også tilhørighet, drømmer og kjærlighet. Livet som skildres er et liv på eksistensminimum, men også et liv med dyp respekt for naturen. Naturen, spesielt skogen og trærne, spiller en viktig rolle i disse menneskenes liv og i fortellingen.

Skogfinnene ble anerkjent som nasjonal minoritet i Norge i 1998. De mest karakteristiske trekkene ved skogfinsk kultur er språket, byggeskikken og jordbruksteknikken. Språket er en gammel savolaksisk (finsk) dialekt. Byggeskikken skiller seg fra norsk og svensk tradisjon, ved typiske bygninger som røykstue, rie (tørkehus) og badstue. Den finske innvandringen til Norge brakte med seg svedjebruksteknikken, som gikk ut på å felle granskogen, brenne og så i asken. Teknikken kan gi store avlinger men krever store områder, og etter hvert ble svedjebruket uforenlig med interessene til de norske skogeierne, som satset på tømmer.

Britt Karin Larsen debuterte i 1978, som lyriker. Hun har nå over 30 bøker bak seg. «Det vokser et tre i Mostamägg» ble nominert til P2-lytternes romanpris i 2009. Hennes interesse for skogfinnene, har en personlig bakgrunn. Begge hennes besteforeldre på morssiden var skogfinner.

Til Dagavisen forteller hun at en av de fremste kjennerne av finnskogfolket, Rolf Rønning, sier at da representanter for finnskogfolket kom til USA som immigranter, følte de et umiddelbart slektskap med indianerne. Ikke bare på grunn av gleden over og respekten for naturen, men også på grunn av indianernes «svettehytter». De var kanskje som deres egne badstuer. Og en badstue var hellig, der ble man født, og der ble man vasket og svøpt som lik.

Ønsker du en leseopplevelse med lavmælt dramatikk kan «Det vokser et tre i Mostamägg» være en bok for deg. Historien om skogfinnene fortsetter videre i «Himmelbjørnens skog», «Som steinen skinner» og «Før snøen kommer».

Kilder: 
Dagsavisen 27.4.2009
Store norske leksikon (hentet 2. desember 2013 fra http://snl.no/skogfinner)

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 21. november 2013

Innsiktsfull rapport om samfunn i forandring

Jeg skulle anbefale novellesamlingen «Skinnende gull, glitrende smaragd» av kinesiske Yiyun Li denne gangen, men i den ene novella blir romanen «Sønner og elskere» av D.H.Lawrence, nevnt flere ganger. Det er en bok jeg ikke glømmer så fort, og som jeg vil benytte muligheten til å anbefale.


For å begynne med novellene så handler de om Kina i dag og i nær fortid. Interessant å lese. Forfatteren skriver om enkeltmennesket i samspill med et samfunn som egentlig har bestemt hvordan den enkelte skal være og oppføre seg og hva de skal mene. De 9 novellene gir oss et innblikk i et samfunn i forandring, et Kina med en rivende økonomisk utvikling som skaper nye og uventede situasjoner for den jevne kineser. Ikke like enkelt for alle. Men hvorfor trekke inn en roman av Lawrence? Jo, fordi i den første novellen av Yiyun Li er det ei ung jente som hver ettermiddag møter opp hos professor Shang. Hun er pensjonist, og har glede av å lære denne unge jenta engelsk ved å lese Dikcens, Hardy og yndlingsforfatteren Lawrence høyt for henne. Etter noen sider oversetter hun, men ettersom månedene går forstår jenta mer og mer engelsk. Både engelsken og det hun lærte av bøkene får stor betydning for hovedpersonen videre i livet.

Så tilbake til Lawrence og romanen «Sønner og elskere». Jeg leste den for noen år siden og Lawrence var virkelig en god beskriver av et samfunn i utvikling på godt og vondt. Den industrielle utviklingen i England var ingen dans på roser, og det er godt beskrevet i denne romanen.
Hvem har ikke sine drømmer og hvor lett blir de ikke knust av omgivelser som ikke forstår deg. Litt av det samme dukker opp i disse novellene. Det er ikke så enkelt å bryte ut av det mønsteret du er vokst opp i.
Både Li og Lawrence gir en innsiktsfull rapport om samfunn i forandring.

Anbefalt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibloiotek.





torsdag 14. november 2013

Drømmen om et barn

"Snøbarnet" av Eowyn Ivey

Pakk deg inn i pledd og ha en deilig varm drikke klar. Vi skal til Alaska på 1920-tallet. Vær klar for en litterær reise til et barskt klima og en krevende tilværelse i en vill og vakker natur.  

Kan eventyr bli virkelighet? Mabel som vokste opp i et kultivert hjem, minnes med glede eventyret om Snøbarnet. Som voksen bor hun avsides til i Alaska sammen med sin mann Jack. De bor i trange kår med en drøm og å etablere et småbruk. For 10 år siden fødte hun et dødfødt barn. Sorgen over det døde barnet har aldri helt sluppet taket. I et innfall ved vinterens første snøfall, lager Mabel og Jack et barn i snøen. Neste morgen er snøbarnet borte, men i skogbrynet ser de en liten, blond jente som løper mellom trærne. Har snøbarnet blitt til et menneskebarn? Jenta kaller seg selv Faina og er et barn av skogen. På uforklarlig vis overlever hun i Alaskas villmark. Sakte med sikkert vinner hun Jack og Mabels tillit og blir som en datter for dem. Mabel er tilbøyelig å tro at hun er snøbarnet i eventyret, men Jack er den som finner ut sannheten om Faina.

Dette er en annerledes historie. Den er gripende og tragisk, men også vakker. Forfatteren som er opprinnelig journalist og fotograf, er født og oppvokst i Alaska. Hennes fotografiske blikk for natur og landskap kommer godt frem i romanen. Det er så man kjenner snøkrystallene rundt seg når man leser.
Dagbladets anmeldelse
Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 7. november 2013

Gavene vi husker




Lister over hvilke julegaver barna fikk fra slekt og venner, ei tilsvarende liste over hva vi sjøl ga til onkel Andreas og tante Petra og alle de andre - joda, jeg har sjøl skrevet slike i mange år.  Og i likhet med forfatteren har jeg ei gammel mor som begynner å skrante. Det er kanskje derfor Cecilie Engers bok "Mors gaver" berører meg så mye som den gjør.  

Da Enger skulle rydde i barndomshjemmet etter at moren hadde kommet på sjukehjem, fant hun mye som vekket minner.  Men listene som moren sirlig hadde skrevet hver jul over gaver gitt og gaver fått, de opptok henne langt mer enn porselensfigurer og gamle tallerkner.  De ble utgangspunktet for denne boka, som på mange måter er historien om Cecilie Engers egen familie.  

