mandag 24. desember 2012

24. desember: Fortellingen om Josef av Ole Paus


Dette er en liten bok på 53 sider. Den forteller bibelhistorien med utgangspunkt i hvordan Josef opplevde Jesus barndom og voksenliv. Josef nevnes to ganger i Bibelen, i Matteus- og i Lukasevangeliet. Det står svært lite om han, så her må forfatteren dikte til for å skape en helhetlig historie og en levende person. Paus utvider historien med nåtidens øyne. Som leser tenker jeg: Kunne det ha vært slik Paus beskriver? Kanskje, og mest sannsynlig, var det helt annerledes?

For meg blir det ikke det så viktig. Paus gjør meg nysgjerrig på en historie som allerede er velkjent. Jeg som leser får lyst til å finne ut mer om den lille familien i Nasareth, hvordan de levde og tiden de levde i. Hvordan påvirket Jesus sin familie, og hvordan ble Jesus preget av sin familie og sin samtid?

Fortellingen er skrevet med varme, sympati, lun humor og innbyr til refleksjon. Det er en bok som passer godt inn i julehøytiden, og som også får æren av å avslutte vår julekalender. En riktig god jul ønskes dere alle!

Vi takker for følget i desember, og ønsker leserne våre tilbake i januar til “Kortreiste lesetips” hvor vi gir ett lesetips i uka.

Fortellingen om Josef anbefales av Ellen Lie, Tynset bibliotek

søndag 23. desember 2012

23. desember: Den tomme stolen av J.K. Rowling


Bare for å få det ut av verden: Ja, dette er samme dama som skrev Harry Potter. Men nei, boka har ingenting med Harry Potter-universet å gjøre. Sånn, nå er det ute av verden, og da kan vi begynne å konsentrere oss om “Den tomme stolen”. Jeg må også nevne at jeg leste den på originalspråket engelsk, og derfor ikke kan garantere for oversettelsen. Men historien og personene er jo den samme - og det er ikke noen tvil: J.K. Rowling har skrevet et mesterverk.

For å oppsummere handlingen kort, så starter boka med at Barry Fairbrother dør. Dermed blir hans plass i soknerådet i Pagford ledig, og dette setter i gang en serie intriger og valgkampanjer som får det politiske klimaet her i bygda til å se ut som en rolig søndagstur i forhold. For dette er en by i krig. Ektefeller i krig mot hverandre, ungdommer i krig med foreldrene, og trygdesnyltere i krig med den øvre middelklassen. Og ikke minst, to bydeler der beboerne hater hverandre.

Boka har et enormt persongalleri, og jeg brukte lang tid på å komme inn i det. Faktisk måtte jeg lese de første tre kapitlene to ganger - men når jeg først kom inn i handlingen og skilte personene fra hverandre, så ble boka så altoppslukende at jeg noen dager i høst ikke fikk gjort særlig annet enn å gå på jobb, sove og lese. Jeg grudde meg til boka var slutt, og det eneste jeg var sikker på da jeg var ferdig, var to ting. Den ene var at denne boka skulle jeg lese om igjen. Den andre var at denne boka er det umulig å yte rettferdighet ved en bokomtale - og at jeg ikke skulle prøve på det. Men her er jeg altså, og gjør et forsøk.

De personene som man kanskje blir best kjent med er ungdommene i boka. Fats, Arf, Sukhvinder og Crystal. De tre førstnevnte har alle sine grunner til at akkurat deres foreldre ikke skal få den ledige plassen i soknerådet.Crystal derimot, har sine egne bekymringer. Moren går på metadon, bestemoren ligger på sykehus, og barnevernet truer konstant med å fjerne broren hennes fra hjemmet. Hennes eneste faste holdepunkt var plassen på skolelaget i roing, som Barry trente . Etter at han døde henger laget i en tynn tråd, og med sin bakgrunn er ikke Crystal materiale for å bli tilbudt andre aktiviteter. Da hun bestemmer seg for å lage en plan for å få sin egen trygdebolig der hun og broren kan bo, får det fatale konsekvenser.

For min del så er dette en av de aller beste bøkene jeg har lest - og jeg kan nesten kalle den en moderne versjon av en av mine andre favorittromaner, nemlig Middlemarch. Beskrivelsen av småbyliv og personer er en sjanger som J.K. Rowling beskriver like godt som George Elliot.

Anbefalt av Turid Oddløkken, Folldal Bibliotek

lørdag 22. desember 2012

22. desember: Zombie av Jari Järvelä

Finsk litteratur er mer enn Kalevala og Tikkanen. Paaselinna har gjort sitt suksessrike inntog blant norske lesere. Finsksvenske Michael Niemi har i alle fall produsert to litterære suksesser; ; Populærmusikk fra Vittula og ungdomsboka Djevelen i kirken. Hotakainen er en annen finsk forfatter vi nordmenn har stiftet bekjentskap med de siste åra.


Jari Järvelä er et stort navn i Finland. Han er prisvinnende og samfunnsengasjert. Jeg tror, dette er den første boka hans som er oversatt til norsk.

Tittelen fikk meg til å stusse. Zombie og Finland? Ingen sisu og sauna? Men det paaselinske tilsnittet kjenner vi igjen. Temaet er to kulturer som møtes via samme person. Den italienske sportsjournalisten A er landsforvist av mafiaen til det kalde nord.

Kulden, ensomheten det finske folkets merkelige atferd og ikke minst det elendige finske fotballspillet, gjør han nærmest gal. A’s observasjoner over finsk atferd og samfunn er riktig så fornøyelig lesing.

Han greier ikke å tjene til livets opphold som fotballjournalist. På fotballtribunen blir han kjent med den noe eksentriske Don Juho som eier en pizzarestaurant med mafia som tema. Her får han jobb, og må lage grusom overlesset pizza - som finnene elsker. Etter det tar livet en ny vending.

Han møter kjærligheten, men må også ta et oppgjør med de som forviste han.

