fredag 3. desember 2010

Kjør av Helene Guåker


Helene Guåker, er debutant i 2010. Hun kom i mars ut med boka: Kjør.

Først en liten presentasjon av Helene. Hun er 27 år og fra Ringsaker eller rettere sagt fra Nes, bosatt i Oslo. Hun forteller i et intervju om hvorfor hun ble forfatter: – Det var først da jeg ble anklaga for juks på ei novelle i første klasse på videregående at jeg tenkte f... heller, jeg skal jammen meg vise kjerringa (læreren) og lage roman av denne novella. Dette var noe jeg jobba med mer eller mindre de neste åra, og jeg kom inn på forfatterstudiet med det jeg hadde utarbeida. Det å komme inn på studiet gjorde at jeg endelig turte å si høyt at jeg ville bli forfatter. På forfatterstudiet oppsto romanen jeg debuterer med nå i mars.”

I Bokprogrammet på NRK ble forfatteren intervjuet, og hun fortalte om boka, og jeg tenkte da at dette er ikke bok for meg ettersom den handlet om bil og bilkjøring. Men samtidig var jeg nysgjerrig på boka fordi den handlet om et miljø som var helt ukjent for meg og den ble også trukket fram som en moderne bygderoman.

Boka starter med at hovedpersonen Marianne ligger på sjukehuset etter at hun har vært ute for en alvorlig bilulykke. Så får vi vite at det var ikke en hvilken som helst bil hun kræsjet. Det var bilen hun hadde drømt om siden hun var 7 år. Da farens tremenning kom til gards i denne bilen en Chevelle, som jeg etter søk på nettet ble forklart er en type Chevrolet, forelsket hun seg i denne bilen og fikk etter hvert være med på bilstevner og oppleve miljøet. Da hun ble 18 år fikk hun kjøpe bilen.

Der satt jeg plutselig, fasinert av denne Marianne med bildilla. Da jeg la fra meg boka hadde jeg fått en helt annen forståelse for dette med bil og kjøring.
Boka handler om Marianne og hennes vei fram til midt i tjueåra. Med foreldre som forsto lite av datterens interesse for mekking og kjøretøyer. Hun blir bilmekaniker. Sjøl i dag er ikke det en vanlig jobb blant jenter. Vi får være med henne på opp- og nedturer på forelskelsen og kjærlighetens kronglete vei. Og hun skriver på et språk som vi kjenner oss igjen i, hun bruker dialekten sin med ord som åffer, sku og åssen.

Historien, språket og personskildringene gjorde sitt til at jeg leste boka med en god følelse. Nå venter jeg spente på neste bok fra forfatteren. Jeg har nettopp lest på hennes blogg at hun jobber med en ny bok som har fått en foreløpig tittel: Annifrid og Maria. Den skal jeg lese!

Les boka ”Kjør”, å ha noen opplevelsesrike timer sammen med hovedpersonen Marianne.

Anmeldt av Britt på Alvdal bibliotek

Er boka inne på biblioteket: Tynset / Alvdal

Valhall: den samlede sagaen av Peter Madsen


Valhall er en tegneserie som gjenforteller mytene fra den norrøne mytologien. Historiene er nå kommet i en serie på fem bøker, som heter den samlede sagaen, og som inneholder alle historiene fra de femten bindene i Valhall serien. Tegningene er flotte og historiene har en god dose humor, noe som gjør de gamle mytene enda mer spennende å lese. I første bind får vi et gjensyn med ”Ulven er løs”, ”Tors brudeferd” og ”Odins veddemål”.

I samtlige av bøkene finner vi masse ekstramateriale som for eksempel bonustegneserier, alternative forsider, plakater og ikke minst skisser. I tillegg til alt dette finner vi tekstene til de opprinnelige mytene, spennende!

Alvdal og Tynset bibliotek har alle fem bindene, så det er bare å løpe å låne når du trenger en avkobling fra julestria.

Torstein, Alvdal bibliotek

Er boka inne på biblioteket: Tynset / Alvdal

Innfødte skrik av Håvard Rem


De fleste musikkinteresserte i min alder - ikke 30 riktig ennå - tenkte vel ikke på Norge som noen stor musikknasjon før det nye årtusenet kom og brakte med seg et A-lag uten sidestykke av artister. Jeg tenker på Kaizers, Röyksopp, Marit Larsen, megaprodusentene i Stargate og så videre, artister som gjorde frasen "bra til å være norsk" fullstendig irrelevant. Men trekker vi blikket vekk fra mainstreamen hadde Norge i over tjue år allerede vært en internasjonalt beryktet og bejublet musikknasjon innen en bestemt sjanger - svartmetallen. Rems bok er en av de første om emnet rettet mot folk som står utenfor miljøet, som jo er de aller fleste av oss. Vi har vel alle hørt om Burzum, men hvor mange av oss har faktisk hørt på musikken - eller noe ønske om å høre den i det hele tatt?

Innfødte skrik er en morsom bok å lese. Rem bruker fanzines og musikkmagasiner fra gullalderen på nittitallet i tillegg til de mer tabloide oppslagene i media, han snakker med utøverne og ildsjelene, han snakker med fans fra hele verden (inkludert et minneverdig besøk til en musikkbutikk viet norsk svartmetall i Beijing). Alt hva man vagt forbinder med svartmetallen - satanisme, greven, etc - blir grundig diskutert og belyst. Rem er ikke en objektiv forteller. Han er ikke en del av miljøet men har tydeligvis gjort en stor innsats for å prøve å forstå tåkeskogen av forskjellige undersjangere som metallmiljøet opererer med, og for å forstå selve musikken og hva den betyr for utøverne og fansen. Da boken kom ut ble Rem beskyldt for synsing, og kanskje han til tider trekker narrativer og skaper mytologier der det ikke er så veldig mye grunnlag for det. Men i min mening gir dette boken et driv, og røde tråder det er lette å følge og lov å være uenig med.

Jeg synes Innfødte skrik en underholdende, velskrevet, grundig og spennende bok om det kanskje viktigste kapittelet i norsk musikkhistorie. Men jeg har fremdeles ikke lyst til å høre på Burzum.

Elin, skolebibliotekar i Alvdal

Er boka inne på biblioteket: Tynset / Alvdal