Gjennom gavene husker hun onkler og tanter, far og bror, og ikke minst sin egen mor. Minnene blir klarere, får farge. Det var moren som sto for julegavene, som tenkte nøye gjennom hva hver enkelt skulle få, som skrev gavelister hver jul, og som var spent på reaksjonene hos mottakeren.  Det lå mye omsorg i valget av gaver, men også usikkerhet og tvil. Ville mottakeren bli fornøyd?  

Cecilie Enger forteller parallelt en annen historie, som hører til i nåtida. Moren hennes flytter på sjukehjem fordi hukommelsen svikter.  Hun mister etter hvert både minnene og personligheten sin. Det blir nesten slik at dattera gjennom boka tar vare på morens minner. Men det  blir likevel aldri sentimentalt, og det er en stor styrke ved boka, synes jeg.  "Mors gaver" er dessuten velskrevet, Cecilie Enger er en dyktig forfatter.  

Jeg tror ikke jeg har kastet gavelistene mine jeg heller.  De finnes nok et eller annet sted i rotet mitt.  Kanskje noen vil finne dem en gang og finne glede i å lese dem?  Et godt argument for ikke å være altfor ivrig med rydd og kast....                                                                                                                  
                                                                           Inger Marie Bergene

torsdag 31. oktober 2013

Musikk i bokform

Er du interessert i musikk? Er du ute etter noe spennende å lese, som i tillegg er fra virkeligheten? Da kan en av de mange seriøse artistbiografiene som finnes på markedet definitivt være noe for deg. I disse bøkene blir man invitert med til musikernes virkelige backstage-område, og innholdet man blir presentert for kan i mange tilfeller utgjøre en plattform for å forstå tekster og stemninger som formidles i selve musikken bedre. Ikke minst tilbyr de langt fleste historier man knapt kunne tro var mulig at har funnet sted…

Listen av artister som har skrevet selv eller blitt skrevet om er lang - her er et lite knippe av nylig utkomne bøker om og av musikere: 

  •  "Bruce", Peter Ames Carlin
Bruce Springsteen har gjennom hele karrieren holdt kortene tett til brystet når det kommer til sitt privatliv. På den annen side, kan det med rette påstås at få har vært like ærlig om egen bakgrunn og identitet i sangtekster og gjennom fremførelse. I denne biografien, som Peter Ames Carlin har skrevet, får vi slippe inn i den private sfæren hvor familie og bandmedlemmer, og selvsagt Springsteen selv, blir skildret av en forfatter med fri tilgang. Som enhver rocke-biografi med respekt for seg selv, inneholder også denne saftige og ville historier - men først og fremst er den en bok som forteller historien om en genuin og ekstremt hardtarbeidende manns vei til toppen i musikkbransjen, hvis vilje til å ofre seg for publikum er påtagelig.

  •  "Hele historien", Jimi Hendrix
Her får vi endelig møte gitar-virtuosen Jimi Hendrix på et subjektivt plan. Det er hele 33 år siden han døde, men hans musikalske stil er noe som aldri slutter å fascinere – ikke minst florerer halv- og usannheter rundt hans liv og levnet. I denne boken får vi imidlertid presentert Jimis egen versjon, ved at initiativtagerne til boken har sortert et ekstensivt materiale signert hovedpersonen selv (intervjuer, brev, dagboknotater og diverse skriblerier), for så å legge det opp som en kronologisk fortelling. Gjennom dette gir Jimi oss et innblikk i oppvekstvilkårene sine, sin filosofi, og sitt forhold til musikk. Og det er liten tvil om at denne mannen var en uavhengig og progressiv kunstnersjel, og ikke minst en vis person: det er givende å lese hans kvikke formuleringer. Denne boken skildrer nok heller ingen historieendrende kjensgjerninger, men er like fullt et innsiktsgivende dokument.

  •  "Sanka ull/Woolgathering", Patti Smith 
Fra "punkens gudmor", Patti Smith, kommer en mer utradisjonell bok. I tillegg til å være musiker, kan Smith også smykke seg med titler som visuell kunstner, poet og forfatter, og Sanka ull/Woolgathering er en av flere bøker hun har skrevet. Woolgathering (som på engelsk betyr å oppslukes i dagdrømming) er selvbiografisk, og gir leseren et unikt innblikk i et kunstnersinn. Det er en tidvis veldig lyrisk og drømmende tekst som er åpen for tolkning, i tillegg til at den noen steder er faktaorientert rundt familieforhold og oppvekst. Først og fremst er det likevel en tekst som treffer romantikeren i en - som får deg til å se det vakre, men også uforståelige som utgjør en tilværelse i en kropp med sjel, og til å tro på at man ikke eksisterer forgjeves. Denne boken inneholder både den nynorske oversettelsen og originalteksten på engelsk, noe som er nyttig for forståelsen.

God lesing!


Av Iren Holte, Os bibliotek

torsdag 24. oktober 2013

«Sterkt virker polarnaturen paa det menneskelige sind»

 Polarheltinner» av Sigri Sandberg Meløy

«Sterkt virker polarnaturen paa det menneskelige sind» Hanna Resvoll-Holmsen

Hva er det med Norge og nordmenns dragning mot snø, kulde, vind og stillhet? Hvorfor er vi så stolte over Nansen, Amundsen og andre polfarere?  Var det bare menn som utfordret livet i polare områder?  Nei, og det er på høy tid å vise fram historien til våre polarheltinner!

De gamle polarheltene sto overfor umenneskelige prøvelser når de utfordret naturen i de polare områdene. Kvinnene som banet vei, hadde en ekstra utfordring: De skulle ikke bare leve på den polare naturens premisser, de skulle i tillegg sprenge seg gjennom et maskulint miljø skapt av menn for menn. Men nesten umerkelig inntok kvinnene nye posisjoner og sto fram som fangstfolk, forskere og de planla og gjennomførte ekspedisjoner.

Sigri Sandberg Meløy
Foto: Gyldendal Norsk Forlag
Sigri Sandberg Meløy samler i boka «Polarheltinner» for første gang sju av de tøffeste polarkvinnene:

Hun skriver om pioneren HANNA  RESVOLL-HOLMSEN som i 1907 vandret alene med rifle og botaniserkasse  på Svalbard, til CECILIE SKOG som i som i 2012 besteg sin femte topp på over 8000 meter.