Han får et brev med melding om at han mor er død, og han må reise hjem, hvor det er farlig for han å oppholde seg. Med en sikker død i møte reiser han, kjæresten og Don Juho til A’s elskede og mafiaherjede hjemby i Sør-Italia for å møte A sin skjebne.

Er du klar for en annerledes leseropplevelse? Les Zombie, men ikke forvent deg grøss.

Anbefalt av Ellen Vibeke, Tolga bibliotek

Les mer om Jari Järvelä.

fredag 21. desember 2012

21. desember: Hula Lou av Wenche-Britt Hagabakken.



Eli sitter i barndomshjemmet sitt på Hedmarken og fyrer i ovn og ser tilbake på barndom- og ungdoms-tid. Samtidig som hun hele tiden utsetter besøket hun skulle gjort på sjukehjemmet i Askim hvor onkel Finn nå bor etter at han fikk et slag.


Det er onkel Finn som går som en rød tråd gjennom denne oppvekstromanen av Hagabakken. Han var sønnen som ikke helt var A4 og passet inn da mor hans ble gift på Hedmarken og fikk to døtre med han som ikke var faren til Finn. Det handler om 15 åringen som bestemte seg for at han ville dra til sjøs og som ble sjømann hele livet.

Eli ble kjent med denne onkelen gjennom oppveksten først som en onkel som plutselig sto på døra og ringte på, og hadde med seg gaver fra alle verdens hjørner. Så som 15 åring da hun var på sommerbesøk hos besteforeldrene i Askim. Om en onkel som da i små drypp fortalte litt om oppveksten sin og om sjømannslivet.

Nå sitter Eli i barndomshjemmet og ser på bilder i en skoeske og husker tilbake til alle episodene og setter det sammen til et levd liv, for mormoren, onkel Finn, moren og faren, og sitt eget. Alle har hatt sitt, og hvem har ikke det? Hun har greid å skrive slik at du gjenkjenner noe fra egen oppvekst, samtidig som du er spent på å få vite hvordan det går med disse personene.

Anbefalt av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek

torsdag 20. desember 2012

20. desember: "En elv en gang" av Bonnie Jo Campell

Margo (16) bor ved elva, og der vil hun være uansett hva som skjer. Den er det trygge, stabile i tilværelsen når både moren og faren etter hvert forsvinner ut av livet hennes. Margo livnærer seg med det elva og områdene rundt gir av fisk, vilt og planter, og i den sammenheng er det ikke akkurat noen ulempe at hun er en fremragende skytter. I tillegg er hun vakker, og hun møter menn - noen beskytter henne, noen utnytter henne. Men Margo er selvstendig og har styrke og guts, hun overlever, hun modnes og utvikler seg.

En velskrevet, dramatisk og engasjerende roman som mange østerdøler kan ha glede av og kjenne seg igjen i! Jakt og fiske og naturopplevelser er goder vi her i dalen også setter pris på og ikke vil gi slipp på. Handlingen i boka foregår på og ved ei amerikansk elv, men det skal ikke så mye fantasi til for å overføre det hele til Glåmas elveleie og - bredder.

Les mer om boka her: http://bokbloggen.norli.no/?p=693
Se forfatterens hjemmeside: http://www.bonniejocampbell.com/

Inger Marie Bergene, Rendalen bibliotek

onsdag 19. desember 2012

19. desember: Raushetens tid av Kathrine Aspaas

”Vi står på terskelen til en tid som vil preges av de som våger åpenheten, og som tør å løfte fram andre. Omtanken er den nye effektiviteten.” Kathrine Aspaas

Kathrine Aspaas er økonom, finansjournalist og kommentator. ”Raushetens tid” er hennes første bok. ”Raushetens tid” skiller seg litt ut i årets julekalender. Det er ikke en roman, men en slags selvhjelpsbok.

Det er fristende å trekke paralleller til tidligere omtalte ”Julebrevpikene”, ja, faktisk kan jeg sitere det jeg selv skrev om budskapet i den: ”Ikke vær så redd for å være ærlig, våg å vise fram dine bekymringer og svakheter.” Kathrine Aspaas går likevel mer vitenskapelig til verks. Hun lar oss møte forskere, forretningsfolk og andre som forklarer hvorfor vi bør velge rausheten, sårbarheten og åpenheten. Her får vi også enkle øvelser som kan gjøre oss mer bevisste på hvem vi er – på godt og vondt.

Kathrine Aspaas er den første til å være åpen, der hun forteller om sin misunnelse. Som det meste i denne boka, er den lett gjenkjennelig. For det er jo slik det er å være menneske: Vi har både gode og mindre gode sider. Og det er gjennom å akseptere dem og være åpne om dem at vi får det bedre med oss selv, og med hverandre. Aspaas presenterer også bedriftsledere som viser oss at denne åpenheten og rausheten lønner seg, rent økonomisk.

Som sagt er ikke dette en roman, men likevel en underholdende bok. Vi får innblikk i tankene til mange spennende mennesker, uten at innholdet er høytravende og utilgjengelig. Sett deg ned og les, tenk etter, og gi deg selv den beste julegaven: raushet!

Kathrine Aspaas´ hjemmeside: http://www.aspaasmedia.com/

Anbefalt av Sigrun Selboe, Os bibliotek – Bjørnsons minde

tirsdag 18. desember 2012

18. desember: "Tre sterke fra Innlandet : Rakefisk, akevitt og pultost" av Helge Hagen og Geir Vestad

I denne søte førjulstid vil jeg, som Nord-Østerdøl og Hedmarking, slå et slag for de «Tre sterke fra Innlandet». For å være litt mer spesifikk, jeg vil løfte fram rakefisken og akevitten!

