torsdag 30. mars 2017

Fragmentert og velskrevet


Naturlig roman av Georgi Gospodinov.
Bokvennen 2011.
Gjendiktet av Rune og Yordanka Bruteig. (Første gang utgitt i Bulgaria i 1999) 


Mitt første møte med bulgarsk litteratur.
Skeptisk? Ja
Positivt overrasket? JA!

Den er litt krevende, men knakende godt skrevet, med mange rare, uventede og gode poeng. 

I begynnelsen er det litt forvirrende, siden det opptrer tre mennesker ved navn Georgi Gospodinov. Det er forfatteren selv. I selve teksten er det uteliggeren i den gamle kurvgyngestolen og redaktøren. Om dette er en, to eller tre forskjellige personer og hvem av dem som er den egentlige forfatteren av denne tekstsamlingen, er helt opp til leseren å avgjøre. Men etter at redaktøren har forfalsket uteliggerens underskrift og begynner å trykke bokens tekster, blir han borte fra fortellingen.

I tittelen står det roman, men det er vanskelig å definere denne boken verken som en roman eller en novellesamling.
Bokens jegs egne definisjoner:
“Faktum er at notatene mine er blitt stadig kortere og mer kaotiske. Jeg begynte med dem fordi jeg ville skrive en roman. La gå, nå blir det i sannhet en fasettroman.” og “Ingen har noen gang utgitt en bok med formålsløse samtaler. En bok om bagateller, om fluer, ja om deg selv, kan du godt si.”

Denne fasettromanen er en liten bok der temaene omhandler alt fra toalettgraffitidiskusjoner til fluenes avhengighet av mennesker. Mens det tilbakevennende temaet er Gospodinovs skilsmisse fra sin gravide kone (med en annen mann) og føre dette ekteskap. “Når ekteskapet er forbi og det felles middagsserviset er stykket opp, gjenstår enda en siste fordeling, nemlig parets venner.”

Boken gir også et innblikk av det å bo i Sofia, bak jernteppet, på 90-tallet. Ikke et dypdykk, men små drypp som gir tydelige bilder fra en verden som for de fleste av oss er helt ukjent.
 
Morsom, rar, underfundig og lett å lese.

 
Anbefalt av Yngvill Sandnes, Alvdal bibliotek.
 

torsdag 23. mars 2017

Pingvin i særklasse

Min venn pingvinen: en sann historie av Tom Michell
Aschehoug, 2016


Hva vet du om pingviner? Er det klumpete vesener som står og kakler og glor på i Antarktis? Så feil kan man ta.

I 1975 reiser engelske Tom Michell til Argentina hvor han skal arbeide som lærer på en kostskole for gutter. I tillegg er målet hans å reise rundt i Sør-Amerika. Eller gå veier tråkket av få, som han selv uttrykker det.  På den veien traff han en usedvanlig pingvin.
Under en av sine reiser kommer han over en mengde med døde pingviner som ligger i et oljeflak. Men midt i alt det svarte ser han en bevegelse. En av pingvinene lever. Michell klarer utrolig nok å redde pingvinen. Han klarer å rengjøre den, og så tar han pingvinen med tilbake til skolen. Deretter må han finne ut hvordan pingvinen skal leve. Det gjelder både mat, renslighet og omgivelser. 

Michell vinner pingvinens tillit og gir han navnet Juan Salvador. Frem vokser det et uvanlig vennskap, ikke bare mellom Michell og Juan Salvador, men pingvinen blir en maskot blant både elever og personale.
For pingvinen blir en ivrig tilskuer på sidelinja på rugbykamper. Han blir den som elever – og lærere- letter sitt hjerte til. Pingvinen er en god lytter, med et intelligent blikk, må vite.
Samtidig er det turbulente forhold både politisk og økonomisk i Argentina. Med dette som bakteppe, vokser det fram en reflektert fortelling til ettertanke om ikke bare politikk og miljøvern, men i aller høyeste grad om vennskap. Boken er omtalt som både, varm, unik, magisk og hjertevarm. Og husk, hele fortellingen er helt sann.
Anbefalt av Ellen Vibeke Solli Nygjelten, Tolga bibliotek

torsdag 16. mars 2017

Egalias gale verden

Egalias døtre av Gerd Brantenberg.
Pax forlag, 1977


Med kvinnedagen vel overstått har jeg lyst til å slå et slag for klassikeren Egalias døtre.