Det gjør sterkt inntrykk å lese historien om ELLEN DORTHEA NØIS som høsten 1921 dro nordover for å overvintre på Svalbard med sin mann, den kjente fangstmannen Hilmar Nøis. Ellen Dorthea  var gravid og fødte alene i en fangsthytte i mørketiden, langt fra sivilisasjonen. Førti år senere døde hun på et sykehus for mentalt lidende i Bergen.


Ellen Dorthea Nøis er blant polarkvinnene som levde under tøffe
forhold på Svalbard i løpet av første halvdel av 1900-tallet.
Her sammen med mannen Hilmar Nøis. Foto: Norsk polarinstitutt

WANNY WOLDSTAD skjøt sin første isbjørn en desemberdag i 1932. Vi kan videre lese om LIV ARNESEN som realiserte sine drømmer og nådde Sydpolen i 1994.  MONICA KRISTENSEN la i vei mot Sydpolen i 1986, men hvordan gikk det egentlig med henne?

I 1934 forlot Christiane Ritter sitt trygge hjem i Böhmen i Tyskland for å overvintre sammen med sin mann på en fangsthytte på Gråhuken på Svalbard.  Hun skriver i sin bok «Kvinne i polarnatten» at «Vår overvintring på Spitsbergen var vår lykkeligste tid».

Disse kvinnene har bidratt til at kjønnsforskjellene i de polare områdene langt på vei er utvisket.  Gjennom sine notater har også mange av kvinnene skrevet ned sine refleksjoner om dragningen mot polare strøk.

Fangstkvinnen Wanny Woldstad gir uttrykk for at fasinasjonen for ekstrem kulde og isolasjon ligger i:

Jakten på adrenalinet som oppstår i krysningen mellom det storslagne og det livsfarlige.
Euforien i det mentale landskapet mellom frykt og begeistring. 

Liker du å lese om ekstreme utfordringer og om polarhistorie er dette en bok for deg. Det er en forseggjort og lekker bok med informative fotografier.

Anbefalt av Tone Thorsen Stræte, Tynset bibliotek

fredag 18. oktober 2013

Hånden av Henning Mankell

Hånden er en kort og ordknapp krimroman i kjær og velkjent Mankell stil. Vi møter en middelaldrende Wallander som nå har vært mer enn 30 år i politiet. Han ønsker å kjøpe et lite hus på landet.. På visning snubler han i en hånd, en del av et kvinnesjelett viser det seg. Det dukker opp ennå et lik og begge har ligget der i omtrent 50 år. Ved hjelp av en eldre mann begynner Wallander å nøste opp trådene. Boken er intens og fenger med sin knapphet.

Sølvi R. Nordhaug, lærer Folldal skole

torsdag 10. oktober 2013

Omskriving av kjærligheten

"Mitt grådige hjerte" av Hege Duckert

Kulturredaktør i NRK og tidligere journalist og kulturredaktør i Dagbladet, Hege Duckert, kom i 2009 med boken «Mitt grådige hjerte. Fire kvinneportretter». I denne boken undersøker Duckert kjærlighetslivene til fire kjente kvinner: forfatteren Karen Blixen, kunstneren Frida Kahlo, jazzsangeren Billie Holiday og filosofen Simone de Beauvoir.

Vi tenker på disse fire som sterke, selvstendige og originale kvinner. I hvilken grad identifiserte de seg ut fra mannen de var i forhold med? Hadde de regien i sitt eget liv, eller i hvor stor grad var valgene påvirket av andres forventninger, av rusavhengighet, utdanning, økonomi, stahet og sykdom. Historiene om disse kvinnene byr på en slags oppramsing av utradisjonelle og noen ganger destruktive kjærlighetsforhold: Simone de Beauvoir og filosofen og forfatteren Jean-Paul Sartre var livsledsagere, men aldri gift med hverandre. De hadde helt fra starten en avtale om full frihet i forholdet, for mennesket var dømt til å være fritt mente Sartre, og Beauvoir var enig. Men hun innrømmet aldri at hun var sjalu.

Frida Kahlo og den 20 år eldre kunstneren Diego Rivera var gift, ble skilt og deretter gift igjen. De holdt sammen helt til Kahlo døde. Andre gang de giftet seg var det ikke nødvendigvis av romantiske grunner. De hadde begge flere elskere, både menn og kvinner, blant annet hadde Rivera et forhold til Kahlos søster. I selvportrettene sine uttrykte hun ofte kroppslig smerte, som følge av at hun som ung ble skadet i en bussulykke, men hun uttrykte også hjerte-smerte.

Karen Blixen giftet seg med broren til mannen hun egentlig ville ha. Sammen med baronen Bror Blixen skapte hun en fantasi om et liv langt fra Danmark. De bosatte seg på en farm i Øst-Afrika og satte i gang kaffeproduksjon, uten å ha gjort de nødvendige undersøkelser på forhånd. Da Karen Blixens del av familieformuen var brukt opp, ville «Bror Blixen gifte seg på nytt med en ny kvinne med en ny familieformue». Senere fant hun sin sjelevenn i jegeren Denys Finch Hatton, men også han skulle forlate henne for en yngre kvinne. Karen Blixen investerte mer i kjærlighet enn hun fikk tilbake. I boken «Den afrikanske farm» er Bror Blixen kun nevnt i en bisetning, og bruddet med Finch Hatton er snudd opp-ned – slik glattet hun over sine nederlag.

Billie Holiday hadde mange menn, men følte hun kjærlighet for noen av dem, eller handlet det mest om at hun trengte en person som kunne både beskytte og slå?

Jeg liker denne boken fordi Hege Duckert kler disse sterke kvinnene nakne og viser nederlagene og kompromissene, men hun gjør det på en respektfull og verdig måte. Samtidig inneholder boken masse referanser som inspirerer til videre lesning.

Anbefales!

av Anne Thoresen, Alvdal bibliotek





torsdag 3. oktober 2013

Høyspenning på fjellet

"Fjellgraven" av Hjort &Rosenfeldt
Fjellgraven - en skikkelig pageturner
Har man først begynt å lese Hjort & Rosenfeldts bøker er du solgt. De ansees som Sveriges heteste krimforfatterpar. Dette er deres tredje bok og handler om en massegrav som blir funnet inne på fjellet i Jämtland. Den inneholder to nederlandske lik, samt en familie på fire som ingen har meldt savnet.
På samme tid forsvant en amerikansk kvinne i en leiebil.
En afghansk kvinne tør endelig å gå til politiet å etterlyse sin ektemannen som har vært forsvunnet i mange år. Hun vil finne ut hva som skjedde med han.
Etter hvert tar Säpo over etterforskningen fordi det handler om "riktes sikkerhet". Sebastian Bergman og hans kollegaer får beskjed om å pakke sammen å dra. Men dere som har lest de to tidligere bøkene vet at Bergman ikke er en som tar i mot ordre fra andre. Han vil finne ut hva som har skjedd.
Flere historier flettes sammen til en, og gir leseren en skikkelig pageturner.
Det er en fordel å lese de to første bøkene "Mannen som ikke var morder" og "Dødens disippel". Da holder man orden på relasjoner og fortid til bøkens sentrale personer.

Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 26. september 2013

En pyroman er løs

"Før jeg brenner ned" av Gaute Heivoll

Denne gangen skal vi til en bokutgivelse fra 2010.  "Før jeg brenner ned" ble dette årets Brageprisvinner. Over det ganske land gikk folk mann av huse for å lese Heivolls bejublede bok. Men ikke her i Nord-Østerdalen. Det var lite utlån ved bibliotekene og lite etterspørsel i bokhandelen. Men alle jeg har anbefalt boka til har likt den veldig godt, uten unntak. Utlånsraten er nå god.
Gaute Heivoll har skrevet en drivende god bok, lett i språk, intens i innhold. Alt basert på virkelige hendelser i den lille byga Finsland nær Kristiansand i 1978. En pyroman er løs og det brenner i høyløer og andre avsidesliggende steder. Etter hvert nærmer brannene seg befolkede områder, og pyromanen begir seg på bebodde hus. Bygdefolket lever i frykt og spekulasjonene er mange. Forfatteren er selv født i 1978. Han døpes i Finsland kirke dagen etter den verste brannen. Med dette som utgangspunkt forteller Heivoll historien om pyromanen. Hvem var personen som tente på og gjorde dette til en av norgeshistoriens mest omfattende pyromansaker? Hvilke forhold kom han i fra, hvordan var han som barn og hvordan ble han pyroman? Forfatteren sammenligner seg selv og pyromanen. Begge vokste opp i samme bygd. Begge var snille og skoleflinke. Den ene setter bygda i brann, den andre blir forfatter. Heivoll evner mesterlig å skrive om dette uten å henge ut den det gjelder.
Nå er Heivoll aktuell med sin nye bok "Over det kinesiske hav".

Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 19. september 2013

Hvor ensom går det an å bli..... Hulemannen av Jørn Lier Horst


”En hulemann? Hva betyr det? At han har gjemt seg i en hule et eller annet sted?”

Ja, slike hulemenn finnes, men i denne historien er det en helt anna type hulemann det er snakk om…. Det handler også om kjærlighet, gamle brønner, journalistikk, sammenhenger og om hvor ensom det an å bli; så ensom at en ikke blir savna etter å ha vært borte i fire måneder – midt i et helt alminnelig nabolag i en alminnelig norsk småby. Creepy…
Viggo Hansen blir funnet død foran tv-en. Han var et menneske som ikke ble sett, selv om han levde midt blant andre. Dødsfallet får ingen overskrifter i avisene, ingenting tyder på at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet, men det er absolutt noe som ikke stemmer. Journalist Line Wisting begynner å undersøke saken, og vil lage et nyskapende portrett av et helt ukjent menneske. Samtidig får politiet melding om et annet dødsfall. En mann blir funnet på et hogstfelt, og han bærer preg av å ha ligget lenge. Et oppsiktsvekkende funn på den døde blir innledningen til en av de største menneskejaktene i norsk kriminalhistorie. Det eneste som kan hindre politiet i arbeidet er om pressen får nyss om det som er under oppseiling.
Etter min mening blir Jørn Lier Horsts bøker bare bedre og bedre. Les denne!

fredag 13. september 2013

Den døende detektiven

Ofte kommer det lånere inn i biblioteket som snakker varmt om en bok de skal levere tilbake. Jeg ble gjort oppmerksom på «Den døende detektiven» av Leif GW Persson på denne måten, og fulgte oppfordringen fra låneren om å lese boka, noe jeg ikke har angret på. Persson har et ganske omfangsrikt forfatterskap som er vel verdt å bli kjent med.

Den tidligere sjefen for Rikskriminalpolitiet Lars Martin Johansson – kjent blant politikollegene som «mannen som kan se rundt hjørner» - har blitt rammet av en blodpropp i hjernen. Han må betale prisen for et liv i overflod – både når det gjelder arbeidsmengde, stress, god mat og gode viner. Han har et farlig høyt blodtrykk og hjertet hans kan svikte når som helst. På sykehuset møter han overlege Ulrika Sten, som har informasjon om drapet på en 9 år gammel jente som skjedde for 25 år siden. Ulrikas far, som var prest, hadde fått vite om ugjerningen, men overholdt taushetsplikten helt frem til dødsleiet, da han lettet sitt hjerte for datteren.

Dette vekker politiinstinktene hos Johansson. Men saken ble foreldet bare noen uker tidligere, og det er ikke den eneste begrensningen. Johansson er fast bestemt på å løse saken, selv om han må gjøre det fra sykesengen og innenfor den tilmålte levetiden han har igjen. Hvem drepte den lille jenta, og er morderen fortsatt på frifot?

Leif GW Persson er professor i kriminologi og forfatter. Han er dessuten sakkyndig for det svenske justisdepartementet. Han er også mye anvendt som ekspertkommentator om kriminalitet, lovbrytere og politiarbeid i svenske media. Han fikk, for «Den døende detektiv» meget velfortjent Svenska Deckarakademins pris for beste svenske kriminalroman 2010 og Glassnøkkelen 2011.

Liker du å lese krim som har mer fokus på etterforskningen enn forbrytelsen anbefales «Den døende detektiven» på det varmeste. Dette er spennende fra første side, velskrevet og meget lesverdig.

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

torsdag 29. august 2013

Det store århundret



Brobyggerne av Jan Guillou

Brødrene Lauritz, Oscar og Sverre kommer fra et lite fiskevær på en øy utenfor Bergen. Faren blir tatt av havet og igjen sitter moren med tre sønner på ti, elleve og tolv år. Guttene har en onkel som er nestformann på et repslageri. Han får ordnet det slik at de kan begynne som repslagerlærlinger i Bergen, dermed blir det tre færre munner å mette, og kanskje også en liten inntekt etter hvert.

Guttene gjør det bra og allerede etter en uke på repslageriet blir det bestemt at de skal få betalt tidligere enn normalt. Men gleden er kortvarig. Det viser seg at guttene har sneket seg ut om natten, stjålet materialer og verktøy, og drevet med fantestreker. De blir prylt, avskjediget og sendt hjem.