På Tynset bibliotek hadde vi i høst besøk av forfatteren Helge Hagen som levende, og med mye humør delte sine kunnskaper om rakefisk og akevitt. For oss Nord-Østerdøler og andre innlandsmennesker, er begge deler «nytelsesmidler» i førjulstida. Helge Hagen har tidligere gitt ut flere bøker om konservering og tilbereding av mat, og da spesielt om fisk og vilt. Geir Vestad er kulturredaktør i Hamar Arbeiderblad.

Rakefisk er, som alle vet, produktet av en konserveringsmetode. I boka fortelles det at de eldste konserveringsmetodene for mat er tørking og røyking. Da saltet ble tilgengelig, førte det til bedre konservering på mange felt, og den sikreste konserveringen av en ørret, var fullstendig salting av fisken. Det var trolig det kostbare saltet som tvang innlandsmennesket til å eksperimentere med nye konserveringsmetoder. Over generasjoner eksperimenterte man med å redusere saltbruken og dermed få ned kostnadene, samtidig som en fortsatt sikret en konservering som ga livreddende forrådsmat. Man kom altså fram til et nytt produkt som ikke er saltfisk, men som var trygg å spise – og som var god! De to hovedfaktorene som sikrer produksjon av rakefisk, er kombinasjonen av saltinnhold og temperatur. Selve rakfiskprosessen er en gjæringsprosess, som kalles fermentering.

Akevitten, som er et potetbrennevin, er Norges nasjonaldrikk. Aqua vitae betyr direkte oversatt fra latin, livets vann. Poteten fikk sitt store gjennombrudd i kostholdet i Norge på 1700-tallet. Den gode jorda på begge sider av Mjøsa ga grobunn til solide potetavlinger, til både mat og brennevin. I dag produseres «Gammel Oppland» og «Løitens linieaquavit» – og begge er meget godt følge til rakefisken!

Du rakefisk- og akevittelsker, få tak i boka «Tre sterke fra Innlandet» og bli kjent med den spennende kulturhistorien og produksjonsmetodene til innlandsfylkenes RITUELLE TRADISJONSMAT OG –DRIKKE!

Anbefalt av Tone T. Stræte, Tynset bibliotek

mandag 17. desember 2012

17. desember: Tante Pose av Gabriel Scott


Mange kjenner kanskje filmen bedre enn boka. Jeg har aldri sett filmen, og hadde derfor et åpent sinn da jeg en desembersøndag i år tok fram denne boka. Det første som slo meg var at den minner veldig om Jonas Lies romaner. Ta den bestemte bestefaren fra «Når sol går ned», gården fra «Niobe», juleforberedelsene fra «Familien på Gilje», og flokken av søstre fra «Dyre Rein», og bland godt. Tilsett deretter intrigene fra begge de sistnevnte, og vips - man har fått «Tante Pose». Et velsmakende resultat for en litterær gane.

Familien Bals er i full gang med juleforberedelsene, og bestefar på besøk har slått seg til ro og venter på husjomfruens berømte kneppkaker. Et uventet brev fra en tante (far i husets søster), bryter imidlertid idyllen. Kravstor, trangsynt og med en evne til å få fram det verste i alle, blir huset satt på hodet, og bestefars kneppkaker glemt. At han og tante Pose ikke kan utstå hverandre sier seg selv. Midt oppe i dette forsøker husets to eldste døtre å tilegne seg kjærester, og tante Pose har selvfølgelig noe å mene om dette også. Klassiker som dette er, tante Pose får som fortjent til slutt.

Juleforberedelsene står sentralt her. Romanen gir et riktig godt inntrykk av jul på en storgård på slutten av 1800-tallet. Husets døtre og tjenestepikene jobber side om side med kakebakst og annet husarbeid, døtrene skal jo selvsagt oppdras til de selv blir husfruer. Ball, fest og moro er viktig underholdning, og det er ingen tilfeldighet hvem som holder ball når. Noen familier i bygda er viktigere enn andre.

Språket er gammeldags, men ikke avskrekkende. Det er enklere enn hos mange andre forfattere fra 1800-tallet. Nå er det mulig at det er forenklet noe i moderne utgave.

Jeg anbefaler denne som førjulslesning, eller for den saks skyld i romjula. Gjerne sammen med lukten av julebakst som sprer seg gjennom stua, og med en klementin eller et glass gløgg innen rekkevidde. Jeg ble forresten så inspirert av denne boka at jeg ble nødt til å prøve å bake de omtalte kneppkakene. Oppskrift finner du her: http://millasmat.com/bakverk/oberstens-kneppkaker/

Her er et klipp fra filmen

Anbefalt av Turid Oddløkken, Folldal Bibliotek


søndag 16. desember 2012

16. desember: Harold Frys utrolige pilegrimsferd av Rachel Joyce

En gang i mellom skjer det. Du kommer over boken som inntar førsteplassen blant alle de gode bøkene du har lest. Rachels Joyce debutbok Harold Frys utrolige pilegrimsferd raste rett inn til gull hos meg. Anne B. Radge har omtalt boken som nydelig. Tom Egeland har brukt betegnelsen sjarmerende. Begge griper til tematikken håp.

Jeg vil si at boken går rett i på hjertet meg om det å være menneske. Tar du frem Tirsdagsdamene og blander dem godt med La meg synge deg stille sanger, så begynner vi å nærme oss Harold Fry.

Harold Fry er pensjonist. Han lever et stille liv sammen med kona Maureen. De har en voksen sønn – som de lenger ikke har kontakt med. En dag får Harold et brev fra fortiden. Det er fra Queenie, som en gang jobbet som regnskapsfører i samme bedrift som Harold jobbet i. Brevet forteller kort at hun har gjennomgått en operasjon. Hun er i ferd med å dø i kreft i Berwick, et sted på grensa til Skottland. Flere titallsmil fra der han bor i Kingsbridge ,sør i England.