Det er ikke lett å være mann i fantasilandet Egalia for her er det kvinnene som hersker. Mennene er husfedre, de føner skjegget og steller hjem og barn mens de handlekraftige damene er ute i jobb. Mange jobber som sjøkvinner, de har tatoveringer av vakre mannfolk oppover armene, skipene har guttenavn og selvfølgelig mannlige gallionsfigurer.

Jeg er verken mannehater eller kvinneforkjemper, men må innrømme at boka er både tankevekkende og herlig befriende, for i Egalia er mye snudd på hodet. Uttrykk som «dam» i stedet for «man» blir konsekvent brukt, ellers florerer det med uttrykk som «å kvinne seg opp», «i kvinns minne», «frue min hatt» og «25-damsorkester».
Boka kan være i overkant våsete og sexfiksert, men det har seg slik at damene i Egalia har sine behov som gjør at de unge guttene må være svært forsiktige. De kan ikke gå ut alene etter mørkets frembrudd, for i buskene lurer det både overfallskvinner og grisedamer, og de opptrer gjerne i gjenger.

Jeg kan røpe at mennene til slutt blir lei av undertrykkingen, og det ender med manneopprør i landet.

En annerledes og humoristiske roman jeg ønsker å anbefale til både kvinner og menn.

Romanen finnes også som lydbok

Anbefalt av Oddveig Kværnes Bakkom, Rendalen bibliotek.


torsdag 9. mars 2017

Norsk krimserie verdt å lese

Tittel: Henning Juul-serien
Skinndød (2010), Fantomsmerte (2011), Blodtåke (2013), Våpenskjold (2014), Banesår (2015)
Forfatter: Thomas Enger
Forlag: Gyldendal

År: 2010-2015

Thomas Enger avsluttet den fem bøker lange serien om Henning Juul for to år siden og undertegnede har siden da hatt et håp om at forfatteren skal ta pennen fatt igjen og gi oss nye fengende krimbøker. Heldigvis ryktes det om et nytt prosjekt fra Enger, der boka "Killerinstinkt" skal utgis til høsten. Det gir alle som er glad i en god historie og ikke minst norsk krim masse tid til å lese hele Henning Juul-serien først, om man ikke har gjort det tidligere.

Fortellingen om journalisten Henning Juul begynner etter en hendelse som skal prege alle bøkene i serien – Juuls leilighet har brent ned og han mistet sin lille sønn Jonas i brannen. Jakten på hvem som startet brannen som førte til sønnens død skal følge som en rød tråd gjennom alle fem bøkene, og løsningen blir naturligvis ikke gitt før i femte og siste bok. I tillegg til hovedpersonens personlige agenda, har hver enkelt bok i serien sin egen handling som er vel så spennende – selv om det er det underliggende mysteriet som drar deg videre inn i neste bok for å komme stadig nærmere en avsløring. 


Kvaliteten på hver av de fem bøkene varierer litt, men alt i alt er dette en krimserie vel verdt å lese. På grunn av subplottet som rusler og går i hver enkelt bok, bør man lese dem i utgitt rekkefølge om man ikke vil gå glipp av noe. Foreløpig har serien blitt solgt til 26 land og i følge forfatterens hjemmeside skal tv-serien «Skinndød», basert på første bok om Henning Juul, lanseres på TV3 i løpet av 2017. Da sier man som alltid – les boka først!