Tilfeldighetene vil ha det til at arvingen av repslageriet kommer over arbeidsgjengen som skal rydde opp etter guttungene. Fantestreken viser seg å være en kopi av Gokstadskipet bygget nøyaktig i målestokk 1:5. Andersen, som er medlem av blant annet herreklubben Den gode Hensikt ordner det slik at guttene får stipend og kan begynne på ingeniørstudier i Dresden.

Og det er egentlig her historien begynner i Jan Guillous romanserie «Det store århundret». Guillous aller største prosjekt – beretningen om det europeiske 1900-tallet. Etter studiene blir guttene spredt over hele verden. I dette første bindet følger vi mest Lauritz og Oscar. Vi blir med på byggingen av Bergensbanen, og jernbanestrekningen mellom Dar es Salaam og Tanganyikasjøen i Afrika.

I bind to følger vi mest den tredje broren. Han havner i London sammen med sin venn ingeniørstudenten Lord Albert Manningham. Albert arver tittel og ansvar for slottet Manningham, og introduserer Sverre for kunstnerlivet i London.

Jeg er svak for Jan Guillou og han har nok en gang klart å fenge meg. Jeg venter i spenning på bind 3 som handler om livet i mellomkrigstida.





Anbefalt av Torstein Aasbrenn, Alvdal bibliotek

mandag 26. august 2013

En viktig påminnelse

"Trylleglasset" av Torborg Nedreaas
Jeg leste "Trylleglasset" av Torborg Nedreaas fredag kveld. Jeg har lest den før, men det er mange år siden og jeg husket kun første kapittel. Boka kretser rundt noen barn i Bergen, og særlig Herdis. Boka er bygd opp slik at hvert kapittel er en novelle i miniformat. Vi får oppleve innsiden av flere av hjemmene, og små dramaer i hverdagen når det gjelder samspill. Men også alvorligere temaer som bortføring, selvmord og sykdom. Først og fremst er boka en viktig påminner om at vi aldri vet hva som foregår bak lukkede dører, og at fasaden du møter utad ikke alltid stemmer. Og at med mindre vi har prøvd andres sko (det vil si aldri) har vi ingen rett til å dømme. Nå gleder jeg meg til å lese de to neste bøkene om Herdis, "Musikk fra en blå brønn" og "Ved neste nymåne". 
Anbefalt av Turid Oddløkken, Folldal Bibliotek

torsdag 22. august 2013

Teknologien som truer verden

"Inferno av Dan Brown"

Elegante Robert Langdon er tilbake i en ny og spennende, til tider heseblesende, roman fra Dan Brown. Men du verden så spennende. 
Vi skal til vakre Firenze. Robert Langdon våkner opp med skuddskader på et italiensk sykehus. Plaget av feberfantasier, husker han ikke hva som har skjedd eller hvordan han kom dit. Det siste han husker var at han holdt en forelesning i hjemlandet. På sykehuset blir han igjen utsatt for et nytt mordforsøk, og sammen med en ung lege flykter han gjennom Firenzes historiske verden for å prøve å finne ut hva han flykter i fra og hvorfor. Hva han han gjort så noen vil drepe han?

Denne gangen handler det om en gal biokjemiker av en mann som vil drepe halve jordens befolkning for å redde den fra overbefolkning. Dagens teknologi ødelegger jorda, mener denne mannen og holder WHO ansvarlig for det som skjer. Det er et provoserende tema til ettertanke.

Dantes «Inferno» er sentral i Dan Browns nyeste bok med samme navn. Middelalder-verket er en studie i symbolisme i seg selv og passer som hånd i hanske i Dan Brown verden. Mens jeg fulgte Langdons flukt og leten, ble jeg kjempenysgjerrig på Dantes Inferno. Verket hvor man følger Dantes ferd til helvete og tilbake. En bejublet klassiker som Langdon hevder mange har feiltolket.

Visst er det heseblesende. Det er til tider belærende, men interessant belærende. Det har til tider gått litt fort i svingene. Og jeg leste nylig at oversetterne ble føyet til London for å sitte isolert og oversette i rekordfart! Men som leseropplevelse er Browns "Inferno" fakta, fiksjon og ettertanke engasjernede satt sammen mellom to permer.

Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek

onsdag 14. august 2013

Noveller som kjennes i hjertet og magen

Ingvild H. Rishøi: "Historien om fru Berg"

Jeg er vanligvis ingen fan av noveller - jeg vil alltid vite mer om dem jeg leser om enn det ei snau novelle kan gi meg.  Det var derfor "mot normalt" at Ingvild H. Rishøis tynne flis av ei bok kom i min eie.  I bokhandelen sto den utstilt med en varm anbefaling fra en av de ansatte, og attpåtil fortalte dama ved kassaapparatet at novellesamlingen var en av favorittene hennes.  Jeg skulle skrive bokomtale og hadde dårlig tid, så jeg tenkte som så at ei så tynn bok var rask å komme gjennom...

Det var den forsåvidt, men den var slett ingen lettvekter, den satte seg både i hjerte og mage. Fem noveller, som på sett og vis hører i hop, i alle fall noen av dem.  Vi møter i flere av dem barn og ungdom som er kommet i vanskelige situasjoner, som har behov for omsorg, men som likevel har en egen styrke i seg. Det er de små i samfunnet Rishøi forteller om, og det er ingen tvil om hvor sympatien hennes ligger.  Språket er enkelt, med dagligdagse ord, men hun bruker det på en slik måte at leseren blir trukket stadig nærmere, det blir intenst og medrivende.  Men aldri sentimentalt!

Ingvild H. Rishøi debuterte med novellesamlingen "La stå" i 2007. I tillegg har hun skrevet barnebøker, blant annet bildeboka "Unbrakomonsteret", som handler om hvordan det er på IKEA om natta.  Her kommer forfatterens sans for humor mer direkte fram enn i novellesamlingene.  Anbefales den også!