Harold skriver et kort svarbrev, og går så ut for å poste det. Mens han går, begynner han å tenke at han aldri har gjort noe for noen i hele sitt liv. Har var ikke der for sønnen da ting begynte å gå i feil retning. Og han var heller ikke der for Queenie. Han utsetter postingen og fortsetter til nestepostkasse, og neste og neste. Helt til han kommer til en bensinstasjon. Der treffer han ei ung jente som forteller han om da tanta hennes fikk kreft og om at det gjelder å være positiv og ha tro. Dette vekker noe i Harold og han bestemmer seg for at han skal gå- ikke kjøre, haike eller sykle - hele veien til Berwick med brevet. Det kan holde Queenie i live. Så legger han ut på sin pilegrimsferd. Uten skikkelige sko, uten kart, uten kompass, uten regntøy og uten mobiltelefon. Og etter hvert uten penger. Dette for å redde livet til en kvinne han kjente for lenge siden.

Men hvorfor gjør han det. Hvorfor vil han plutselig gjøre noe for noen? Vi følger Harolds ferd mot Berwick, og vi får med oss hans livshistorie. Fry er en mann som lever et stille, men bak den ytre stillheten er livet likevel dramatisk.

Det er tid for selvransakelse og refleksjon. Jeg vil kalle dette en gripende dannelsesroman. Og håpet vokser, men ikke slik vi tror.

Youtube-snutt

Anbefalt av Ellen Vibeke, Tolga bibliotek

lørdag 15. desember 2012

15. desember: Nisser av Kjell E. Midthun


Tror du på nissen? Dersom du leser denne boka har du muligheten til å la deg overbevise om at han finnes. Kjell E. Midthun presenterer i denne boka gardsnisser, bynisser og sjønisser. Han tegner den ekte norske nissen og en ser at han er glad i nissen. Vi finner nissene i kjente omgivelser. I Tylldalen og Fådalen, på Røros og i Sollia. Kjell E. Midthun forteller i boka at 18 år gammel flyttet han på hybel på Tynset, siden til Røros. I disse traktene ble han kjent med folk som trodde på nissen – «og kanskje er de der ennå?» som han sier. Han oppsøker miljøer der han tror han kan få denne «nissefornemmelsen» og da blir nissene han tegner troverdige.

Midthun har invitert med seg fire forfattere til å skrive i boka. Holger Koefod forteller nissens historie i Norge og litt fra andre land som også har nisser eller julenissen. Han skriver blant annet at under krigen hadde Norge sin «norskeste nisse». Koefod tar også for seg de mest kjente nissekortkunstnerne fra Nils Bergslien til Kjell Aukrust.

Så kommer Gro Dahle med sine nissebetraktninger. Det er ikke alltid like lett, sier nissen i hennes historie. «For skal vi være her må vi bli trodd på».

Jørgen Norheim levde sine første år i Sollia, men som sønn av presten skulle en ikke tro på nissen skriver han. Han skriver om det å kjenne seg igjen i omgivelsene som Midthuns nisser er plassert i. «Han brakte meg tilbake til barndommens rike, til eventyret» skriver Norheim.

Boka avslutter med Odd Børretzen som forteller ei ellevill historie fra nissens besøk om bord i båten hans en gang han seilte fra Oslo til Lillesand. Han manglet ikke troen på at nissen var sammen med han på turen.

Dette er ei ypperlig bok å ta med seg i sofakroken en kald romjulsdag. God lesning og God Jul!

Ønskes dere av Britt Steien Rasmussen, Alvdal bibliotek.

fredag 14. desember 2012

14. desember: “Bli hvis du kan. Reis hvis du må.” av Helga Flatland

Jeg har flere nære venner som har sønner som har vervet seg til de norske styrkene i Afghanistan, og hver gang lurer jeg på hvorfor. Hva er det som får unge gutter i fredelige Norge til å velge fare framfor trygghet?

Boka til Helga Flatland handler om nettopp det. Om tre barndomsvenner fra ei lita bygd som drar til Afghanistan. Om de forskjellige grunnene til at de drar. Om vennskapet og samholdet dem imellom. Om dem som blir igjen. Om sorgen og savnet hos familie og venner når det viser seg at ingen av de tre kommer tilbake i live.

Boka traff meg midt i magen. Ikke bare fordi problematikken var så kjent, men også fordi Helga Flatland skriver så godt. Hun skifter stadig synsvinkel og lar de forskjellige hovedpersonene få hvert sitt kapitel der de er jeg-person. Dermed får vi flere versjoner av samme hendelse, og det utfyller bildet, gjør at vi stadig forstår mer av både guttene som drar i krigen og menneskene rundt dem.

Helga Flatland har skrevet en oppfølger, "Alle vil hjem. Ingen vil tilbake". Den handler om ungdommene som var igjen i bygda, om hvordan de klarer å fortsette sine liv i skyggen av sorgen og katastrofen. Jeg har ikke lest oppfølgeren ennå, men den står så absolutt på leselista mi!

Helga Flatland fikk forøvrig både Ungdommens kritikerpris, Tarjei Vesaas' debutantpris og Aschehougs debutantpris for boka, så det er mange andre som har likt boka også!

Se forfatteren presentere boka: http://www.youtube.com/watch?v=a6YURRTCD24

Eller hør: http://www.aschehoug.no/content/redirect/?marketplaceId=100&languageId=1&contentItemId=28914466

Anbefalt av Inger Marie Bergene, Rendalen bibliotek

torsdag 13. desember 2012

13. desember: Mississippi av Hillary Jordan


”Henry og jeg gravde hullet syv fot dypt. Var det grunnere, var det store sjanser for at liket ville dukke opp igjen under den neste store flommen Morn gutter, dere husker meg? Tanken på dette fikk oss til å fortsette å grave…”

Brødrene Jamie og Henry graver i gjørme og vasstrukken jord i deltaet ved Mississippi. Et skybrudd er på vei. Ingen kommer til å savne den forhatte og rasistiske mannen i graven.