Anbefalt av Mari Aas
Holtålen folkebibliotek

torsdag 2. mars 2017

En skremmende aktuell historie


BIENES HISTORIE av Maja Lunde
Aschehoug 2015

Dette er en fortelling som spenner over 250 år, men den er dessverre skremmende aktuell i dag. Historien fortelles vekselvis av tre forskjellige hovedpersoner som lever sine liv i helt forskjellige tidsepoker og forskjellige steder i verden. Likevel har de en ting felles, - biene spiller en viktig rolle i livene deres.
William er biolog og frøhandler i England i 1850-årene. Familien sliter økonomisk, og han har depresjoner og dårlig selvbilde. Han sliter med forholdet til barna, og føler at han ikke har noen respekt og anseelse noe sted. Dette skal han rette på ved å bygge en helt ny type bikube. Den skal gjøre bihold lettere og mer lønnsomt, - og i tillegg bringe heder og ære over ham selv og familien. Men skuffelsene står i kø…
George driver birøkt på landsbygda i USA rundt år 2000. Han arbeider iherdig sent og tidlig, og elsker biene sine. Han sverger til velprøvde metoder, og bygger bikubene sine selv av tre, men nye tider og mekanisering truer lønnsomheten. Hans store håp er at sønnen skal komme hjem fra studier og overta og redde bifarmen. Men så begynner biene å forsvinne, - ikke bare hos George, og ikke bare i USA…
I et fremtidig Kina, etter at naturens balanse har kollapset, møter vi Tao. Overbefolkning, anarki, matmangel og diktatur råder i landet. På grunn av ekstrem matmangel tvinges de av det strenge regimet til å jobbe lange dager for liten lønn med å håndpollinere frukttrær og matplanter. Alle bier og andre insekter er for lengst forsvunnet. Under en picnic på den årlige fridagen forsvinner den lille sønnen fra Tao og faren, og da de finner ham igjen er han livstruende syk. Hva som feiler ham er et mysterium, selv for de beste leger…

William, George og Tao forteller sine historier fra hver sin tid og hvert sitt sted med menneskelighet og varme. De er «små» mennesker som kjemper for tilværelsen og for sine nærmeste, mot systemer og overmakt. Nærhet til, og avhengighet av, naturen og miljøet står sentralt i alle historiene. Tre sterke historier, - til ettertanke.

Anbefalt av Svanhild Sommer, Røros Folkebibliotek

torsdag 23. februar 2017

Vondt og vakkert fra Ferrante

Tittel: Svikne dagar
Forfatter: Elena Ferrante
Forlag: Samlaget
År: 2017


De som slukte Napoli-kvartetten av forfatteren bak pseudonymet Elena Ferrante, kan glede seg over at en ny bok nå er tilgjengelig for norske lesere.

Skjønt, det er lite å glede seg over ved erfaringene hovedpersonen Olga gjør seg i denne romanen. Hun og Mario har vært gift i en årrekke og bor sammen med barna Gianni og Ilaria, samt schæferen Otto, i en leilighet i Torino – inntil Mario en dag kunngjør at han forlater familien. Olga prøver å rasjonalisere sjokket; visst har de hatt små kriser i ekteskapet tidligere, dette går helt sikkert over, og Mario vil komme tilbake.

Når det imidlertid blir klart at Mario har funnet en annen, og at relasjonen har vart noen år allerede, slår det grunnleggende ved dette sviket beina under Olga. Raseri, sorg og en desperat søken etter mening fyller med ett tilværelsen, og hun klarer verken å ta hånd om barna, leiligheten eller seg selv, og langt mindre hunden – til det hele kulminerer i tidenes svarteste døgn.

Svikne dagar kom ut på italiensk i 2002, og er Ferrantes andre utgivelse – men altså den femte på norsk. Stilen er karakteristisk; forfatteren skriver frem enkeltskjebner på uhyre kraftfullt vis, og boka har enkelte sekvenser som gjør direkte vondt å lese. Språket er ispedd til dels ublu formuleringer, et virkemiddel som understøtter romanens rå realisme og smerten den beskriver. Som ved Ferrantes tidligere utgivelser på Samlaget, har oversetter Kristin Sørsdal iført romanen en glitrende, nynorsk språkdrakt. Det er ikke ofte man kan si dette, men likevel: Les, lid og nyt!


Iren Holte, Os bibliotek Bjørnsons Minde