Anbefalt av Inger Marie Bergene, Rendalen bibliotek

mandag 5. august 2013

Mørk, sær og spennende

"Miss Peregrines home for peculiar children" av Ransom Riggs 
Miss Peregrines home for peculiar children – tittelen på boka i seg selv er jo genial! Den trigget virkelig nysgjerrigheten min, og jeg måtte rett og slett laste ned en sample på denne boka. Og da greide jeg ikke å slutte, så lastet så klart ned hele:-).
Jacob Portman vokser opp i Florida med sin bestefars historier om en øy i Wales. En øy for “peculiar children”, usedvanlige barn. En øy der det alltid var sol, varm, latter og lek. Og trygghet. Innimellom glimter bestefaren til og snakker om monstrene han er redd for, og forteller om jakten på dem. Jacob og resten av familien tolker imidlertid dette som forvirring etter krigens dager, og at han mener nazister når han sier monstre.
En sommerkveld blir tenåringen Jacob oppringt av bestefaren, som nå er svært gammel, noe dement, men virker enda mer forstyrret enn vanlig. Jacob og kameraten Rick drar dit, og finner huset endevendt. I skogen bak huset finner Jacob bestefaren døende, og han hvisker noen siste ord til Jacob. De skal jeg ikke røpe her – men i alle fall. De leder til en fantastisk reise til Wales, og en historie jeg aldri har lest maken til.
Boka er nesten som en slags “Alice i eventyrland” for voksne. Jeg kan definitivt se for meg Johnny Depp med en eller annen rolle i denne filmen, og Helena Bonham Carter ville vært en ypperlig Miss Peregrine. Og selv om jeg denne gangen skulle lese ei bok som ikke handlet om krigen, så havnet jeg jammen på 40-tallet denne gangen også:-).

Boka er krydret med fotografier av “Peculiar Children”. Her er en link til en trailer på youtube. 

Anbefalt av Turid Oddløkken, Folldal bibliotek

torsdag 1. august 2013

Historisk roman om maurerne og deres skjebne i Granada etter 1492.


«Leo Afrikaneren» av Amin Maalouf

Når jeg skal på ferie utenlands, leter jeg alltid etter en bok hvor handlingen er lagt til mitt feriested. Denne gangen var reisemålet byen Granada i Spania. Jeg skulle gjennomføre min drøm om å oppleve det mauriske palasset Alhambra.

Det var Amin Maaloufs bok : «Leo Afrikaneren.» som havnet i kofferten. Og jeg ble ikke skuffet, for det er en fantastisk roman om endeliktet til maurernes / arabernes herredømme i Andalucia fra 711 til 1492.

Bokas jeg-person er Leo Afrikaneren, eller Johannes Leo av Medici, som han ble hetende etter at han kom til Roma. Han het egentlig Hassan og var født av muslimske foreldre i Granada i 1487. I årene forut for 1492 levde sultanen et liv i stor overflod på palasset Alhambra. Hans livsførsel førte til vrede blant folket, og dette bidro til at det var relativt enkelt å nedkjempe maurerne da de kristne med kong Ferdinand og dronning Isabella i spissen, gjenerobret Andalucia i 1492. På denne tiden sto inkvisisjonen i fokus i den kristne delen av Europa, og alle som ikke frivillig gikk med på å omvende seg til kristendommen, ble drept. Jøder og muslimer, som tidligere hadde levd fredelig sammen med de kristne, fikk nå tre år på seg til å bli omvendt eller forlate Andalucia. Men i inkvisisjonens ånd hjalp det likevel ikke å bli omvendt, fordi det var lite som skulle til for å bli anklaget for å utøve sin opprinnelige religion i smug. Både jøder og muslimer måtte derfor flykte over til det afrikanske kontinent for å komme i sikkerhet. Underveis lurte landeveisrøvere, som visste at karavanene med flyktninger inneholdt absolutt alt de eide. Man var heldig om en kom seg unna med livet i behold.

Boka følger Hassans flukt fra Granada til Fez i Marokko. Senere følger vi hovedpersonen gjennom de store karavanerutene i Nord-Afrika, til Timbuktu, Kairo og Konstantinopel. Han havner hos pave Leo X i Roma som tar seg av han og gir han navnet Leo Africanus, før han til slutt vender seg til Nord-Afrikas kyst. Det bør nevnes at Leo Afrikaneren er en historisk korrekt person.

Er du historisk interessert og interessert i møter mellom forskjellige kulturer – og ikke minst møter mellom religionene kristendommen og islam - les boka! Skal du til Sør-Spania og er historisk interessert – les boka!

Anbefalt av Tone Thorsen Stræte, Tynset bibliotek

torsdag 18. juli 2013

Ei bok om brodering? ... Skal jeg lese det??????????




JA! Victoria Hislops bok ”Tråden” er ei spennende, romantisk og lærerik bok. Les den!

Handlinga begynner i Thessaloníki  i 2007. En ung gresk mann, oppvokst i London, nå student i hjemlandet, får høre livshistorien til sine besteforeldre for første gang - en dramatisk historie om mennesker som er blitt drevet vekk fra sin elskede hjemby med makt og vold. Historien han blir fortalt gjør et uutslettelig inntrykk og får også store konsekvenser for hans egen fremtid.

Historien denne mannen blir fortalt, begynner i Thessaloníki i 1917. Den natten Dimitri Komninos blir født, raseres den multikulturelle byen Thessaloníki av en katastrofal brann. Fem år senere må en liten jente, Katerina, flykte til Hellas, da hjemmet hennes i Lilleasia blir ødelagt av den tyrkiske hæren. I kaoset om bord på båten kommer hun bort fra moren sin. Fra den dagen flettes livene til Dimitri og Katerina sammen.
Vi føres gjennom Hellas sin dramatiske historie med kriger og flyktningestrømmer som avløser hverandre. Kommunistpartiet kjemper  mot invasjonen fra Tyrkia, senere mot tyskerne under den andre verdenskrig, og så for demokrati i eget land. Her forstår en virkelig hvordan stormaktene og den europeiske historien kaster om på livene til det enkelte, vesle menneske og splitter familier. Lærerikt og interessant – også med tanke på dagens situasjon i Hellas.

Og broderinga? Mange kvinner lever av søm og brodering, og det er vesle Katerina som har et helt spesielt talent for brodering. Jeg synes det er et originalt og fascinerende å lese om hvordan Katerina utvikler og lever med sting, perler, kniplinger, blonder, figurer, symboler og farger. Det er vevd inn i den historiske fortellingen, og får etter hvert stor betydning – både for Katerina, for byen og nasjonen.



Med sommerhilsen fra Anne Kristin Rødal, Os bibliotek

Kjærlighetsgata av Anne Ch. Østby

Da jeg lukket boken var min første tanke: Det går ikke an! Slik kan det ikke være!
«Kjærlighetsgata» av Anne Ch. Østby, bør være en vekker for oss alle. Noen lysterlig lesning var det ikke, men trenger vi ikke å lese en slik bok innimellom for å bli rystet i vår hverdag?