Mannen i graven er far til Henry og Jamie. Vi er i Sørstatene i USA på 1940-tallet. Byjenta Laura gifter seg med Henry og de flytter til en avsides plantasje i Mississippi-deltaet. Henry er begeistret og vil kalle stedet Solbakken. Husene er kalde og dårlige, det er sølete og tungdrevet og for Laura blir gården for alltid ”Gjørmehølet”. Handlingen spinner rundt livet på gården, kjærligheten og livet i og rundt familien. Historien fortelles vekselvis av medlemmene i en svart og en hvit familie. Det er Laura, Henry og Jamie (Henrys bror), og den svarte forpakterfamilien Hap, kone Florence og sønn Ronsel. Far til Jamie og Henry spiller også en viktig rolle. Jeg liker godt denne fortellermåten – man blir så godt kjent med personene, og det er fengslende hvordan samme hendelse oppfattes så forskjellig og får så ulike konsekvenser for den enkelte person.

Ronsel og Jamie kjemper i Europa under andre verdenskrig. Da de vender tilbake forandrer alt seg. Rasismen herjer, Ku Klux Klan trår fram fra skyggene. Man lengter etter kjærlighet, rettferdighet og meningsfullhet. Det vesle lokalsamfunnet der alle kjenner alle og tryggheten kunne råde, er farligere enn krigens slagmark.

Denne boka gjorde stort inntrykk på meg!

Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde

onsdag 12. desember 2012

12. desember: Haren med øyne av rav av Edmund De Waal



Dette er en historie om oppbyggingen og tilintetgjøringen av en av Europas mektigste familier. Det handler om tap og overlevelse, om gjenstander og hvordan selv de minste ting kan knytte fortid og framtid sammen.

Samlingen av 264 antikke japanske netsuker utgjør den røde tråden. Netsuker er ørsmå figurer skåret ut i tre eller elfenben. Figurene binder sammen historien om de tre jødiske eierne, og de tre rommene som samlingen har vært i de siste 150 årene. Det første rommet er et arbeidsværelse i Paris. Værelset tilhører Charles Ephrussi, en kunstkritiker som var omgangsvenn med mange, for ettertiden, kjente kunstnere i Paris på 1870-tallet. Det andre rommet var omkledningsrommet til Emmy von Ephrussi i det store Palais Ephrussi i Wien. Det tredje rommet er i en leilighet sentralt i Tokyo, hvor sønnen til Emmy, Iggie, har bodd siden andre verdenskrig.

Forfatteren, Edmund De Waal, arver samlingen etter sin grand-onkel Iggie, og han vet at denne samlingen rommer hans egen historie. Han begynner å følge netsukene på deres 150-år gamle reise, og besøker rommene de har vært i, undersøker hvilke menneskers hender de har ligget i, og hva de følte for samlingen. Og han vil finne ut hva netsukene har vært vitne til. De Waal er en av verdens ledende keramikere. Han sier selv at hvordan ting blir laget, håndtert og hva som skjer med dem alltid har vært sentralt i livet hans.

Dette er en familiehistorie som rører ved deg og som blir med deg lenge. Det er også en bok med stor bredde både i form, tid og sted. Den dekker 1800-tallets Odessa, japansk kunst, impresjonismen i Paris, Wien før og under den andre verdenskrigen. Den er ganske enkelt en vakker og levende historietime over vår nære fortid.

The Sunday Times skrev:
Akkurat som en netsuke er boken helt umulig å legge fra seg. Kjære leser: Du holder et mesterverk i dine hender.
Bedre anbefaling kan jeg ikke gi boken.

Anbefalt av Ellen Lie, Tynset bibliotek

tirsdag 11. desember 2012

11. desember: Julefortellinger ved Dan Lindholm


Denne boka har fulgt meg gjennom hver jul i over 20 år, og for meg hører den med for å komme i den rette julestemningen. Undertittel på boka er «Hendt og hørt, diktet og drømt», og vi får oppleve en ganske annen julestemning enn den du får i butikkene rett før jul.

Historiene i denne boka tar oss til en verden uten stress, glorete julepapir og «Last Christmas I gave you my heart». «Julefortellinger» består av 13 fortellinger, deriblant to av min favorittforfatter, Selma Lagerlöf. «En julenatt i bjørnehiet» minner oss om at vi skal være snille mot dyrene og yte rettferdighet, og «Julerosen» er en fantastisk historie full av julemagi. «Mose-Mari» av Peter Rosegger viser at de menneskene man har gjort seg opp en mening om på forhånd, ikke nødvendigvis er slik man tror, og at hjelpen ofte kan komme fra uventet hold. Hans Aanrud er nok kjent for mange av den eldre generasjonen som har gledet seg over hans barnebøker. Hans fortellinger «Fuglefangere» og «Gjører hans stier rette» er med i denne boka.

Boka passer godt for et pusterom nå før jul - kanskje kan den også være til ettertanke.

Anbefalt av Turid Oddløkken, Folldal Bibliotek

mandag 10. desember 2012

10. desember: Englevaktene av Kristina Ohlsson

Ohlsson er en nytt bekjentskap for meg, selv om dette er hennes tredje bok. Bekjentskapet ble kriminelt gledelig.  Ohlson greier det kunststykket det er å tilføre noe nytt til kriminallitteraturen. Antihelter får en ny dimensjon. Her er det ingen forfyllede politiagenter. Det dreier seg heller mer om et «ingen er perfekt og avgjørelser du tar i beste mening kan bli helt feil». For alle har en skjebne, og alle har sitt å slite med.

En ung litteraturstudent blir funnet drept, partert og nedgravd i skogen. Hun blir identifisert som Rebecca Trolle som ble meldt savnet for tre år siden. Hun var skoleflink, sang i kirkekor, og hadde det vi betegner som sunne interesser. Rebecca skulle skrive en oppgave om en slagrammet og stum barnebokforfatter som i sin tid ble arrestert for mordet på sin mann. Hennes sønn forsvant også. Trolle var overbevist om at barnebokforfatteren ble uskyldig dømt.  Denne forfatteren dukker stadig opp i etterforskningen.
Så dukker det opp enda et lik i samme området hvor Rebecca ble begravet. Liket må ha ligget i flere ti år.  Og dette er fortsatt ikke det siste liket som dukker opp i denne saken.


Etterforsker Fredrika Bergman opplever sitt eget mareritt når navnet til hennes samboer dukker opp i etterforskningen. Og det er ikke det eneste overraskende navnet som dukker opp. Etter hvert tar etterforskningen veier hvor mørke sannheter kommer til overflaten. Eller er det så at alle sannheter virkelig dukker opp? En riktig spennende pageturner dette her.

Anbefalt av  Ellen Vibeke, Tolga bibliotek

søndag 9. desember 2012

9. desember: Agnes i senga av Heidi Linde

Det skal ikke være lett å finne den rette. Etter seks år blir 32 år gamle Agnes dumpet av samboeren sin William - han har møtt en annen. Agnes flytter midlertidig inn i en leilighet i bygården som faren hennes eier, en far som er i overkant ærlig og ikke spesielt medfølende overfor datterer:
-     Hadde du vært syvogtyve, for eksempel, ville du vært en ung og attraktiv kvinne, sier faren hennes. – Du er selvfølgelig fremdeles en relativt ung og attraktiv kvinne, men det er et men der. Et forbehold. Såpass ærlig tillater jeg meg å være.

Leiligheten tilhører egentlig sykepleierstudenten Åsa Wallander, men står ledig i seks uker. Gjennom disse seks ukene skal Agnes prøve å komme seg til hektene igjen etter bruddet med William. Det er selvfølgelig ikke til å unngå at Agnes i løpet av disse ukene oppfører seg bittelitt patetisk. Dette, i kombinasjon med hennes til tider lave moral og hang til å pynte på sannheten, gjør at denne historien byr på en rekke morsomme og pinlige situasjoner midt oppe i kjærlighetssorgen. I hvert fall for meg som leser.  Agnes har det nok ikke riktig så morsomt:


Jeg skal stå i denne sorgen! tenker Agnes, og i det samme kjenner hun hvor rørt hun blir av seg selv, av sin egen tapperhet, av hvordan hun liksom bærer alt dette, og akkurat da hun bestemmer seg for å bare gi seg hen til sorgen og tårene, merker hun at hun fryser. Det er en utrolig forstyrrende oppdagelse. Når tanken først er tenkt, er det umulig å konsentrere seg om noe annet.

Leiligheten som Agnes låner kommer med «bagasje», både i form av pappeskene med Åsa Wallanders eiendeler, og i form av… vel, jeg tror jeg vil la det være en hemmelighet.

Forfatteren bak denne tragikomiske og lettleste romanen er Kongsvingerjenta Heidi Linde, som også er kjent for romanen «Nu jävlar»  (2011) og som manusforfatter bak komedien «Schmokk» som har gått både på tv og som hørespill i radio.


Anbefalt av Anne Thoresen, Alvdal bibliotek

lørdag 8. desember 2012

8. desember: “Bare mjuke pakker under treet” av Levi Henriksen

Jula er ikke helt enkel. Alt skal være så perfekt da, og det er det jo ikke. I denne novellesamlinga møter vi folk i alle aldre og livssituasjoner, og de har temmelig forskjellig syn både på julefeiringa og julas budskap.  De fleste av dem hører på et vis til i grenda Skogli ved Kongsvinger, som de fleste av menneskene Levi Henriksen skriver om. Vi møter den forsmådde tobarnsfaren, som lengter slik etter familien sin at han går drastisk til verks julekvelden for å få være sammen med dem.  Vi treffer Håkon, gutten som har mistet faren sin og som så gjerne vil gi mamma en ny mann til jul.  Vi møter juletreselgeren og uteliggeren, legen og asylsøkeren og mange flere.

Levi Henriksen skriver så en kan se både lykka og ulykka for seg.  Han har en godhet og en forståelse for alle han skriver om, en raus holdning som også leseren kjenner en flik av når boka er omme. Dette er ei bok som har det meste - jeg både gråt og lo med hovedpersonene, og jeg kom i førjulsstemning.

Hvem boka passer for?  Alle som har jul i hjertet - eller som gjerne vil ha det....

Bent Hamer har laget film av boka, den heter “Hjem til jul”, og kom for noen år siden. Se http://p3.no/filmpolitiet/2010/10/hjem-til-jul/.


Anbefalt av Inger Marie Bergene, Rendalen bibliotek

fredag 7. desember 2012

7. desember: Mokka av Tatiana de Rosnay

Tittelen ”Mokka” – som i mokkatrøffel, mokkabønner og mokkakaffe med krem - gav meg behagelege, mjuke, lune ”krølle-seg-saman-i-sofaen-med-kakao-og-pledd-assosiasjonar”. Så viser det seg at dette er ei bok med store drama både på indre og ytre plan, spenning, liv som brått og brutalt blir snudd opp ned, hevn og svik.

Forfattaren Tatiana de Rosnay har tidlegare hatt suksess med bøkene ”Bumerang” og ”Saras nøkkel”, og fylgjer her opp med ei spennande og god bok som blir karakterisert som ein ”pageturner”.


Mokka er altså korkje sjokolade eller kaffe, men fargen på ein Mercedes som meiar ned trettenårige Malcolm i eit fotgjengerfelt i Paris. Malcolm blir livstruande skadd og ligg i koma i vekesvis, og sjåføren stikk av. Justine - mor til Malcolm er ikkje nøgd med politiet sin innsats i etterforskinga, og tek sjølv opp jakta på forbrytaren – mot sin engelske ektemann sin vilje.  Justine og ektemannen reagerer og sørger svært ulikt, og tragedien får smertefulle konsekvensar både for forholdet dei imellom og for alle relasjonar og situasjonar i liva deira. Justine sporar etterkvart opp Eva som eigar av bilen. Løysinga er ikkje så enkel som det kan sjå ut som, og med oppklaringa av udåden kjem ei ny, hjartelaus sanning for dagen.