Romanen starter med en prolog hvor første setningen er «Tamannas hus har tre rom», og siste setningen «I en døråpning svinger en oljelampe det gule lyset sitt sakte fram og tilbake over en ung jente som sitter helt stille på en stol». Med disse to setningene starter ei bok om skjebner en ikke skulle tro fantes. Tamanna er ei modig jente som har turt å gjøre opprør mot livet som var tiltenkt henne. Siste setning forteller om alle jentene som blir i Kjærlighetsgata uten mulighet til å komme unna. Som dere sikkert har gjettet er Kjærlighetsgata en gate hvor man kan kjøpe seksuelle tjenester.
Men det som er spesielt her er at mannen i huset selger sin kone, sine døtre, sine  søstre, sin svigerdatter og sine barnebarn. I tillegg finnes det sånne som Tamanna. Hun er blitt tatt med fra Bhutan og smuglet inn i India. Som åtte-åring ble hun lurt med hjemmefra, men senere forstår hun at foreldrene har fått betaling for henne. Mannen som har kjøpt henne holder henne i huset sitt sammen med mange andre jenter, og den dagen hun er tretten år blir hun satt i "produksjon".  Det går som det må gå, fjorten år gammel føder hun en pike. Og merk dere, her er alltid ønsket blandt jentene at det skal bli en gutt for da slipper de skjebnen som prostituert. Men i kjærlighetgata er små jentebarn velkomne- alle vet at de etter hvert skal forsørge familien.
Fem år senere greier Tamanna å rømme, men hun må forlate datteren. Nå, åtte år senere,  kommer vi inn i historien. Nå vet Tamanna at tiden er inne for å redde datteren før hun også må ut å selge kroppen sin. Jeg som leser ble med på denne kampen og hadde nesten ikke tid til å trekke pusten. Så intenst ble det.

Men for all del. Boka er ikke bare mørk og stusselig. Vi møter folk som er optimister, og folk utenfra som prøver å hjelpe jentene å bryte ut av dette mønsteret. Her hører vi om hjelpere fra foreningen Pukaar, en organisasjon som gjør en innsats det står respekt av. Men jeg tror de noen ganger føler at de kjemper mot et mangearmet uhyre for her er det ikke lett å finne folk de kan stole på, selv ikke i det offentlige byråkratiet.

Folket i Kjærlighetsgata tilhører en kaste i India som kalles nat-kasten, et av Indias aller fattigste folk. Hvem våger å bryte ut av prostitusjonsdynastiet, for å bli utstøtt av sin egen familie i tillegg? Boka er en sterk og gripende fortelling som garantert vil gjøre inntrykk. Les boka å sjå sjøl at det er jenter som tørr. Det skaper grobunn for håp om at skjebnen er noe en kan forandre på.

Forfatteren er norsk og har tidligere skrevet flere ungdomsbøker. Et gjennomgående tema i bøkene hennes er identitet i ulike kultur..
Se intervju med forfatteren her:

http://www.youtube.com/watch?v=VnqtvX4z8K8

 
Anbefalt av Britt Steien Rasmussen på Alvdal bibliotek.

torsdag 11. juli 2013

Relikvier på avveie

"Bak klostermurene" av Núria Esonellà

Forventningene er store når man begynner på en bok som er kåret til Spanias beste historiske roman, samtidig som man har "Havets Katedral" og "Vindens skygge" som referanser.
Vi skal til det mektige benedikterklosteret Sant Pere de Rodes i Katalonia, på 1100-tallet, et valfartssted for pilegrimer på vei til Santiago de Compostela, Roma eller Det hellige land. Billedhuggeren Peire skal bygge en portal til klosterets kirke. Trellen Blai, som er en foreldreløs gutt med en stor skam på sine skuldre, blir etter hvert Piers læregutt. Blai, eller Fuglen som han kalles, forelsker seg i mesternes datter, som igjen er lovet bort til visegrevens sønn. Vi følger Fuglens kamp under brutale forhold. Da klosterets relikvier etter apostelen Peter forsvinner, åpner det seg muligheter for gutten. Det er intriger blant geistlige og grever, overhengende fare for krig og det hele krones med drap i intrigenes navn. Romanen bygger på historiske personer og hendelser, og klosteret
Sant Pere de Rodes er i dag en stor turistattraksjon.

For meg er dette en roman som tok seg opp. Vi kastes inn i en historisk tid med en mengde aktører med til dels like navn. Far og sønn kan hete det samme. Jeg brukte litt tid på å sortere mennesker og steder, og tenkte i mitt stille sinn at denne boka egner seg best på ferie når man har mer tid og ro til å lese mer om gangen. Men da brikkene falt på plass, og kunne jeg konsentrere meg om historien, likte jeg bok mer og mer. Jeg ble nysgjerrig Fuglens skjebne, på fosterfaren Sebastiá, munkene, kvinnenes vilkår, maktkampen i samfunnet og geografien i området. Forfatteren jobber hardt med alle historiske hendelser, kanskje så hardt at boka kan blir krevende for noen lesere. En noe åpen slutt, da historien i og for seg fortsetter, kan gjøre at noen triller færre øyne på terningen. Men jeg synes tidsbildet er godt.
Boka har ikke samme nerve som Havets
katedral, men for den som er interessert i spansk middelalder er det mye å hente.
Anbefalt av Ellen Vibeke Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 4. juli 2013

Livet og batteriene

"Adam og Eva" av Arto Paasilinna

Hva skjer når en lutfattig finne gjør århundrets oppdagelse?  Jo, det blir rimelig vilt, slik det ofte blir i Arto Paasilinnas bøker.  Liker du den finske forfatterens måte å skrive på, vil du trykke den siste boka hans til ditt bryst.  For her går det for seg, verden rundt, for ikke å si i hele verdensrommet.

Det går ikke spesielt bra med Adams Akkumulator og Batteri AS, som Aatami Rymättylä driver.  Han eksperimenterer seg bokstavelig talt ut av fabrikklokalet sitt - det smeller skikkelig, og hele verkstedet brenner ned.  Men hva gjør vel det, Aatami er på sporet!  Han er i ferd med å løse gåten og finne svaret på hele verdens energikrise.  Han har funnet opp et batteri, et tynt og lett ett, med enorm kapasitet.  Det vil revolusjonere verden.

Det gjør det da også, og samtidig blir selvfølgelig også Aatamis verden snudd på hodet.  Kom ikke og si at penger ikke betyr noe!  Sammen med den forfyllede - men dyktige - juristen Eva Kontupohja "gjør" han verden på sitt gavmilde vis.  Det er ikke risikofritt, for oljeindustrien ser på Aatamis batterier med stor skepsis. De oljeproduserende landene er villige til å sette i verk drastiske tiltak for å stoppe batteriproduksjonen.