Dette kan virke deprimerande – men det er ikkje det! Boka er spennande med godt driv og lett språk. For meg gjev det mykje å lesa om personar i andre kulturar, i andre livssituasjonar og som reagerer og handlar heilt annleis enn eg sjølv trur eg ville ha gjort. – men som eg likevel forstår.


Boka finst óg som lydbok – godt lesen av Ingrid Bergstrøm.

Anbefalt av Anne Kristin Rødal, Os bibliotek Bjørnsons minde

torsdag 6. desember 2012

6.desember : Jeg nekter av Per Petterson


Er du klar for å lese en oppvekstroman med personskildringer du sent glemmer? Da må du lese Per Pettersons roman "Jeg nekter".
 
Bokas hovedpersoner er de to bestevennene Tommy og Jim som vokser opp på det lille tettstedet Mørk, ikke så langt fra Lillestrøm, på begynnelsen av 1970-tallet. Jim bor alene med sin kristne mor og har ingen kjent far. Tommy bor sammen med en voldelig far og tre yngre søsken. Mor stikker av fra familien. Vi treffer Tommy og Jim i ulike faser av livene deres, i nåtid (2006) og  tilbake til 1962.
 
I bokas åpningsscene møtes Tommy og Jim tilfeldig en tidlig morgen på brua over til Ulvøya i Oslo. De har ikke sett hverandre på trettifem år. Jim står på brua og fisker, med utslitt jakke, frynsete nerver og på randen av forfall, mens Tommy har slått seg opp og kommer kjørende i sin nye Mercedes. Hvordan gikk det til at rollene ble snudd? Hva skjedde egentlig den gang den ene fikk for seg at et vennskap måtte fortjenes?
 
Tommy og Jim var en gang uatskillelige bestekamerater, og under oppveksten var det ingen av dem som ville trodd at deres veier skulle skilles. Men så går det med dem som så mange andre barndomsvenner. De voksne gjør sine valg, det skjer uforutsette ting og det tette vennskapsbåndet brytes.
 
Per Pettersons skildring av Tommy og hans tre søsken og deres opplevelser av svik, vold og foreldreløshet  er hjerteskjærende og mesterlig fortalt. Han skaper personer du ikke klarer å riste av deg!  Per Petterson ble nylig tildelt Bokhandlerprisen for boka.
 
"Jeg nekter" er ikke en sentimental bok, det er en bok med humoristiske glimt som forteller at så lenge det er liv er det håp.   Bare MÅ leses!

Anbefalt av Tone T. Stræte, Tynset bibliotek

onsdag 5. desember 2012

5. desember: Mørketid av Michelle Paver

Dette var den nestbeste boka jeg leste i 2011 (Den beste var «Miss Peregrines home for peculiar children»). Jeg leste, eller rettere sagt slukte den, en helg i februar i 2011. Jeg er glad jeg oppdaget den på akkurat det tidspunktet – dette er nemlig ei bok som gjør seg best når det er mørkt ute og en kan fyre i peisen. Med andre ord, en bok som gir litt frysninger på ryggen.

Handlingen utspiller seg på Spitsbergen, på et fiktivt sted ved navn Gruhuken. Tidspunktet er 1937, noe som gjorde meg ekstra fornøyd. Historien ville ikke vært det samme med nåtidens tekniske dingser til hjelp. En britisk ekspedisjon drar til Gruhuken for å overvintre. De får mange råd på veien dit om å holde seg unna, men til Gruhuken skal de. For å gjøre en lang historie kort: grunnet diverse årsaker som sykdom så blir historiens hovedperson etterlatt alene i hytta sammen med trekkhundene for noen uker. Dette er midt i mørketida, og som en kan tenke seg så går dette på sinnet løs. Det hjelper heller ikke at det faktisk foregår mystiske ting der, nettopp av den typen de ble advart om på forhånd. Ensomheten er i alle fall ikke sunn for vår venn, det kan jeg si.Jeg vet ikke riktig hvor mye jeg vil si – vil ikke røpe for mye. Men for de som liker “De dødes tjern”, så anbefaler jeg denne. Jeg synes at bøker som viser hvor mørkt sinnet til mennesker kan være er vel så skumle som de som er fulle av spøkelser, mord, vampyrer og blod (slike bøker leser jeg nemlig ikke så ofte).

Det som er ekstra imponerende er at boka aldri blir kjedelig , selv om den foregår med et svært begrenset persongalleri og på et begrenset område.

Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=6oSOUtk1tdA
Anbefalt av Turid Oddløkken, Folldal Bibliotek

tirsdag 4. desember 2012

4. desember: Anrop fra en engel av Guillaume Musso

Musso er en forfatter som har seilt inn i leserskaren med overraskende og finurlige plott. Etter å ha lest «Etterpå» og «Papirpiken» ,som begge innfridde en kresen litterær smak, må jeg bare innrømme at forventningene til denne boka var skyhøy. Jeg fikk litt panikk over tittelen, men etter å ha lest boka, er jeg overbevist om at det finnes engler – det vil si levende menneske-engler av kjøtt og blod.

Jonathan, en tidligere internasjonalt kjent mesterkokk. Han er nå en stresset, skilt ettbarnsfar, som skal fly hjem til San Francisco. På flyplassen, dulter han bort Madeleine. Hun har tidligere jobbet i politiet, men er nå blomsterhandler på vei til Paris. Begge mister mobiltelefonene, bare for å oppdage, når de er vel hjemme i henholdsvis San Fransisco og Paris, at de har forvekslet telefonene.
De blir enige om avleveringsmetode, men ulike ting gjør at det trekker i langdrag.
På hver sin side av kloden blir de nysgjerrig på den andres telefon og begge lar nysgjerrighet – og moral- fare og utforsker hverandres telefoner.
Det kommer som et sjokk for dem da de etter hvert forstår at de er knyttet sammen via den unge Alice. Den forsvunne piken som Madeleine nesten ofret sitt liv for å finne, og som Jonathan faktisk traff.
Til å begynne med synes jeg boka er veldig overfladisk og minnet om en typisk amerikansk film. Men så steg spenningskurven bratt oppover og historien ble som den beste kriminalfortelling.

Anbefalt av Ellen Vibeke, Tolga bibliotek

mandag 3. desember 2012

3. desember: Kraften av én av Bryce Courtenay


Boken er skrevet av, i følge Juritzen forlag, Australias mestselgende forfatter, men jeg må være så ærlig å si at jeg ikke hadde hørt om ham før jeg leste boka. Etter å ha lest boka skjønner jeg hvorfor den mannen selger bøker. I et par uker i høst lå jeg på 4-5 timer søvn, noe som er litt i minste laget for en familiemann med to barn og full jobb. Men det var det verdt.

Boken handler om gutten Peter. Handlingen er lagt til Sør-Afrika på 30-,40- og 50 tallet. Som femåring blir han sendt på kostskole. Peter har engelsk avstamning, mens de fleste andre ved skolen er boere. Dette skaper problemer for Peter som får en tøff skolehverdag. Boerkrigene ligger fremdeles friskt i minnet. Peter som etter hvert velger å kalle seg Peekay, er god i alt han driver med, hans store mål i livet er å bli verdensmester i weltervekt boksing. Og skal jeg finne noe negativt å sette fingeren på, må det være at hovedpersonen er vel engleaktig. Boksedrømmen blir til når han ser en bokser, som klarer å slå en som er mye større enn seg. Det gir Peekay troen på at det er håp også for han som er så liten og sped.

Boken er blant annet sammenlignet med «Shantaram» av Gregory David Roberts. Det i seg selv er god nok grunn til å lese boken. De som ikke har lest Shantaram, anbefales også å lese denne!
Torstein Aasbrenn, Alvdal bibliotek

søndag 2. desember 2012

2. desember: Finne deg der inne og hente deg ut av Lina Undrum Mariussen


Dikt i julestria? Absolutt ikke, tenker du kanskje. Jo, nettopp da, sier jeg. Et dikt er nettopp det du har tid til mellom julekortskriving og pepperkakebaking. Og Lina Undrum Mariussens vesle bok rommer dikt som passer godt med julas budskap om kjærlighet, omsorg og familifellesskap.

Men her er det ikke mye juleidyll, altså! Her er det beinhard virkelighet med ei søster i hovedrollen som har en langvarig og invalidiserende sjukdom. Denne sjukdommen påvirker hele familien og forholdet mellom familiemedlemmene. Dette skriver forfatteren om på en usentimental, men likevel gripende måte. Det er mye av både sårhet og ømhet i diktene, og bildene som brukes har en friskhet over seg som både gleder og overrasker.

Boka er Lina Undrum Mariussens debutbok, og hun fikk vel fortjent Tarjei Vesaas debutantpris for den i fjor. Lina er østerdøl, nærmere bestemt fra Bjølsetgrenda i Elverum, så det er enda en grunn til å lese boka hennes!

Se Oktober forlags presentasjon av boka
Inger Marie Bergene, Rendalen bibliotek

lørdag 1. desember 2012

1. desember: Julebrevpikene av Karin Bjørset Persen


Er du en av dem som skriver utførlige julebrev til slekt og venner? Faller du for fristelsen til å pynte på hendelsene fra året som har gått, slik at både du og dine framstår som vellykkede, veltrente og lykkelige? Da kan du ha godt av å lese Karin Bjørset Persens festlige roman “Julebrevpikene”!

Fem damer i Finnmark er lei av å bli servert den redigerte virkeligheten på Twitter, facebook og altså i julebrev. Det topper seg når jordnære Magnhild får et førjulsbrev fra sin perfekte søster Magdalena, som bor sørpå med sin betydningsfulle ektemann og Synnøve Solbakken-kloninger av noen døtre. Hun deler brevet med venninnene sine, og de bestemmer seg for at nok er nok: “Vi holder hverandre nede gjennom å innbille hverandre at vi er så kvalmende perfekte”, skriver damene i et leserinnlegg i lokalavisa, og de følger opp med å skrive sine egne, ærlige julebrev. Etter hvert som brevene kommer på trykk, tar farsotten av, og avisa dynges ned av lesernes ærlige julebrev. Dagbladet og VG fanger opp saken, og plutselig sitter Julebrevpikene i God morgen Norges studio. Den lille hjembygda Bjørkvik settes på kartet, og damene blir rikskjendiser for en kort stund. Støtten de får er både rørende og overveldende, og de har nærmest satt i gang en folkeaksjon for ærlige julebrev.

På hjemmebane går dagene fort mot jul, og Magnhild gruer seg til Magdalena og familien skal komme på juleferie. Konfrontasjonen mellom søstrene blir et vendepunkt, og etter en heidundrende fest på lokalet, ordner ting seg til det beste for de fleste i bygda.

Dette kan trygt kalles en feelgood-roman. Her er det mye tull og tøys, selvironi og friske kommentarer. Finnmark er en fin ramme rundt handlingen, selv om dette kunne forgått nesten hvor som helst i utkant-Norge, kanskje til og med i Nord-Østerdalen? Forfatteren skriver godt, det er muntert og lett å lese. Budskapet er imidlertid ikke tull: Ikke vær så redd for å være ærlig, våg å vise fram dine bekymringer og svakheter. Likevel er det viktig å ha et filter, for som Julebrevpikene sier: ”Ærlighet med kjærlighet!”

Anbefalt av Sigrun Selboe, Os bibliotek - Bjørnsons minde