Neida, dette er ingen thriller, det er en humoristisk og underfundig bok i ekte Paasilinna-stil.  Har du ikke lest noe av Paasilinna, sier du? Da er det på tide!  Men dette er nok ikke ei bok ALLE vil like. Men hadde du sansen for "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant" av Jonas Jonasson, tror jeg du vil humre deg gjennom denne også.

Livet er rett og slett for kort til ikke å lese Arto Paasilinna! Nå har ikke jeg lest boka, jeg er blitt lest for, jeg har altså hørt på lydbok.  Kyrre Haugen Bakke er suveren oppleser, og det løfter opplevelsen.  Fin på ferieturen!

Anbefalt av Inger Marie Bergene, Rendalen bibliotek

torsdag 27. juni 2013

"Utrolig-god-bok" av John Green

Ungdomsboka Faen ta skjebnen (eller The fault in our stars, som den heter på originalspråket) av John Green var en av fjorårets største amerikanske boksuksesser. Den fikk toppkarakterer av de anerkjente anmelderne, toppet salgslistene og ble av prestisjetunge Time Magazine kåret til årets beste skjønnlitterære bok i 2012, som første ungdomsbok noensinne. Etter mitt syn har den fortjent alt den har fått av utmerkelser, gode kritikker og høye salgstall - og selv om dette er en slik bok som man føler ikke blir ytt rettferdighet uansett hva som sies om den, forsøker jeg meg på en liten omtale her:

Historien som fortelles omhandler 16-årige Hazel Grace Lancaster og 17-årige Augustus Waters, som en dag møtes i en støttegruppe for kreftsyke ungdommer. Hazel har uhelbredelig kreft i skjoldbruskkjertelen med spredning til lungene, men lever på lånt tid da legene har funnet et middel som får utviklingen til å stagnere. Augustus er derimot ”ITK” (har ”Ingen Tegn til Kreft”), etter å ha amputert leggen som følge av beinkreft året før. De faller umiddelbart for hverandre. Til tross for Hazels skepsis, både til hvor lenge hun lever og til om kjekke Augustus virkelig kan like hennes ”kreftutseende”, utvikles forholdet deres.

Sentralt i dette forholdet står en intellektuell tiltrekning dem imellom, noe som gir seg uttrykk i deres felles fascinasjon og tilbedelse av boken ”En keiserlig smerte”. Den handler om en kreftsyk jente, men da den tilsynelatende midt i handlingen slutter, fører det dem ut på en reise for å finne ut av hva som skjer videre med aktørene - mens Hazel ennå har tid. Det involverer en begivenhetsrik tur til Amsterdam, samt den mildt sagt underlige forfatteren av En keiserlig smerte - før det hele ender i en helt uventet og hjerteskjærende handlingstvist.

Å komme over en bok som omtaler et så alvorlig tema på en så direkte måte som denne gjør, og som samtidig oppleves som både ærlig og lun, er ikke hverdagskost. Green makter med Faen ta skjebnen å formidle et imponerende spekter av følelser, hvor alt fra dødsangst til lykkerus er representert, ispedd ulike uttrykk for familie- og parkjærlighet der imellom.

I tillegg er måten historien fortelles på veldig jordnær, og tragedie og humor veves inn i hverandre på briljant vis. For eksempel har Hazel og Augustus en helt egen kreftsjargong når de kommuniserer (jf. ”ITK”), noe som både alminneliggjør kreft (de som er rammet lever jo med den hver dag) og gjør leseren oppmerksom på det tragiske i det hele. Replikkene er autentiske og gir karakterene identiteter som er til å ta og føle på - og bli ordentlig glad i. Teksten er i seg selv en fryd å lese; den er nyansert og velskrevet, og det at dette er en bok for ungdom er med på å sette fokuset på tema og de dype følelsene, snarere enn på innviklede plott og andre virkemidler typisk for voksenlitteratur. Det virker likevel desidert mest fornuftig å bytte ut betegnelsen "ungdomsbok” med ”utrolig-god-bok” i dette tilfellet, da denne boken føles for allmenngyldig til kun å appellere til én lesegruppe.

Det må jo sies at vi selvfølgelig er ulike i vår oppfatning angående bøker, såvel som alt annet. Når det er poengtert: Leser du denne uten både å ha dratt på smilebåndet og følt deg dypt rørt, skylder jeg deg en tier. Alle fra 14 år og oppover anbefales denne vakre leseopplevelsen!


Anbefalt av Iren Holte, Os bibliotek

PS: Litt malapropos, men verdt å nevne: Forfatteren John Green lager i samarbeid med sin bror Hank en videoblogg på Youtube, hvor alt mellom himmel og jord kommenteres snertent. Sjekk det ut her.


torsdag 20. juni 2013

1. Gutt mister jente. 2. Gutt møter jente. 3. Gutt får jente tilbake? (eller omvendt?)

Flink pike av Gillian Flynn


Kjærligheten er verdens endeløse omskiftelighet – løgn, hat, til og med drap, alle som én er filtret inn i den, og den er sine motsetningers uunngåelige oppblomstring, en praktfull rose med en vag duft a blod.
Tony Kuschner, THE ILLUSION

Dette sitatet har forfatteren valgt som innledning til boka, og det kan på mange måter stå som en oppsummering. Historien starter uskyldig. Det er femårs-bryllupsdag og Amy lager pannekaker til ektemannen Nick. Nick går på jobb og Amy forsvinner fra hjemmet deres. Huset er i uorden, og det er store mengder blod på kjøkkenet. Politiet kobles inn og etter hvert blir Nick den hovedmistenkte i forsvinningssaken.

Historien fortelles vekselsvis av Nick i nåtid, og av Amy gjennom dagboknotater. Begge fortellerne har mange hemmeligheter, de er upålitelige og svikefulle. Det er lag på lag, som sakte men sikkert tas bort, ett etter ett.

Forfatteren har sagt: Alle ekteskap/forhold inneholder et element av spill, små styrkeprøver og krangler om trivialiteter. Jeg har bare forstørret alt – mye…

Dette er en mørk, psykologisk thriller. Mange har plassert boken i kategorien noir, som er karakterisert av tøffe, kyniske karakterer i et øde landskap. Psykologien bak hovedpersonene er mer fasinerende enn selve krimgåten, og er det som får oss til å bla videre. Boken er full av manipulasjon, løgn, skjulte motiver, uærlighet, tildekking, ondskap, maktkamp og ekteskapelig sammenbrudd. Ærlighet er til slutt ikke et alternativ.

"Flink pike har alt. Absolutt alt... Den har et plot og en konstruksjon så utspekulert og intrikat at jeg bare må gi meg ende over."
Ingvar Ambjørnsen, VG

Bla i boka eller les anmeldelser

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek